Alltid noe å se frem til…..

Jeg har prøvd, men det er vanskelig for meg å like vinteren. Nå har den sine oppturer og jeg prøver å fortrenge kulden, glatten, snøen, masse klær og heller tenke på varmen når du kommer inn, adventstid og levende lys, men den balansen kan være vanskelig noen ganger. 

Nå er det alltid positive ting på kalenderen…i går var min svigerinne Wenche på kort tur oppover fra Asker der de bor, så møttes vi til lunsj sammen med min andre svigerinne Heidi, søster Gerd, niesene Kristin, Andrea og Anne. Nå i dag skal Anne og jeg på byens nye kjøpesenter Lade Arena og så i kveld er vi invitert i 50-årsdag til søster Tone.

Pensjonisten har vært på utlån hos Anne i to dager. Hun har kjøpt seg masse arbeid i form av flatpakker som nå har blitt til skjenk og vitrineskap. Kunne jo ha tatt dette sev, men jeg tror i denne setteingen foretrekker hun Jarle som er flatpakkemester mange år på rad. Jarle er alltid villig til å hjelpe, det er en av de tingene jeg elsker han for. Han villighet til å se folk rundt seg og gå en ekstra mil når det er nødvendig. 

 

Det er kaldt…..

Vinteren har prøvd å få komme til et par tre ganger nå, men den får det liksom ikke helt til. Nå har vi hatt noen dager med minusgrader og jeg ser ute at det er bra med is å skrape av bilvinduene utenfor her. Jeg hører aldri på værmedlingen så jeg vet ikke helt hvordan det er tenkt utover nå, men enn så lenge er det bare å kle kulden ut som best man kan. 

Da jeg var barn laget vi spå og spådde hverandre med. Man måtte velge farge, så et tall og så kom man til der hvor spåen fortate hvem vi var. I går laget ungene og jeg spå og da tre stykker hadde fått hver sin ble vi spådd av alle tre på en gang. Jeg ble konge, slem og Batmann og ungene var akkurat like ivrig som vi var for alt for mange år siden. Man kan ha mye glede av enkle ting, spesielt dte man kan lage selv. 

 

 

Lille meg selv om jeg er ganske stor….

Hei sann..er det ikke koselig nå om dagen. Jeg tenker ikke jul eller advent før 1. desember, men likevel man kan da tyvstarte litt med vasking og slike ting. For min del er alt greit så lenge jeg slipper å ha ansvar for alt for mye. Jeg vegrer meg for alt slik nå om dagen, orker ikke for mye av den sorten, vil bare være lille meg som gjør litt av det jeg må, men mest av det jeg vil. 

Det ble både flatbrød og mørlefse i går, det er slik kosearbeid vi gjør sammen. Da setter vi på litt fin musikk og setter i gang. Pensjonisten er fin å abeide sammen med. Praten går mens haugen av flatbrød og lefser sakte, men sikkert vokser i passe hauger. 

I dag skal jeg ut på shopping, må ha litt sylteflesk og en ny lampe. Det er mørkt om kvelden og litt lite lys og sylteflekset er vanskeligere å få tak i nærmere julen. Før i tiden kokte vi sylte av grisehodet, emn Gud vet hvor grisehodene blir av nå om dagen. Jeg vet i alle fall ingen plass man kan få kjøpt i alle fall. Nå lager jeg sylte slik min gode svigermor gjorde og synes det er greit det også. 

Ja, ja,men sa han så sa han ikke noe mere den dagen.

Her i trønderhovedstaden går livet sitt vante gang. Pensjonisten og jeg har fult opp med gjøremål. Ettersom Linda og Odd er i syden har han  tilbudt seg å være vikar på kveldsturene. Nå om dagen vaskes det rundt, skal være ferdig i løpet av denne måneden, slik at vi kan ha bare de koselige tingene igjen til adventstden. Det er litt merkelig med den tiden jo mere det er av den jo mindre tid har man.

I dag skal vi bake flatbrød og tykklefser. Det er en koseoppgave, mye moroere enn den forbaskade vaskingen. Jeg liker å lage ting. Det å se haugene med bakverk vokse det gir meg en tilfredstillelse jeg aldri ville kjenne med kjøpebakst. Nå har jeg tid til slike ting og da koser jeg meg. 

Her er stille og rolig utenfor, de som er i jobb er dratt for lenge siden og de andre er ikke kommet ut enda. Bølla og jeg er snart klar for dagens første lufterunde. Det mangler ikke på trim for han ettersom både Jarle og jeg liker å gå tur. Vanligvis er han mer enn villig til å bli med, men i går takket han nei da Jarle ville gå tur. Han bare så på han snudde på hælen og gikk og la seg igjen. Dette har han gjort et par ganger før også og da slipper han bli med. Men ellers viser han aldri noe tegn til å bli sliten. Han går og går som en liten duracelkanin. Jeg går også, men batteriene her i gården er ikke like lett å se. 

 

 

En noe lang natt!

