Hmm hva var det?

Det blé sent på ettermiddag før vi kom frem til hytta i går. Først måtte vi stoppe en tur hos Per og Gullbjørg på Fannrem, der ble det kaffe og kaker og plutselig så hadde vi vært der litt lengre enn det som var planlagt. Så ringte Jarles søster Dorthea og inviterte på middag på Storoddan og middag sier man ikke nei takk til om man blir bydd. Så var vi der noen timer. Men vi kom da frem til slutt og i dag har vi ingen store planer. 

Det er alltid like spenende nå å se hvordan det går med blomstrene når vi kommer utover. Det kan ha vært veldig tørt så de som står i krukker kunne ha gått med og så kunne det jo ha kommet blomster som ikke var der når vi dro hjem sist. 

I natt fikk jeg meg et skikkelig trøkk, Vi har en måke ut på veggen som kan lage måkelyder når man går forbi og aktiviserer noe i måken. Jeg ble så lei av den lyden at vi slo den av og slik har den stått et par år nå. Like etter at jeg la meg for å sove i natt begynte den å lage lyder. Jeg ble redd av to grunner. Først var den slått av og da var det jo litt merkelig. Så måtte den om den var slått på aktiviseres av at noen gikk forbi og hvem skulle vel ha noe ærend her på den tiden av døgnet. Jeg lå musestille å lyttet. Ingen flere lyder utenfor og til slutt sovnet jeg med et halvt øre på vakt mot flere lyder utenfor. 

Det er snart høst!

Det regner i dag, men likevel skal vi pakke sammen å dra på hytta noen dager. Før vi drar skal jeg sy der jeg skal klippe på sinnasaujakken min noe jeg ikke akkurat ser frem til. Tenkte kanskje jeg kunne gjøre den ferdig mens vi er der ute og da har jeg ikke mye valg. Blir det mye regn er det i alle fall greit med noen innesyssler. 

I går var det såpass til vær at pensjonsiten og jeg fikk gått en rundtur fra Romolslia der vi bor til Heimdal over Søbstad, Flatåsen og hjem. Det er en tur på 8 km og vi kom gjennom det hele uten at det regnet noe. Hurra. 

Det er et høstpreg i luften, det er egentlig godt å puste inn høstluften, den er  klar og fin. Jeg liker egentlig alt med høsten, det gjør ikke noe med litt vær heller, men det er litt trist at det blir vinter den kunne jeg nok berge meg uten. 

Nå er det bare litt over en uke før vi drar til Rhodos sammen med Hege, Bjørnar og ungene en uke. Litt ekstra sommer gjør vel bare godt………

Hjertekruset mitt!

Jeg liker hjeretkruset mitt. Det høres kanskje litt rart ut, men kaffen smaker best i den koppen. For noen måneder siden kjøpte vi oss nytt hverdagservice og maten smaker bedre enn den gjorde på de gamle talerkenene. Et er noe med det estetiske man spiser ikke bare  med magen, men også med øynene. Nå er jeg litt rar og har alltid vært det. Da jeg var fire år nektet jeg å spise av farmors fintallerkner med engelsk jaktmotiv. Jeg syntes så synd på reven. Hun hadde stor fornøyelse av dette. Når hun dekket opp til familieselskap så hadde hun alltid spart en plass med en annen tallerken til meg. Når jeg nå har blitt litt eldre forstår jeg at reven nok  ikke har mye å vinne på at jeg ikke spiser av den tallerkenen, men jeg trenger heller ikke å bli minnet på all verdens grusomheter mens jeg spiser heller. 

Men hjertekruset  mitt elsker jeg. Det har akkurat den størrelsen den skal ha, den er hvit med røde hjertet og den har den runde formen den skal ha. Den har en kompiss i koppeskapet som heter Sorrykoppen, den elsker barnebarna å drikke av. Særlig gutta er villige til en kamp om Sorrykoppen. Hjertkruset  går skjelden i oppvaksmaskinen, ikke fordi den ikke tåler det, men fordi jeg kan jo ha bruk for den mens maskinen går og det kan jeg ikke risikere, så blir den vasket for hånd.  I skrivende stund har jeg akkurat tømt den for siste rest av kald kaffe og er klar for en ny herlig dag.

Uff ikke nå igjen!

I dag må jeg til legesenteret for å ta blodprøver. Gjett om jeg er lei av alt det der, legebesøk, blodprøver, brev om å komme tilbake, man blir jo aldri ferdig. Men så er det vel slik med dette også at må man så må man og da er det like greit å få gjort. Så er dte vel også litt unødvendig sutring så da skal jeg ikke si noe mere om den saken. 

I går formiddag tok vi det veldig med ro her hjemme  i plaskregnet, vi kokte en kjempekaserolle med kjøttsuppe og bakte masse rundstykker til å ha ved siden av. Så strikket jeg………, har begynt på den andre armen på sinnasaujakken og begynner å skimte målstreken langt der fremme. Nå skal jeg bare strikke ferdig armen, strikke knappestolper og klippe opp og voila..en stykk sinnasaujakke ready to go.

På ettermiddagen skulle LInda og jeg på tur, ingen særlig god ide det da, gjennomvåte ble vi begge to, men terskelen for å stå over er rimelig høy og vi tåler en liten rotbløt en og annen gangen. Nå har Linda vært på ferie og vi har ikke gått tur sammen på mange uker så det var godt å komme i gang igjen. 

 

 

Det er hverdag!

