Litt bortskjemt kanskje….

Min lille firbente kompis vet akkurat hvordan han skal få det som han vil. For å si det slik…han er ikke av de som lider i stillhet eller gir opp lett når han har satt seg ting i fore. Vil han/eller trenger han ut er det ikke så farlig om det er midt på natta. Om andre sover gjør ikke han noe… han piper først litt, så litt mere og så blir han høylyt og litt oppgitt. Nå må da snart noen reagere, det er da måte på. I går fikk han et griseøre som han hadde gjemt vekk til bruk i nattetimene når matmor og matfar sover. Det hentet han frem fra gjemmestedet og la seg til for en ekstra nattetreat. Det hadde for så vidt vært greit om det ikke var for at han tygde litt høyt. Nå ligger han under bordet her jeg sitter og tar igen noe av den tapte nattesøvnen, mens jeg prøver å la være å tenke på den jeg har mistet i natt. 

Han liker å bli børstet, med en gang jeg henter frem utstyret vet han hva som er i vente og kommer springende. Opp på bordet legger seg til rette på hånduken og bare nyter å bli stelt med. Han spiser ikke hva som helst han blir bydd og han drikker ikke vann som har stått en stund på fatet. Han vil ha god mat og friskt kaldt vann rett fra springen. 

Folk sier at han er litt bortskjemt, det er greit for han, han har ikke skjemt seg selv bort. Så da så.

 

 

 

Det er godt!

Det var godt å komme hit ut på hytta i går .Livet er litt andeledes her, et roligere tempo, skuldrene kommer på plass, hodet hviler og alt stemmer mye bedre. Så er det sjøen da, lyden av bølgene mot land, måkeskrikene og en og annen båt å hvile øynene på. Nå skal vi være her til tirsdag. Da drar vi på den årlige  Kristiansundturen sammen med Tone, Odd og Esten.  Er vi i Kristiandsund har vi et par ting vi må gjøre slik som å spise sjømat på restaurant hvor de kan med slik mat. 

Pensjonisten har lyst til å dra på moltetur en dag. Det må være 20 år siden sist, men jeg kan da dra på meg gummistøvlene å være med han. Finner vi et kilo eller to blir nok  jeg veldig fornøyd. Ser dårlig ut med blåbæra i år. Lyngen er helt svartbrent og det er ekstremt lite blåbærkart. 

I dag er det litt regn og overskyet, men pensjonisten kan fortelle at værmeldingene for tiden fremover lover sydenvarme igjen så det er håp i hengende snøre. Jeg har fått nella på et facbokkspill. Må bare spille en runde til. Har alltid likt å legge kabal, men det er en større utfordring når man spiller mot noen andre. Tror jeg skal ta en runde nå før frokost. Har dte ikke travelt jeg.

Litt sliten da!

Nå har vi vært hjemme siden mandags ettermiddag..det vil si, ikke akkurat hjemme, men på farten i det distriktet. Som for eksempel i går var vi først på god reise frokost for min niese Mette og hennes kjæreste Adrian som nå er godt på vei til Australia for et halvt års opphold. Så dro jeg rett til byen for å se litt på salget og salg var det og fristelsene var mange så jeg hadde da med en pose hjem. Vel hjemme bare for å snu nesen mot Plantasjen som også hadde salg. hjem for å hente Bølla og så på to kirkegårder. Phhh. Nå skal jeg kose meg noen dager på hytta før vi drar til Kristiansund antagelig på tirsdag.

Jeg må begynne å ta bedre vare på helsa nå, men jeg takler dårlig de begrensningene kroppen og helsa har. Jeg trenge rmere hvile, men har en tendens til å dra til den yttterste tålegrense. Det er så mye jeg vil gjøre og jeg liker heller min mormors siende om at man kan hvile når man er død. 

Nå skal jeg bare møte Anne-Grete før vi pakker å drar utover. . 

Stakkar liten Pontus!

I går kjørte vi hjem etter å ha vært tre uker på hytta. Nå blir vi ikke lenge hjemme, men måtte handle noe byggmaterialer til lufteveranden som skal komme ut mot sjøen. Litt senere denne uka kjører vi utover igjen. Når vi så først er hjemme benytter jeg anledningen til å treffe folk her. I går var vi hos Hege og Bjørnar på grilling, i dag skal jeg møte Anne-Grete og så tenkte jeg å stikke innom Linda med fødselsdagsgave.

Pontus stakkar sturer, det blir ikke helt det samme for han å gå her å trø som å kunne bevege seg fritt på hytta. Han går rundt å sutrer og  hele kroppspråket forkynner klart og tydelig at dette har ikke han funnet på, han hadde det fint der han var. Jeg tror det har gått en stor skuespiller tapt i den hunden, han vet hvordan han skal utrykke sine følelser. 

