Rhodos??

Så har vi funnet oss til rette i Rhodos. Her er godt og varmt og enn så lenge har vi ikke gjort stort annet enn å bade, spise og kose oss. Nå er vi straks klar for middag på hotellet. Greit det for ungenes skyld. Akkurat nå er de her alle tre ferdigsusjet og klar for nok et måltid. Litt sultne alle tre etter timer i bassenget.

Midt på natta – gjesp!

Klokka er sinnsyke 02.45 og vi er oppe og i gang. Vi må være på flyplassen senest klokka fire så det kan komme til å ble en  lang dag. Igår kjørte vi Pontus til Soknedalen hvor han skal ha ferie i en uke sammen med Tone og Esten. Fikk sms litt senere  med bilde av lille jålebukken i Tones sofa med hodet i fanget hennes. Snakk om å ha det på G. Ikke synd på han om vi er borte en uke. 

Så er det Rhodos som gjelder en uke. Gleder meg. 

 

Det var en gang!

Nå er det bare en dag igjen før vi drar til Rhodos noe som til tross for den nære avreisen er merkelig uvirkelig. I dag skal Pontus bades og så har han klippetime i ettermiddag før han skal kjøres til Soknedalen for å være hos Tone mens vi er borte. Kommer nok til å savne han, men vet at Tone og Esten kommer til å ta godt vare på han. 

Verden er blitt litt rar tenker jeg. For eksempel er det mest brukte guttenavnet i Oslo ikke Per eller Pål eller Johannes, men Mohamed. Sykdommer man bare kunne tenke seg i sitt verste mareritt tar livet av mennesker i Afrika, storparten av oss  vintersportelskende nordmenn ønsker ikke OL i Oslo og mye annet. Mye er andeledes, uten at det nødvendigvis er blitt verre.  

Sosiale medier for eksempel, facebook hvor man kan være med i grupper som Pappenheimsrampen og vi som gikk på Bispehaugen barneskole i 70-årene. Vips så ser man igjen barndomsvennene. Ikke lett å kjenne igjen alltid ettersom de søte små har forandret seg til middelaldrende ikke fult så søte, men dog, der er de på skjermen  i all sin voksne prakt. Men hvem skulle egentlig tro det for 50 år siden. Ikke for det,  for 50 år siden tenkte jeg ikke så mye på meg selv som sekstiåring. Årene bare kom og tok meg.

Jeg var vel en 10-12 år gammel før jeg hadde sett et mørkhudet menneske i levende live. Da gikk det rykter om at det bodde en på Singsaker studenthjem. Mange av oss måtte dit for å se og ble litt kjent med denne unge mannen. Han var ingen hottentott som kokte misjonærer i en svart gryte slik vi kunne ha blitt forledet til å tro, men en dyktig velfungerende student som alle andre. Nå går vel ingen mann av huset for å se og som sagt Oslos mest utbredte guttenavn er Muhamed. Antagelig har de med det navnet ikke norsk bakgrunn. Verden er blitt mye større og vår virkelighetsoppfattese mye bedre noe som er en bra ting. 

 

 

Tidlig morgen…..

Vi startet dagen i dag godt og tidlig…veldig tidlig. Mormor som ikke er vant med slike morgener tenker at tre opplagte våkne unger i senga klokka syv…det gir nok ikke mye rom for skjønnhetsøvn i dag.

– mormor se hva jeg kan

– Silje du tar plassen min

– jeg må tisse

– Pontus nusser meg

– jeg er tørst

– jeg skal ligge sammen med mormor

Mormor tenker at det kan være lurt å stå opp og de tre små er helt enig, de skal ikke ha frokost, Silje ser bestemt på meg…vi bruker å spise i barnehagen vi sier hun. Så er den saken avgjort, vi vasker og klær på og går til barnehagen, vi vil ha knekkebrød, ingen har tid til å å si ha det.

Nå skal det bli godt med en kopp kaffe. 

 

Hjemme igjen….

Vi har hatt noen fine dager på hytta, men nå er vi hjemme igjen. Nå skal jeg en tur til byen før vi skal hente barn på SFO og i barnehagen. Vi gleder oss til at alle tre skal overnatte her i natt. Savner dem alltid når jeg ikke har sett dem på en stund. I går var pappa Bjørnar her med reisesengene til de to minste og så skal Andreas ligge i gjestesenga. 

Ellers er jeg opptatt med strikking om dagen. Den første Sinnasaujakken fikk Hege i går, den andre er tenkt til julegave og så skal jeg ha en selv. 

