I dag!

I dag får vi hilse litt på kong Vinter…ikke av det hvite enda, men det er kaldt i alle fall nå på morgenen. Nå om litt skal Anne og jeg til byen for å møte damegjengen på Tulla Fisher. Alltid like koselig det. Livet kan ikke bare være burde burde. Litt trivsel må til hver dag. Så i ettermiddag kommer onsdagsbarna på middag og da har jo storparten av denne dagen gått.

Nå om dagen er spenningen knyttet til statsbudsjettet. Det er litt merkelig at de to partiene i sammarbeidsavtalen som ikke er med i regjeringen skal ha så mye å si. Det er en vrien oppgave å måtte være avhengig av andre for å få flertall på stortinget.  Nå har jeg jo et annet politsisk ståsted og er kunne gjerne skiftet ut regjeringen, men flertalet av det norske folk ville jo dette. Nå er jeg jo ikke uenig i Venstres miljøpolitikk og et par andre ting, men ellers er det mye rart etter det jeg kan forstå. Det ville jo vært litt rart om man endte opp med masse Kristelig Folkeparti og Ventrepolitikk og lite av Høyre og Fremskrittspartiets. 

 

Ikke sant?

I går måtte jeg rekke opp et langt stykke på julegavegenseren. Jeg som ikke er særlig bevandret i mønsterstrikk hadde mest lyst til å late som jeg ikke hadde sett feilen, det hadde nok vært greit i første omgang, men ikke i lengden. Nå må jeg prøve meg igjen så får jeg bare følge bedre med neste gang. 

I natt sov jeg dårlig..vet ikke om det var frustrasjonen fra genseren eller noe annet, men som sagt Oe Lukkeøye ville ikke komme. Jeg snudde meg den veien..det ble ikke bra…så jeg snudde meg andre veien..men det var heller ikke godt…og slik gikk noen timer. Jeg hadde ikke sovet lenge da vekkeklokken ringte, da var både Ole Lukkeøye og flere av hans familie til stede og ingen side var vond å ligge på. 

Nå skal jeg bare fikse litt å så dra på møte i «transporten». Når jeg kommer hjem skal jeg ta frem genseren og se om jeg ikke kan få det til…..så da så….

 

 

Levende lys i dag!

Etter som det var Allhelgenes dag i går måtte vi jo dra på kirkegården med krans og lys. Nå har jeg mormor, morfra og min kjære onkel på en kirkegård og mamma og pappa på en annen, men vi delte på kaka slik at min søster dro på en og vi på den andre. Da vi kom dit møtte vi niese Kristin, hennes datter og bonusdatter som også var ute i samme ærend. 

Det er noe nesten litt nifst med kirkegården full av lys i mørket, men mest stemningsfult og fint. Man ser vel litt forskjellig på dette, men for meg er det viktig at det er fint og pyntet. Det viser respekt og kjærlighet og i går på kirkegården var det mye av det. Nå kjenner jeg også dem som bare ikke orker kirkegårder..det betyr ikke at de bryr seg mindre, men at de bryr seg på en annen måte. Jeg tenker ofte på en venninde av meg som var blitt tidlig enke. Hun aktet ikke kirkegården og måtte sende datteren for å pynte mannens grav. Nå ligger hun der selv også ettersom hun også døde tragisk alt for ung. Det greier jeg ikke alltid å la være å tenke på. 

Den store mørke kirkegården ved Havstein skinte av levende lys i går ettermiddag. Selv synes jeg det er vakkert. 

I dag tenkte jeg å være flink husmor. Ikke alltid det er slik, men nå skal leiligheten rundvaskes. Jeg greier ikke mye av gangen, men i løpet av denne måneden skal jeg være ferdig. Så har jeg adventstiden ledig til hyggelige oppgaver. Det er i alle fall planen så får vi se om flittigheten henger fast en stund. 

Uff da…

Da vi var på tur i går kom vi midt opp i en stygg ulykke. En mann i åttiårene hadde blitt nedkjørt i en fotgjengerfelt. Da vi kom gående hadde det akkurat skjedd og noen hadde ringt etter ambulanse og politi. Jeg er av dem som ikke tåler å høre en sirene uten å få en ekkel følelse. Jeg tenker med en gang på mine nærmeste, men egentlig er det jo like ille uansett hvem det er. Nå stod førereren av den bilen som hadde kjørt på fotgjengere også der…en godt voksen mann som nok heller ikke har det særlig godt i dag. Et ungt par som hadde sett hele greien fortalte at mannen hadde flydd over panseret på bilen og landet ti meter unna. Mannen er kjørt på sykehus og jeg vet ikke mere enn at han var i live da de kjørte fra stedet. 

En av mine største bekymringer i livet er nettopp dette..å skulle være årsaken til en slik ulykke, det skal jo ikke annet til en en liten uoppmerksomhet. Skadepotensiale er stort og den mest oppmerkomme sjåfør har antagelig små øyeblikk av uoppmerksomhet.

Så i dag er kaffen i koppen like god som ellers, ut av høytaleren kommer guddommelig musikk av de tre tenorer. Det er søndag og ingen bare må dag, men jeg tenkte rydde litt i smykkene mine. Kanskje finne en noe bedre måte og oppbevare enn å putte alt i en skuff hulter til bulter. Så i ettermiddag kommer Anne på kaffebesøk. Koselig.

Det er lørdag….

Så er det lørdag igjen og gud bedre som dagene flyr avgårde. Skulle gjerne hatt en lang liste med ting som var gjort, men det har jeg ikke, mesteparten av tiden blir soset bort til ingen nytte. Jeg strikker da…telemarkgenseren jeg holder på med vokser sakte og sikkert i takt med smertene i håndledd og skulder. Heldigvis er det ikke verre enn at når jeg har lagt håndarbeidet til hvile en stund går det over og jeg kan ta litt til. Håpet er at den skal være ferdig i god tid før jul slik at jeg rekker litt annet dill dall også. 

I løpet av helgen tenkte jeg å sy ferdig dukkesengetøyet til voggen, sier jeg det litt bestemt til meg selv så blir det gjort også. Jeg liker ikke å ha arbeidsoppgaver hengende over meg. Men jeg må også ut å kjøpe mere garn også. 

Jeg har hatt en liten ambisjon om å komme meg mere ut på tur, det vil si en litt skikkelig tur hver dag. Enn så lenge har det gått fint…kjærringa trer på seg varme tøy, tar hunden under armen ned trappen, pensjonisten på slep og så ut i Guds frie natur. Nabolaget gåes på kryss og tvers..nok til at til og med Pontus ser med en gang om noe har forandret seg og knurrer advarende. Her skal ingen ting flyttes på…….så da så…..