I går feiret vi tre fødselsdager og hadde en hyggelig ettermiddag sammen med slekt og min datters svigerfamilie. På mange måter er det slik det bør være, tid sammen, glade unger med storfamilien rundt seg, ukomplisert, trygt  og godt. 

Nå i dag regner det, men pensjonisten og jeg sturer ikke av den grunn, vi sitter på frokostplassen vår og bare småprater om ting og tang og ingenting. Jeg tenker å trosse regnet å komme meg ut en tur. Ellers står det ikke mye på planen denne mandagen. Ferien er over for de fleste og hverdagen er tilbake. Jeg liker hverdager, de gir mye rom for den typen aktivitet som jeg trenger. Slik som i dag, kanskje litt baking, litt rydding og litt ingenting. 

 

Rennebumartna!

Rennebumartnaen er som en våt drøm for alle som er opptatt av fint håndtverk. Lista for å stille ut der skal være rimelig høy. Selv liker jeg brukskunst, ting som kan brukes, ting som er solid og som varer, kanskje litt røffe ting også, ting som øyet kan hvile på og som du aldri blir lei av. Tok man alle ting som lå til salgs der og regnet sammen timene som lå bak ble det nok rimelig høye tall. Det eneste man kan si er negativt er at det er alt for mye folk. Men når det er sagt så er det vel også bra at et lokalt inisativ kan ta så løs og bli til en slik stor happening. 

 

Begge disse ble med meg hjem. 

 

Vi var ikke alene der.

 

 

Mye fint da.

 

Nå ja.

Tralala – Rennebumartna!

I dag skal pensjonisten, Tone og jeg på Rennebumartnaen, noe som mange måter er en av årets beste treat for meg. Godt håndtverk er noe som alltid har vært høyt oppe på listen over ting jeg liker og på Rennebumartnaen får man se det meste av det beste norsk håndtverk kan tilby. Hjelpe meg hvor mange flinke mennesker som finnes der ute. De lager de fineste mest innviklede ting og selger det for en brøkdel av den prisen man burde ha med en nogen lunde redelig timepris.  Det virker foresten som om håndtverktradisjonen har fått en ny blomstring. Veldig mange strikker og hekler nå også ungdommer. Det virker som om tiden for Torokokker og lettvinthet er over  og man går i en bedre retning med kvalitet og ordentlighet fra bunnen av. 

Ellers har lærere i hvite streikeskjorter tatt over midtbyen, de er over alt med sitt budskap om å la lærere være lærere. Desverre har de mange i mot seg. Det er en viss grad av misunnelse over lærernes arbeidstidsordninger. Men så har de da en tøff jobb i den andre enden. Jeg blir sliten bare ved tanken på 25-30 syvåringer som skal lære noe av meg. Ddt er vel en utfordring stor nok bare å få dem til å sitte stille. Men jeg vet av egen erfaring at et av de første bud når man streiker er å ha folk med seg. Man rammer tredjepart og da skal man trø forsiktig. 

For et liv!

Jeg hadde en herlig dag på Orkanger sammen med Bibi i går. Hun serverte nystekte deilige rundstykker da jeg kom, vi pratet og pratet gikk tur gjennom skogen og spiste middag sammen. Bibi er slik som meg et følelsesmenneske. Da har vi i utgangspunktet en fellesnerve som gir oss mye å prate om. Så er det et varmt og personlig hjem hvor man føler seg velkommen. Takk Bibi for en skikkelig hyggelig dag. 

I dag skal vi passe våre to yngste barnebarn Silje og Kristian som er fire år. Det er planleggingsdag i barnehagen så da skal de være her i dag. Vet ikke helt hva vi finner på  men tenkte vi skulle gjøre noe koselig sammen da. Kanskje ta bussen til finalebanen om det blir vær til det og så spise lunsj på Burger King eller noe som barna liker. 

I natt har husets firbente lille venn hodt dte gående. Føsrt skrek han etter vann selv om det siste vi gjorde før vi la oss var å fylle på vannskålen, så skulle han ut, da vi etter hvert trodde den helige grav var vel bevart så kom han med en leke og ville ha matmor med på det. Matmor er ikke særlig keen på å underholde bølla om natten. Tror det sank inn til slutt. 

 

Uff de vinduene…..

Pensjonisten, Andreas og jeg sitter på frokostplassen og røver å få dagen i gang. Men ingen ting fungerer optimalt før det første kruset med kaffe er fortært. I morgen kommer Silje og Kristian mens Andreas skal være med pappa på jobb. Det er planleggingsdag i barnehagen må vite og da er det greit med et besteforeldrehus slik at foreldrene kommer seg på jobb. Så neste uke er alt tilbake til normalen. 

Litt lengre ut på dagen skal jeg besøke bloggvenn Bibi, hun bor  på Orkanger som ligger en fem mils kjøretur fra Trondheim. Vi ble kjent gjennom bloggen og har blitt gode venner. Hun og mannen Tor har skapt et fint hjem sammen. Begge er kunstneriske og kretaive, hun er forfatter og han skriver låter og spiller gitar. Nå i sommer har de fått malt hus og fisket opp så det skal bli spennende å se. 

Nå skal jeg bare ha meg litt mat og så skal jeg hive meg rundt å få litt gjort.  Jeg har fremdeles ikke fått vasket de vinduene og skittentøyet trenger en bestemt hånd. Kanskje en ide med en dag hjemme inneimellom.