Du vet de nettene da man ikke får sove, når du ligger litt slik og litt slik, når du går en tur opp, vurderer å stå opp, klør litt her og klør litt der ,kan være tunge å komme gjennom. Man tenker på dagen som var og på dagen som kommer. Timene er nakne og sårbare. Morgenen enten for nære eller for langt unna. Når morgenenda endelig  kommer forsvinner spøkelsene og tar med seg mye av det vonde. En ny dag er i emning, skyggene forsvinner, den nye dagen  er velkommen.

Når man ligger slik å ikke kan sove kan man komme til å tenke litt i hytt og pine. I natt tenkte jeg på de medmenneskelige forhold som finnes i mitt liv. Jeg tenker at man  bør behandle sine  nærmeste som en skjør blomst, stelle den fint, gi det gjødsel i form av gode tilbakemeldinger, sørge for at det føler seg verdsatt og elsket.  Svikter vi så dør blomsten og vi kan ikke lengre glede oss over den. Min fastlege sa da jeg først ble syk ,at vi alt for ofte prioriterer feil, vi bruker tiden på må i stedet for vil. Dette har jeg tenkt mye på. Det vil vel alltid være mange må i et hvert friskt oppegående liv, men vil er vel det vi bør bestrede oss på å få til. Medmenneskelige forhold kan virke robuste, men det har alltid en tålegrense. Det er det mest verdifulle vi har og har man et annet menneskes kjærlighet eller vennskap skal man ikke ta det som en selfølge, men verdsette det. Jeg er litt alvorsam i dag, men slik er jeg av og til. Men så tar dagen meg med alle sine gjøremål og da blir alt så mye bedre.

I går var vi på julemesse en god del kjerringer fra nabolaget her. Etterpå var vi invitert på kaffe hos Anne. Hun hadde bakt en ny kake og ville ha litt hjelp til å spise den opp. Jeg skal jo ikke ha mye kake, men smakte litt likevel og den var veldig god. I dag skal jeg montere telemarksgenseren som skal være en julegave. Gruer meg alltid til monteringen, det er noe med det å klippe opp, gjør man en feil er det ikke mulig å få rettet det opp igjen. Likevel når jeg først må gjøre det så kan jeg like godt gjøre det nå i stedet for å grue meg i mange dager. 

Hamsterdager!

Etter et par hamsterdager har spyttkjertelen nådefull gitt meg amnesti..i alle fall til neste gang. Jeg har ingen tålmodighet med slik …blir fort lei og frustrert, men så er det en stadig tilbakevendende uvelkommen gjest over lang tid så det blir vel slik. 

Nå er jeg i alle fall fin og har ikke tenkt å bruke mye tid på å irritere meg, men heller tenke på at i dag skal jeg på julemesse…nummer to bare dette året og jeg har ikke akkurat tenkt å gi meg med det. I dag skal jeg møte Anne-Grete her oppe i forsamlingslokale hvor vi som sagt skal se hva de stiller opp med i år. Og så hører jo en kopp kaffe med selsagt. 

Jeg har hatt dilla på musikk nå om dagen, men ikke det nye og moderne, men de gode gamle man finner på cd ér som nattønske og alle tiders blinkskudd. Jeg er en pest og plage for omgivelsene når dte gjelder musikk, spiller det samme om og om igjen til jeg er luta lei og så finner jeg noe annet. Trallalala….nå er jeg klar for en ny fin dag.

@)()&/(/&$%&#$…Nå ja….

Vi hadde en fin tur sammen med Anne-Lise og Kalle på Harrytur til Åre i går. Litt shopping og så den ordinære og  helt nødvendige kopp kaffe på bakeriet der. Vi kom hjem akkurat i tide til å gå tur med Linda klokka fem. Nå reiser Linda til syden og blir borte en uke og da er jeg redd for at dørterskelen vokser en halv meter mens hun er borte. Får fri til pensjonisten om han kunne tenke seg å være vikar. En daglig tur er et must for meg, det er veldig skjelden at det blir en dag uten. 

I dag sal jeg få måkket unna litt husarbeide og så skal jeg på dommermøte i byen litt ut på dagen. I kveld kommer Anne-Lise og Kalle på middag. De reiser til Ålesund på søndag og blir borte i 14 dager så da måtte vi slå til i dag. 

Min spyttkjertel er ute av kontroll igjen og jeg må nok bite i det sure eplet og få gjort noe med det. Vet bare ikke om jeg orker en ny operasjon. Sist så hadde jeg ikke kontroll i ansiktet på mange måneder. Nå har det gått seg til mye etterhvert, men det ene øyet henger når jeg blir sliten. Men i går så jeg ut som en hamster og i dag ser jeg ut som en halv hamster. Spyttkjertelen hovner opp og blir en stor klump som sprenger seg på og vil ha plass. Den halve hamsteren som mangler vil åpenbare seg med en gang jeg forsøker å spise så det venter jeg med til etter Pontus og jeg har gått tur.