Traktorgenser med mere….

Så sier og skriver vi at det er en helt vanlig herlig torsdag i slutten av oktober. Nå har vi begynt å fått smake litt på høstvindene, men ikke verre enn at det er levelig. Akkurat nå spankulerer det en skjære på kanten av verandaen. Tror den går fra veranda til hverandre å ser etter mat.

Det er alltid noe  glede seg over. I kveld gleder jeg meg til nisseverksted. Det er så koselig å sitte sammen og gjøre noe morsomt.

Men nå først skal lille yndlingen Pontus og jeg ut på tur i regnværet. Det blir han nok ikke veldig glad for, men det er av de tingene han bare nå. Så har jeg en del oppgaver i too do krukken. Det må være en  uriaskrukkefor  den blir aldri tom. Det nærmer det seg slutten på Henriks traktorgenser og så er det strikkeoppdraget ferdig. Det har blitt marusgenser til mamma Ingrid og så ullbukse og genser til Henrik på tre år. 

Nå skal jeg strikke en Per Gynt genser og så enda en Marius, denne gangen til søster Gerds 60-årsdag. Hun har selv bestilt så da blir det sikkert bra. 

Årets julenissedame….

I dag skal jeg sy en kropp til årets julenissedame. Damene i familien bruker å ha nisseverksted i tiden  fra nå og frem mot jul. Dette er en gammel tradisjon fra min mor og min mormors dager og selv om begge er borte har det kommet en ny generasjon til som også liker juleverkstedene. Jeg lager bare nissedamer, det er nok nissemenn rundt om kring. Det hjelper vel lite på balansen mellom kjønnene, men dog. På torsdag skal så det første juleverkstedet finne sted hjemme hos min svigerinne Heidi og så er vi i gang. 

Men før vi kommer så langt så er det pannekakedag. En av pannekakebarna er invitert i fødselsdagsselskap så da er det bare tvillingene i dag. 

Den stakk meg….

Jeg overasket stort i går på bowlingen og fikk to strike på rad. Ingen var mere forbauset enn jeg selv. Nå ble det med de, men damen er på vei mot noe stort, må bare øve litt til først. Det er håp i hengende snøre sies det og mens jeg henger så håper jeg. Nå er ikke resultatet så farlig, men det å gjøre ting sammen med andre det kan jeg like. 

Når vi først snakker om å gjøre ting med andre så var jeg på tur med Linda i går. En plass på veien vokser det en busk med noen fine hvite bær som smeller når man tråkker på dem. Nå er hverken jeg eller Linda mere voksen enn at vi liker den lyden og utover høsten når bærene er modne tar vi alltid med oss noen for å smelle de når vi kommer på asfalten igjen. Har noen sett to sekstiåringer springe rundt å tråkke på hvite bær så kan det nok være oss to. Men så i går når jeg tok mine bær så kjente jeg en sterk smerte i den ene fingeren på den handa der jeg holdt bærene. Jeg rullet bærene litt frem i handa og fikk se en stor veps sitte der. Jeg hylte som en stukket gris og hev bær rundt meg. Men selsagt hadde den allerede stukket meg. Stikket var sikkert vepsens straff for at jeg tok bærene hans.  Fingeren hovnet opp i rekkordfart, og det var bare så vidt jeg fikk ringen av. Vepsestikk er faktisk litt vondt.

Nå liker jeg ikke veps lengre, men ettersom jeg nok kan likevel må ta hovedsaken av skylden fikk den leve videre. Jeg har da fått med meg at vi må la veps og humle i fred så verden kan bli befruktet. 

Bowling i dag!

I dag skal pensjonisten og jeg spille bowling sammen med gjengen i «Transporten». Jeg er ingen god bowlingspiller, men pensjonisten slår godt fra seg så da får han redde familieæren. Nå spilte jeg på et bedriftslag i hine dager , men kompetansen fra den tiden har nok rent av. Nå kan det jo være at jeg overasker meg selv og det hadde jo vært hyggelig. Man kan da håpe….

Leste i nyhetene nå at falske børsebærere har blitt avslørt. Noe så simpelt, det er nå en ting å ta fra noen som har noe å bli fratatt, men disse svakeste som sårt trenger alle de kronene de kan få samt litt til, de må få ha sitt i fred. Nå har ikke jeg hørt noe tall, men håper inderligt at det er såpass at man kan gravd brønner til alle som trenger det. Det er noe å tenke på det at noen må bære alt vannet man bruker lange veier, mens det kommer friskt og rent ut av springen her i landet. 

 

Canasta…..

Min søster og jeg vant to runder med Canasta i går, gutta var ikke helt fornøyd for å si det slik. Nå har jeg tatt to fjær i hatten og sitter her og kroer meg med seieren. Vi bruker å ha slike kortkvelder i blandt og Canasta er yndlingspillet.  God mat…godt kortspill og hyggelig selskap er oppskriften på en hyggelig kveld i min bok. 

I dag har vi ikke store planer. Skal selsagt ut på tur…det er jo søndag og søndager er alltid turdager her hos oss. Nå tar vi det litt med ro i starten så blir det vel etter hvert. Bølla Pontus..som ikke er like bøllete lengre… skal bades og børstes i løpet av dagen. Han blir nok ikke spesielt glad for badingen, men børstingen som man kunne tro var mye verre tar han på strak arm. Han er en god hund..snill..kosete som en katt…og nå når han nærmer seg to år er det som han skulle ha vært her alltid. 

Tyholtårnet er ikke for folk med høydeskrekk.

