I dag må det bli……

Det ble ikke tid til å dra å se på joggesko i går mellom alt det andre, men det er en dag i dag også og i dag skal vi se om vi ikke kan få det til. Nå skulle jeg vel ha gjort det likevel for Linda og jeg kom endelig i gang med våre faste turer i går og i natt har jeg hatt senestrekk etter senestrekk. Nå trenger også pensjonisten noe godt å ha på bena så får vi se hva det blir til i løpet av dagen. 

Nå er vi begge potte tett av forkjølelse, Jarle hostet så mye at han ga opp senga og gikk opp å satt seg, så kom han på at vi hadde hostesaft i kjøleskapet og da ble det bedre. Nå er det mye hosting også blandt andre for tiden og det går vel fort over, men enn så lenge så hoster vi. 

Ute er det et nydelig høstvær med sol og blå himmel. Nå gleder jeg meg til å gå morgentur med lille personligheten Pontus og så får vi se om vi finner en sportsbutikk…..

 

Enda en mandag!

Enda en helg er over uten at jeg kan fatte og forstå hvor den ble av. Men nå er det uansett mandag og pensjonisten og jeg sitter på frokostplassen vår igjen. Begge to er pakke forkjølt, men ellers er det rimelig bra. Nå skal jeg straks lufte lille Bølla mi sammen med våre to luftekompiser, Anne-Grete og Frida. Så kommer Per innom. Han skal kjøre Gulbjørg som skal ha en undersøkelse på sykehuset. Blir det tid mellom at han drar og middag så skal vi ut å se på joggesko. I ettermiddag skal jeg ut på tur med Linda og så begynner det å lakke mot mandagskveld. 

Vi trenger gode joggesko begge to. Føtter som skla leve lenge trenger gode sko. Men jeg kan alt for lite om slikt så jeg må snakke med noen på butikken som kan hjelpe meg med å finne den rette sorten. Blir jo helt forvirret over rekkene med sko som møter deg på sportsbutikken. 

Nå ringte akkurat kompissen Per for å fortelle at han er på vei.. må vel hive meg litt rundt da. 

 

Sommeren er over!

Så har vi nok helt sikkert sett slutten på denne sommeren. I dag regner det og temperaturen ligner nok mere på høst enn på sommer. Foresten har høsten så langt vært utrolig fin. Da vi kjørte over fjellet til Åre på fredagen ble jeg nesten litt andektig over alt det fine vi kunne se. Strikketøyet som som regel er flittig i bruk på lange kjørestrekninger lå i ro mens jeg pekte og oiet over skaperverket. MIn datters svigermor Eli bor i disse omgivelsene. Litt sjalu på henne ja som kan se dette hver eneste dag.

I dag har vi ikke de store planer, men vi har kjøpt høstplanter som skal på mamma og pappas grav. Så blir det nok en tur dit. Jeg vil så gjerne at det skal være fint der, men såret er enda ikke leget og jeg sliter litt med å dra dit. Litt rart egentlig etter som jeg ofte før har hatt en god følelse når jeg har vært på kirkegården. Det er likesom en egen fred, som man ikke finner mange andre steder. Det er noe magisk spesielt på merkedager da det er levende lys over alt. 

Apropo levende lys…er det ikke herlig nå med de mørke kveldene og levende lys på bordet. 

 

 

Nå trenger vi en flink husmor!

Leiligheten trenger en skikkelig kjærlig husmorhånd, men enda sitter jeg her ved frokostplassen å drar ut tiden. Likevel vet jeg at i løpet av denne dagen skal det lukte grønnsåpe og husmor i hele huset. Så når alt det der er i orden skal jeg på apotek å hente ut mere medisin og med det samme skal jeg innom en blomsterbutikk å kjøpe friske avskårne blomster for å understreke all den andre lekkerheten. Så blir det helg håper jeg. Trenger en rolig dag eller to nå. 

Det er noe med det å ta seg tid til å hvile….man må først ta et oppgjør med seg selv slik at man kan akseptere de begrensningene kroppen og helsen legger. Jeg liker i utgangspunktet å være på farten eller i farten. Men slik kan det ikke være lengre og det er en tøff medisin å ta. Min mormor hadde ikke mye forståelse for late mennesker, man kan sove og hvile når man er død sa hun alltid. Men nå kjenner jeg at litt hvile kan man trenge før det også.

Pensjonisten får ofte spørsmål om hvordan han får tiden til å gå etter at arbeidslivet er over. Jeg synes det er et rart spørsmål. Hvorfor skulle noen ønske at tiden går…man har da ikke ubegrenset av den sorten. Selv ser jeg helt andeledes på det..tiden er dyrebar..det er ikke nok av den…det er ikke en fornybar indigrens, man får den ikke tilbake om man har kastet den bort. 

 

 

 

For en skuespiller….

I dag skal vi til Åre  på Harryhandel. Tone, Esten, Anne-Lise og Kalle skal også være med. Det vil si det blir to biler da. Nå har ikke jeg den lengste handlelisten, men litt blir det jo. Men før det skal jeg  ta en aldri så liten sving ut med Pontus. Den sist omtalte ligger enda. Han er i ferd med å bli litt av en personlighet. Jeg har fortalt før at han bare drikker nytappet vann. Nå har han kommet på at han skal ha en pute å legge hodet på når han ligger i sofaen. Men ikke hvilken pute som helst pute, nei han må ha en hjertepute fra dukkevognen med blonder og brodert SOV GODT på.  Bra han ikke er en St. Bernardshund. Men lille neket kommer med puten sin, legger den til rette, legger hodet opp på å sover godt. Alle dyr har vel sin egen personlighet, men han her skulle vært skuespiller. 

