Herlige søndag–eller kanskje det er blitt mandag nå…

Klokka begynner å nærme seg midnatt, men jeg er ikke det minste trøtt. Heldigvis har jeg en spennende bok på nattbordet så kommer ikke Ole Lukkeøye så har jeg litt selskap likevel. Jeg har bakt bordstabell (eller noe som ligner tålelig bra) så noe har man da fått ut av dagen. Enda bedre når jeg endelig kommer meg i seng skal jeg ligge i rent nyvasket sengetøy noe som ikke akkurat er det verste jeg vet. 

I morgen tenket jeg at en skikkelig god tur hadde gjort seg og så skal Pontus til klipping. Så kanskje skal jeg ta kvelden snart.

Første søndag i advent….

Det er mørkt nå tidlig på ettermiddagen. Det er nesten litt ekkelt å kjøre med alle selvmordspersonene som er ute å går. Hva er det som er så vanskelig med å ta på en eller annen form for refleks slik at vi som kjører ser dem. Selv bruker jeg alltid refleks når jeg går tur nå og lille Bølle har  en blinkende dings slik at han også blir sett. 

I går kjørte vi til Orkanger (siste tilskudd på byfronten) for å møte Gullbjørg, Per og Ingeborg på den store julemessen som er der. Etter to runder rundt alt og en god kopp kaffe hadde vi kjøpt tre leiver med tynnlefse ….thats it. Så måtte vi jo drikke kaffe da og så da vi var ferdig til å gå for å møte Pål kom Jarles niese Siri sammen med en hel skokk med kvinnfolk som skulle underholde på messen. Quin bee het de og sang vakkert julesanger og annet. Herlig å høre på. 

Før vi dro hjem fikk vi møtt Pål og levert alle adventsgavene til barnebarnet Håkon. Stakkars han har vannkopper og kunne ikke bli med. 

I dag er det juletretenning på plassen rett her nede. Det blir gan rundt juletreet og så poser til barna. MIn egen adventstake er kommet frem og skal bli tent etter hvert. Kanskje blir det noe å bite til også.

 

Mye koselig nå om dagen.

Adventsstaken er funnet frem, men mangler lys enda. Rundt om kring her er det pyntet med lyslenker og slikt og lengre oppe i gaten her er det et skikkelig julehus, et slikt man ser i amerikanske filmer. Jeg selv nøyer meg med adventstaken. Men i morgen er det første søndag i advent og mange koselige ting ligger foran oss. I dag skal vi møte vår sønn Pål på Orkanger. Hele familien skulle komme hit i dag, men så ble Håkon, vårt barnebarn syk med vannkopper og da måtte planene endres. Nå skulle vi uansett til Orkanger i løpet av helgen for å gå på den store julemessen sammen med Per og Gullbjørg så da byttet vi bare dag fra søndag til lørdag og så slapp Pål å kjøre helt hit. Så blir dte vel en middag der sammen med han før vi drar jeg igjen. 

Borsett fra temperaturen er det ikke mye som likner på vinter her enda, men kuleden har gjort det glatt og skummelt for en som er redd for å falle å brekke noe. Det er litt rart da at jeg som aldri har brukket annet enn ribbein skal ha den skrekken i seg. Men det er ikke  det å falle eller brekke, men det å måtte sitte uvirksom i flere uker som er verst. 

I morgen er det juletretenning ute på plassen her. Så er vi i gang..advent er ikek det verste jeg vet i alle fall. 

Salmeboka vers for vers.

Nå synges salmeboken vers for vers av mange kor landet rundt. Jeg liker mange av salmene, særlig dem vi sang en gang for trehundrerde år siden da jeg gikk på søndagskolen. Selve det med søndagskole var vel ikke en av de tingene jeg er mest stolt av. Det ble delt ut gullstjerner i boka til de som greide å sitte rolig å følge med. Det ble nok ingen stjernehimmel i min bok, men sangene likte jeg. Det er litt rart slik… jeg elsker å synge, men bør helst la det være. Jeg ville nok ikke fått mange stjerner for sangstemmen heller, men er dte allsang så synger jeg med likevel. 

Tenk at det er første søndag i advent denne helgen. Da jeg var barn var vi alltid i byen og så den store grana på torget ble tent. Det var skikkelig høytid når flere tusen mennesker sang “Du grønne glittrende tre god dag». Så var det tur rundt i byen for å se juleutstillingene som ble avdekket sammen dag. Nå om dagen nøyer vi oss med tenningen av grana her nede på fotballplassen. Så går vi rundt treet, synger med den stemmen vi har og så kommer nissene med pakker til alle barna. Koselig dte også. 

 

Kofteboka……

Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort rett i det siste, men i går fikk jeg enda en adventskalender. En skikkelig spennende med 24 små poser, en for hver dag helt frem til jul. Tenk å få to slike hyggelige adventskalendre på en gang når jeg aldri før har eid en eneste en. Tusen takk Hege og Bjørnar.

I dag tenkte jeg meg en tur til byen. Jeg har gått og ventet på at kofteboken skulle komme til salgs på bokhandlerene og nå skal den endelig være kommet. Det blir julegave til meg selv, men noen ganger er det slik at man bare må ha det og det er vel et slikt tilfelle. 

Ellers så er det første søndag i advent nå til helgen og da tenner vi lysene i årets juletre her nede på fotballplassen. Det er nok en liten spenning knyttet til dette for dem som er litt yngre enn meg for om man roper sammen veldig høyt så kommer nissene. Kristian har allerede bestilt en hjelpende hand fra mormor, mens Silje blåser i nesen og sier at Julenissen er snill og dermed basta. Tvillingbror er ikke like skråsikker, han kunne nå ha klart seg uten nissene, men så er det jo litt greit med en godtepose da. 