Stakkar liten Pontus….

Man skal ikke klage….

Det var varmt på plattingen her utenfor hytta i hele går formiddag. Det var såpass varmt at varmen krøp inn under huden og tok med seg all arbeidslyst og etterlot ei slapp kjerring som satt under parasollen og ropte etter nok skygge. Nå skal man ikke klage på været….. så det gjør jeg ikke, det blir nok ikke så alt for mange slike dager i løpet av et år og d-vitaminer er jo som regel mangelvare så da får man bare prøve å nyte det som best man kan. Nå var vi heldige å ble bedt bort på middag så da slapp vi å lage den selv, men fikk servert kylling med tilbehør hos Gullbjørg og Per. De hadde satt frem en roterende vifte og da ble det levelig med en gang. 

Nå i dag er det litt overskyet og et herlig så langt. Vi skal prøve å komme oss ut med båten etterhvert. Kanskje blir det en sei eller to. Rett nedi på bukta her ser vi nisene jage sild. De kommer nedenfra og skremmer silda opp og ut. Store mengder med fisk kommer ut av vannet, bryter vannkanten med et smell og forsvinner ned i vannet igjen. Nå synes nok jeg det er mere stas å se nisene enn silda gjør, men slik er det jo…veldig tøft å være lavt i næringskjeden. 

Imponert!

Jeg er alltid så imponert over dem som virkelig behersker håndarbeide. I går fikk vi mange eksempler på slike ved martnaen på Helandsjøen. Nydeligt håndtverk..sløyd, strikking, hekling, maling og masse annet. Jeg elsker å gå å se på alt det fine, finne inspirasjon og ideer til egne proskjekt. Så treffer man masse folk og det kan vel være et must når man sitter tosammen på ei hytte utenfor allfarsvei. Nå sørget vi for å få selskap resten av dagen ettersom pensjonistens to søstre og svoger samt Per og Gullbjørg ble med hit etterpå. 

Nå sitter vi to her litt litt sliten etter en urolig natt. Pontus må ha spist i seg noe han ikke tålte så jeg ble sittende opp med han til langt på natt. Stakkaren ga tydelig til kjenne at dette var ikke helt slik det skulle være. Vi sloknet begge to til slutt, men han hadde vekt Jarle etterpå og han slapp han ut og inn flere ganger etter at jeg sovnet. Nå i dag ser han grei ut, ligger på yndlingsplassen over trappen til sjøen og skuer utover sitt rike og har glemt alt ubehag. DE har det godt slik de firbente, de lever i nuet og tenker lite på dte som har vært.

I dag er det en jevn strøm av fritidsbåter inn og ut av marinaen. Vi er litt slappe av varme og dårlig søvn, men tenker kanskje ta en tur på Magerøya etter hvert. 

Heldige meg!

Man kan nesten få en slags religiøs følelse når man sitter her jeg er og ser utover sjøen. Det er bare så vakkert når været er slik, men så kan det skye over og skodden ligger tykk og ekkel langt nede i bergsidene og da er det lite igjen av vakkerheten. Nå tar vi dagene som kommer og bekymrer oss ikke for hva som skal skje i morgen. For en luksus, tenk å kunne leve slik. Man er priviligerte her i Norge. Jeg tenker ofte på hvor bra vi har det når nyheter om krigshandlinger, naturktastrofer og slikt skjer andre steder i verden. For et land og for en demokrati og for et velferdsystem. Jeg har ikke vunnet i lotto eller fått skattepenger tilbake, men bevare meg vel hvor heldig jeg er. 

Borte i bukta er ungene allerede i gang med badingen, det hvines og hyles slik friske unger gjør når de koser seg sammen. Her er bare pensjonisten, Bølla og meg, det er stille og rolig og vi nyter virkelig disse fine dagene her på hytta. Litt senere skal vi gå bort til landhandleren hvor det er Helandsjødag med martna og servering av mat og kaffe. Men først er det morgenyatzy med pensjonisten. 

 

Godtfolk…..

Vi hadde en koselig dag sammen med Gunnlaug og Torbjørn ved deres fine hytte i Kårøydalen i går. Hytta ligger idylisk til ved et koselig vann med kjempefin utsikt lang vei. Så er de av den sorten som det er koselig å være sammen med.  Jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre dag i nydelig sommervær og godt selskap. Jeg må skryte av min svigerfamilie..kjempetrivilige folk hele gjengen. Det sises at det er stor rikdom å være født av godtfolk og om man tolker dette den rette veien vil det si at man har gode foreldre som elsker deg og oppdrar deg til å bli det beste du kan bli. Og så det å ha nær familie er en rikdom man har hele livet nesten uansett hva som skjer. 

Jarle koser seg.

 

 

 

Jeg så et troll her.

Selveste skjøla…