Vi hadde en hyggelig dag sammen med Pål og Håkon i går. Jeg kommer ikke over hvor stor og forstandig  Håkon er blitt. Nå skal man vel ikke skryte for mye av sine egne, men foresten hvorfor ikke. Han er bare søt unge. Alt ved han er søtt.

Da min mor hadde en av sine barn i barnevognen traff hun en dag på en bekjent med sitt barn i barnevogn. Damen så ned i vognen hvor min mors barn lå og sa med undring  i stemmen “hun var da søt hun også». Jeg vet ikke om det er slik, men har lest at småbarn er så søte fordi søtheten skal appelere til foreldrene og få dem til å ville ta vare på dem. 

Vi spiste middag sammen i Tyholttårnet. Vet ikke helt hvor høyt det er , men det er høyt. Den øverste biten hvor restauranten er går rundt og i løpet av en time har vi fått sett Trondheim fra alle kanter. Dersom man ser utover og ikke nedover kan man synes det er greit, men man skal ikke ha for mye høydeskrekk om man vil feste blikken nedover. Jeg kjente nok suget i magen mere enn en gang, men utsikten over vår vakre by gjør at man kan ha litt sug i magen og likevel synes det er verdt det. 

Nå i dag er det en forsinket fredagsvask som står på too do listen. Så er vi invitert til min søster og svoger på middag i kveld. Heldige vi. 

Induksjonsovn…..

Da jeg våknet første gangen i natt ba jeg til de høyere makter om at det ikke måtte være morgen enda, men da jeg mannet meg opp nok til å se på klokka var den bare fire. Neste gang jeg våknet var sengen god og dyna varm og det å stå opp var ikke det jeg hadde mest lyst på. Men klokka var enda ikke verre enn at jeg kunne ligge der å sakte hente frem nok energi til å starte dagen. Nå om dagen er det å kunne styre klokka litt selv en av de tingene jeg liker godt. Jeg er nok et typisk b-menneske, liker å sitte opp om kvelden og ligge litt nedpå om morgenen. 

I går da vi skulle koke middag ble ikke platen varm, ved nærmere undersøkelse av handymannen i huset fikk vi se at kontakten hadde smeltet og dingsten som gikk inn i veggen også bar preg av mere varme enn det skal være der. Antagelig har vi vært utrolig heldige ettersom det ikke brann. Nå var den gamle ovnen pensjonist i godt monn så da var det å hive seg inn i bilen for å kjøpe en ny ovn. Nå er ikke jeg noen ekspert på ovner, men når vi først måtte kjøpe ny kunne vi like godt kjøpe en induksjonsovn. Nå sitter jeg her med en ny ovn og en bruksanvisning. Ovnen virker fansy nok, men bruksanvisninger er liksom ikke min ting. Tror kanskje jeg kan finne ut av det likevel. 

Nå skal Pontus og jeg straks ut i kulden for å lufte oss samen med Våre luftekompisser Anne-Grete og Frida. Så kommer Bjørnar for å hjelpe meg litt med noe datating og så kommer min sønn og eldste barnebarn litt ut på dagen. Blir nok en bra dag. 

 

Det er nå litt rart!

I dag har vi måttet bite i det sure eplet og hentet varmeovnen vår opp fra kjellerboden. Så får vi glede oss av litt varme her inne om det er kjølig høst ute. Pensjonisten og jeg skal på Plantasjen i dag. Nå har vi ikke gleden av uteplantene så da vil jeg investere litt slik at det blir litt mere liv her inne. Foresten fikk jeg en hyggelig overaskelse en dag jeg vannet plantene. Novemberkaktusen har mange fine røde knopper. 

Pennekakebarna fikk ikke servert pannekaker i går, men en god varm kjøttsuppe. Det var egentlig litt greit for jeg hadde lovet at vi skulle bake muffins. Kjøttsuppe var jo litt godt, men muffinsene falt enda mere i smak. Som de spiste muffins med stjernepynt på melisen. Vi tente levene lys og hadde en fin stund sammen, mens vi satt og snakket sammen om alt og ingenting. Vi får høre om hva som skjer på barnehagen. Muffinsene får ikke ligge i fred mens de forteller. De har et slott inne i trehjulsykkel boden. Eira har fått en liten baby som heter O..elia, de har vært på korøvelse, men husker ikke hva de sang, bare at det var ikke Puff den lille dragen, småungene er ikke med i koret det er bare de store. Silje skal ha åtte babyer og Kristian ti, så etterveksten er vel i boks. Siljes første skal hete O..elia, men ikke Kristian sin..hans skal hete Elin. Både muffinsungene og vi koste oss. Hvilket selskap kan vel slå dette. Så da magene ikke klarte mere måtte de ha resten med hjem til mamma og pappa. 

Det begynner å nærme seg lønningsdag og lønningsdager er nok ikke det verste jeg vet. Nå har jeg ikke lønninger som ligner på eks Staoilsjefen Helge Lund…men dog. I  mitt hodet høres det helt villt ut, hvem trenger så mye. Men jeg misunner han ikke. Jeg er evig takknemlig for å ha tatt såpass gode valg mens jeg var i jobb at jeg har det romslig nå. 

Så er det ebolia da…stakkar folk som lever med den angsten hver dag. For en forferdelig sykdom det er og fattigdommen gjør det ikke bedre. Det jeg ikke skjønner er når statsråd Brenne sier at mye av de millionene vi gir blir borte før de kommer frem dit de skal….hvorfor gir de ikke midlene til for eksempel Leger uten grenser eller andre hjelpeorganisasjoner. Da vet vi at pengene havner på rett plass.  Jeg sier som mitt barnebarn Silje…»d e nå litt rart”

I morgen kommer sønn og eldste barnebarn…gleder meg….