 

Yeah….

Det er alltid moro å bli satt pris på. Det å bety noe for noen som gir deg en liten oppmuntring i hverdagen. Kunne nok vært bedre på det jeg også, men jeg ble i alle fall veldig glad for den fine engleadventskalenderen jeg fikk av Gerd og Kristiin. Merkelig sammentreff for akkurat nå trengte jeg den. Fikk brev fra sykehuset igjen i går at jeg må ta nok en MR undersøkelse. Med min klaustofobi vet jeg ikke helt om jeg i det hele tatt er i stand til å gjennomføre det, men det får vi se på når det blir nødvendig. Det er ikke i dag og ikke i morgen. 

Ellers så går livet sin vante gang her i trønderhovedstaden. I dag er jo likevel en litt uvanlig dag ettersom pensjonisten nå kan legge enda ett år til på alderen. Blir vel litt fødselsdagskaffe i løpet av ettermiddagen.

Ute mangler vi fortsatt snø og det er kaldt og mildt om en annen. I går kunne man bli forledet til å tro det var vår, men i dag er det litt vinter i lufta igjen. Jarle sitter med nettavisene og humrer å ler av alt det rare. Nå forteller han at skattelettelsene (for folk flest)  i budsjettet dekker opp utgiftene vi vil få for fem bæreposer i uken. Bruker vi en til så er vi på minussiden. Nå kan de med millioninntekt kjøpe poser også i helgen uten at de sliter nevneverdig med det. I følge VG utgjør skattelettelsene 400 kroner for de med lav inntekt og 22 000 for de med inntekt over to millioner. Ja ja stakkar Siv…livet er ikke akkurat enkelt for henne om dagen. Selv har jeg et stoffnett…det slipper jeg å betale avgift for og så skal jeg kjøpe meg en rull med avfallsposer. Nå må jeg vel likevel av og til kjøpe meg bæreposer, men er jeg flink blir det vel kanskje en krone eller to til overs. Yeah…..

 

Herregud for en bortskjemting…..

Vår lille firbente venn er en smule bortskjemt, men det kan jo ikke han noe for. Han vil ha friskt nytappet vann og om han blir tørst klokka fire på natten så vil han drikke da. I natt satt han foran vannskålen og skrek til jeg stod opp og sørget for at problemmet ble løst. Så når vannet vel er fortært så blir jo blæren full og da må han jo ut. Så når han har fått det som han vil legger han seg rolig til å sove. Når han riktig slapper av ligger han på ryggen med alle fire bena rett i været. Nå er han søt nok til å slippe unna med mye, men jeg må nok begynne å sette skapet på plass snart, men da uten å ta bort for mye av personligheten og det som gjør Pontus unik. 

En av hans kullbrødre døde nylig av nyresvikt noe som får meg til å tenke at all den drikkingen kanskje er et symton på noe annet enn tørste. Nå virker han veldig frisk så den tanken har jeg tenkt å legge langt bak noe annet jeg ikke tenker mye på. 

 

 

Noe må man vel ta det fra…..

Det er en utakknemlig jobb å være politiker. Nå for eksempel etter at fire samarbeidspartier er enige om budsjettet finner man mange grunner for å le. Tante pose er et siende  som verserer nå, stakkar Siv som leder partiet som er mest i mot avgifter. Men noe må man jo ta seg til når man trenger penger til skattelettelsene for folk flest. Nå virker det som om folk flest er de som har mest fra før, men glemmer man de på den andre siden av streken så tar jo tallene seg bedre ut også.

Nå er vel Siv årets syndebukk for ikke bare får hun på pukkelen for posene, men hun blir jo også beskylt for å ha slanket seg 5 kilo, noe som etter sigende skal skyldes alle løftene hun har sprunget i fra. Erna må jo godte seg…hun slipper lett fra det og kan nok også heve flagget litt høyere etter budsjettforhandlingene. Hun har klart det kunstykket å få til enighet der forskjellene er såpass store noe jeg ikke ville ha veddet mange kroner på. 

Så er et stakker Trine da som går på med full tyngde og vil ha grønn politikk. Nå er ikke alle enige med henne i at poser og noen små avgiftsøkninger vil redde miljøet. Men hun må da i alle fall få et poeng eller to for å prøve å dra til med litt miljø. Og særlig  når vi vet at et av samarbeidspartiene ikke tror det er noen miliøutfordringer i det hele tatt. Da er det vel ikke så lett å få gehør for for mye av den sorten. 

Lille herr Hareidet stikker ikke hode for langt ut, han har fått litt til bistand ute i verden og så har han forsvart hjertebarnet kontantstøtten for småbarn og burde være rimelig fornøyd i forhold til antall stortingsplasser han skilter med.

Så får vi se hvordan dette går etter hvert og om et år er det jo nye forhandlinger og hvem vet hva som dukker opp da o i mellomtiden må vi bare leve med det. 

En liten latdag kanskje?

Så er også lillesøster passert 50 år og feiret behørig naturligvis. Fire av fem søsken med sine respektive samt hennes to sønner ble et perfekt stort selskap i går kveld.. Men slik er det da bare, årene kommer og tar deg. Det er noe rart med den klokken som tikkker livet avsted, den går fortere dess eldre man blir. 

I dag har jeg ingen store planer, det er jo søndag og på søndager kan man ta livet med ro og lade opp batteriene. Det har snødd såpass at det ser litt hvitt ut, men brøyting er ikke nødvendig enda. Slik blir det tur av, men ikke riktig enda, nå skal jeg ta en runde med litt finarbeide som må jgøres og så skal jeg manne meg opp litt etter hvert. Trenger en roligdag nå, men det å komme seg ut litt…det er et must hver eneste dag.