Ellers er jeg litt lei av Nordtugs fyllekjøring. Kan man ikke la den saken gå sin gang, la mannen ta sin straff og så bli ferdig med det. Ikke misforstå meg dit hen at jeg støtter eller unnskylder noen form for fyllekjøring, men dette har jo mere oppslag enn en verdenskrig. Så har vissnok skottene sagt nei til løsrivning av unionen og da blir vel alt som før der. Ellers så er det terrorkriging og annen elendighet i avisene. Men vær så snill nå trenger jeg en gladnyhet…….

 

Litt alvor litt moro…..

Jeg overlevde gårsdagens tannlegebesøk, men så skal jeg dit igjen i dag. En av mine  kroniske sykdommer har ført til at jeg nå ikke produserer tilstrekkelig spyttveske, noe som igjen fører til en stor belastning for tenner og tannkjøtt. Nå er det aldri så galt at det ikke er godt for noe så i går fortalte tannlegen meg at jeg skulle få dekt mye av tannlegeutgiftene på grunn av dette. Så i dag skal jeg tilbake med dokumentasjon fra sykehuset og så ta et bitte lite hull bak en gammel fylling. Nå skal jeg også behandles for problemmer med tannkjøttet med den tid den sorg. Men det er litt rart at det er det første besøket som er verst. I dag er spenningsnivået sunket betraktelig. Men enten det er lege eller tannlege…jeg må alltid komme tilbake.

I går hadde vi koselig besøk av Pål og Håkon. Håkon er blitt storgutt. Åtteåring og veldig forstandig. Han er så utrolig søt, litt alvorsam og seriøs. Nå når han er skolegutt ser jeg han ikke så ofte som før…noe som er synd, men slik er det bare  når vi ikke bor veldig nære.

De var ikke før dratt før Anne kom og da hun dro kom Linda med fødselsdagsgave. I dag skal Anne og jeg til byen en liten tur før jeg har tannlegetime klokka ett. Så skal vi hente Silje og Kristian i barnehagen, de spiser middag her og så kommer mammaen og pappaen på kaffe etterpå. 

 

 

Skrekken sitter i selv om det er lenge siden…

Så er vi tilbake på Romolslia igjen. I dag tenker jeg at det å skulle til tannlegen nok ikke er verdens undergang, men et stykke på vei er det likevel. Nå er det slik alt må man så må man og det må man jo så da går jeg da. Tramatiske opplevelser fra barndommen sitter fast i pannebrasken. Den tiden barn skulle lystre, hadde overdreven respekt for øvrigheta, tannlegens utsyr var rene torturredskapene.  Nå for tiden er ikke tannlegen helt den samme med vannbor og skikkelig bedøvelse om man trenger det. Det er vel egentlig ikke mye å mase om, men jeg skulle nå likvel gjerne ha hatt det overstått. 

Når så tannlegebesøket er vel og vakkert overstått er det mere å se frem til. Min sønn Pål og barnabarnet Håkon kommer på besøk, nå er det ikke lengre siden enn siste uken at Pål var her, men det er nå noen uker siden Håkon var på besøk så det ser jeg frem til. 

Nå skal jeg drikke opp kaffen i hjertekruset og så skal Pontus og jeg på playdate med Anne-Grete og puddelen Frida. 

 

Tralalala…….

Så er det tirsdag og fremdeles et aldeles herlig høstvær. Dette året ser det ikke ut til at værgudenes herligheter står i kø gjennom hele sommeren og høsten. Vi må ha gjort mye rett sist vinter for at noen skal kunne unne oss alt dette. Nå skal vi likevel pakke i løpet av dagen og snu nesa hjemover. Min sønn Pål og barnebarn Håkon kommer i morgen og da vil vi jo være hjemme. 

Så skal det være fødselsdagskaffe på torsdag. Nå er jeg av dem som liker å feire ting og har man ikke noe annet så hvorfor ikke en fødselsdag? Alle de årene man har fått være med, en stor ting en ting vel verdt å feire. 

På håndarbeidsfronten ligger to vinhøner i glade farger ferdig for toving. Så er det bare den siste lille hånda som mangler etterpå. Men en ny sinnasaugenser skal bli til, garnet ligger klart og jeg er enda ikke lei selv om dette blir den tredje. 

Jeg er merkelig glad i dag. Men hvorfor skulle jeg ikke være det? 

61……..er det mulig?

I dag har jeg fødsesladag for enogsekstiende gang. Så hva tenker man om det…egentlig ikke noe særlig, men jeg vet at alternativet er verre. Nå har jeg et stort mål i livet..nemlig ikke å bli en sur og klagende gammel kjerring, men jeg vet ikke helt om jeg har lykkes helt med den saken. Positivitet er ikke alltid like enkelt…man må kanskje være litt bevist på det og jobbe hardt med det hver eneste dag. 

I alle fall dagen er ganske så normalt…ingen heiser flgget…men mine venner og familie husker på meg og det er jo en ting å være glad for. Pensjonisten hadde heller ikke glemt sin aldrende kone og stilte opp med parfyme og en god klem. Snille gode mannen min.

Vi er invitert bort på middag igjen. Kalle og Jarle skal ut på fisketur og Anne-Lise og jeg skal gå tur opp på et fint utsiktsunkt litt lengre ut i fjorden her. Så tar jeg med meg strikketøyet. Strikker på bestilling av hennes datter Elin nå. For et par år siden ønsket hun seg en vinhøne og jeg strikket en for henne. Så hadde to av hennes venner også lyst på så jeg strikket to til. Nå har hun kommet med enda to bestillinger. En er ferdig og klar for toving, og en til er godt i gang. 

Dagen er ung og ny, pensjonisten og jeg er ferdige med alle morgenritualer, jeg tror nok dte blir en bra dag.