Sinnasaugenser….

Det var skikkelig lummert på formiddagen i går, men så litt ut på ettermiddagen åpnet himmelen sine sluser og tømte den store vannbøtte på hodet. Jeg har aldri sett slik regn, ble bare stående på verandaen og se på. Samtidig hadde Tor med hammeren en storjobb, det buldret og lynte mens, folk som tilfeldigvis var ute sprang og hylte. Nå i dag regner det ikke, men noen varmegrader tok de med seg da uværet var slutt. 

I dag tenker jeg på fødselsdager som er nært forestående. Andreas og Esten har fødselsdag på fredag, Bjørnar på søndag og så skal vi på fødselsdagskaffe til Anne-Lise på torsdagen. Tenkte å ta en bytur i dag og se om jeg kan finne på noe til alle disse. Så tenkte jeg å strikke en sinnasaujakke til meg selv. Skal  se litt på garn og farger når jeg er i byen. 

 

 

Bildet er lånt fra Raverly….

Det er håp i hengende snøre….

I dag våknet vi tidlig ettersom vårt barnebarn Andreas skal være her denne uken mens mamma og pappa er på jobb. Nå siter gutten og morfar fornøyd å spiser brød med mårpølse mens jeg koser meg med kaffekoppen. Snart skal Pontus og jeg på dagens første luftetur. Vi har fremdeles varmt vær, men det er etter sigende meldt årets tordenvær i løpet av ettermiddagen så da blir det vel andre boller. 

Jeg har vært i dårlig form en periode, men nå kjenner jeg at kreftene er på vei tilbake. Det kjennes godt når kroppen og jeg er på lag. I går syklet pensjonisten og jeg til sentrum som ligger en 7-8 kiliometer lengre nord i går og det kjentes så godt, nå skulle vi hjem igjen og den turen velger jeg å snakke minst mulig om. Men kurven vender ganske bratt oppover og det er en bra ting. 

I dag har jeg en stor haug med strykeklær som har blitt liggende lengre enn det jeg har lyst til å snakke om. Så tenkte jeg å bake litt brød og rundstykker. Blir nok ikke de helt store utskeielsene, men dog. Noen poeng av husmorære må man vel sikre seg

 

 

En rimelig høy kosfaktor om dagen!

Vi hadde en kjempehyggelig dag sammen med Dag og Wenche på Glåmos i går. Jeg kjenner at jeg har savnet dem masse etter at de flyttet sørover så det var greit å få bruke noen timer sammen. Deres hund Netti og vår Pontus delte på mat og tyggebein. Det var litt komisk å se på dem…. en tygde og den andre lå å ventet på at tyggebeinet skulle bli ledig. Likedan byttet de om å komme til Nettis matskål. Litt merkelig at fire av oss fem søsken har hunder, vi har nok arvet litt av det genet som gjør oss dyrekjære alle sammen. Vi har vår silkyterrier Pontus, Bror Atle og hans Heidi har to kjempestore hunder samt akkurat nå seks valper og så Dag og Wenche med cairnterrieren Netti. Vår mor og morfar vel veldig glad i dyr. MIn morfar skriver i et brev til sine barnerbarn før han dør i ung alder at hans mor var glad i dyr og at hun hadde hund selv, han ville at vi skulle vite det og masse annet om hans slekt. 

Men tilbake til Glåmos og besøket vårt i går,  god vegeterianmat fikk vi også, ikke dagligdags det heller, men veldig godt. Nå i dag er det fortsatt fint vær her. Blir nok ikke de aller største utskeielsene i dag, men vi skal ut og spise middag sammen med Hege, Bjørnar og barna slik ut på ettermiddagen en gang. 

Til Glåmos i dag!

Vi var litt i tvil om å sykle til byen i går etter som det regnet, men så ringte Per, Ingeborg  og Gulbjørg og spurte om vi ville møte dem der så da hoppet vi på første og beste buss. Etter en rask kopp kaffe jobbet vi  oss systematisk gjennom matmessen. En horde av folk over alt og da kan det være en liten utfordring å holde sammen fem stykker. Men vi fikkd et da til og var nesten mett av alle smakeprøver da vi kom ti-l veis ende. Jeg må skryte litt av disse driftige bøndene, de stilte opp med masse god mat og selv om prisen kan virke litt stiv så er det  masse god kvalitet og ikke minst god smak. Vi kjøpte oss en herlig god bærgele, en  ost og grønnsaker

I dag skal vi kjøre til Glåmos for å besøke min bror og svigerinne på deres landsted på Glåmos. Min søster Tone skal også være med. Været er fint så alt borger for en fin dag sammen med mennesker du bryr deg om. Ikke ofte vi ser Dag og Wenche nå etter at de flyttet sørover. 

Det er fredag igjen!

Så er det fredag….igjen…sitter å lurer litt på hvor det er blitt av resten av dagene i denne uken. Man burde tatt en spett å satt inn i livsklokka så den slutten å slå så fort. Jeg leste akkurat ut en bok som heter noe slikt som Kunsten å høre hjerteslag. Den handler litt om tilstedeværelse og det å kunne sanse de tingene livet byr på. Du vet de øyeblikkene da følelsene ligger utenfor huden og det er så bra at det er vondt. 

Nå er det ingenting som tyder på at jeg skal oppleve ett av dem akkurat nå en vanlig fredag uten de helt store planene, men hvem vet man kan leve i håpet. Formiddagen er avsatt til at kasseren i meg skal få ro i sjela. Det er nok ikke akkurat en uoverkommerlig oppgave, men det skal jo helst stemme til slutt. Gjør det det kan jeg slå bøkene sammen lagre regnskapsarket og puste rolig helt til neste gang. 

Går det slik jeg håper og dte slutter å regne så kunne det jo gjøre seg med en aldri så liten sykkeltur. Det er jo matmesse…..