 

Nå skal Pontus og jeg ut å møte Frida og Anne-Grete. Frida har hatt løpetid så vi har ikke sett dem på en stund. 

Hjem igjen!

I går var Jarle og Kalle på fisketur, mens Anne-Lise og jeg satt hjemme med hvert sitt strikketøy og jabbet om alt og ingenting. Så stekte vi vafler til gutta kom hjem og koste oss sammen før de dro hjem til sitt. I dag skal vi pakke sammen å kjøre hjem. I morgen skal vi ha tre små overnattingsgjester så da blir det vel liv i leiren. Det er litt andeledes her denne gangen. Før i sommer har vi nesten ikke vært inne i hytta. Vi har stått opp å gått rett ut og ikke inn igjen før på kvelden. Nå har det også vært stunder vi kunne ha sittet ute, men så har det regnet eller vært litt kaldt så da har det vært litt inneliv også. 

Pontusen trives på hytta, her kan han gå ut og inn som han vil. Han har enda ikke gjort noe forsøk på å ta avgårde alene. Han har blitt en skikkelig kosehund som elsker å ha masse folk rundt seg. Nå er det ikke alle som er like glad i hunder, men det har han lite forståelse for.  Han skal kose med alle, der med basta. Han liker godt å ligge inntil oss og helst skal vi stryke han. Han virker som å ha et svært godt gemytt også i forhold til andre hunder. Det er nesten som jeg gruer litt for å reise til Rhodos uten han selv om jeg vet at han får det bra hos Tone og Esten.

 

Skitt fiske!

Vi er fremdeles på hytta her ute ved trøndelagskysten. Været er ikke helt optimalt i dag, men det er egentlig litt greit det også. Vi kan alltids finne på noe inne eller kle oss å gå ut på tur. Tenkte jeg skulle bake litt tykklefse i dag. Så da har jeg i alle fall noe å starte med. Så er jeg godt i gang med sinnasaujakke nummer to. Det er nesten noe litt manisk over meg, kan ikke la det det ligge, strikker og strikker til skulderen verker og jeg bare må legge det fra meg en stund. Men så er det moro også da. 

Jarle og kompisen Per var på fisketur i går, etter mange timer hadde de fått en liten torsk og fire makrell som Per fikk med seg hjem. Ellers har det ikke vært mye av det slaget denne gangen. Unger i mange generasjoner her har blitt fortalt at skal man få fsk må man si «tvi tvi  bit på en fisk i morgen skal du bli middag» og så spytte i sjøen. Vi har trodd på dette i tur og orden. Nå begynner jeg å lure på om det kan være grunnen til et elendig fiske. Så på neste fisketur skal jeg prøve om dte kan være noe i det. (-:

I morgen reiser vi hjem så da må det bli vinterfiske etter at vi har kommet hjem fra Rhodos. Begynner å nærme seg avgang nå. 

 

Må vel ta meg litt sammen.

Pensjonisten og Per har dratt på fisketur og Pontus og jeg steller hjemme, eller kanskje heller tenker på det. Nå har jeg tenkt en bra stund og skal helt sikkert hente støvsugeren når jeg er ferdig med å skrive på bloggen. Har jeg lyst….nei da, men enda mindre lyst har jeg til å sitte i et rotehus så da må man vel bare trø til. Egentlig så er det  morsomt å sitte med strikkingen nå når prosjektet er nytt og lovende, men jeg tenker likevel å ta meg sammen å begynne med noe fornuftig. 

Ute er det fint høstvær så det kunne vel være litt fornuft i en tur med Pontus også etter hvert.  Så da er det egentlig abre å bestemme seg og så gjøre det som må gjøres og så finner jeg vel strikketøyet etterpå. 

Litt manisk kanskje….

I dag er jeg litt stolt av meg selv. I går gjorde jeg ferdig sinnasaujakken min og i dag har jeg begynt å tenke på å strikke en til. Noen ganger er jeg nesten litt manisk i måten jeg gjør ting.  Det er liksom ikke nok med å lage en av noe det må være flere. Og alt skulle helst ha vært ferdig i går. Men det blir skjelden med tanken her i gården det blir realisert og realistert med en gang.  Må vel en tur på Øra etter hvert for å se på garn. 

Her er nydelig høstvær. I går prøvde vi fisken på min yndlingsfiskeplass utenfor Soløya. Det er så fint der ute, med masse små øyer og skjær og så ser vi rett ut i Trondheimsleia hvor skipstrafikken passerer. Er vi der i rett tid ser vi Hurtigrute passerer. Nå ble det ikke så mye som et napp så den seimiddagen vi drømte opp ble erstattet med rømmegrøt.