Nå ja……

Pensjonisten og jeg sitter på frokostplassen og funderer over livet og dagen slik vi gjør de aller fleste morgener. Nå starter han opp dagen en times tid før meg, men så når jeg endelig har fått kroppen i water så tar vi en stund i freden og roen før vi begynner å virke. Vet ikke helt hva jeg skal virke med i dag, men her i huset står egentlig oppgavene i kø ettersom vi har vært så lite hjemme i sommer. Nå tenker jeg å forstette den evige rundturen med rydding i skap og skuffer og så har nok et spøkelse eller to vært her og rotet til hobbyrommet mens vi har vært borte. Ettersom jeg tviler på at de kommer tilbake å rydder opp i garn og papirer så må jeg vel ta meg selv i nakken og bare gyve løs på det. Nå ja ….gyve og gyve det blir  vel ikke helt slik….tenker jeg.

Vi hadde en hyggelig lunsj med min bror Dag, Wenche og deres tre døtre i går. Vi ser dem ikke så ofte som vi ønsker nå etter at de flyttet til Oslo, men nå tenker vi besøke dem på sommerplassen på Glåmos også før de tar turen sørover igjen om noen få dager.

 

 

Herlighet!

I går kom det noen få dråper herlig livsbejaende regndråper, men likevel ikke nok til en skikkelig gjennomblåting. Nå i natt har det kommet noen til så luften dirrer ikke like mye av varme som den har gjort før i sommer. Nå skal jeg skrive noe jeg aldri trodde ville være et tema her å våre kanter av landet, men det gjorde godt..jeg gikk ute da dråpene falt og bare nøt. Og så et annet rart fenomen her..det slutter en gang og så er dte sol igjen. 

I går spiste vi lunsj i byen sammen med Anne. Så hadde hun vunnet en flaske champange av jobblotteriet og ville dele den med oss, så da satt vi hos henne til flaska var tom. Nå tok Jarle og Anne brorparten, selv tar jeg aldri mere enn et glass eller to, men flasken skulle tømmes så da måtte de andre to dra til. 

I dag skal vi spise lunsj…..i byen…min bror Dag er på et sjeldent trøndelagsbesøk og da benytter vi anledningen til å treffe dem. Har ikke sett dem på lenge nå så det skal bli koselig. Men først skal jeg ta dagens første luftetur med lille Bølle. Det vil si han vekte meg klokka tre i natt fordi han måtte ut. Og så har Jarle tatt han ut på morgentissetur. Nå drikker han mere enn normalt i disse varmetider og da må vel noe ut…han pisset og pisset mens jeg stod der i nattkjole, fleezjakke og en noe merkelig hårfassong.. Heldigvis er det rimelig rolig her på denne tiden av natten så nattkjolen med mere er fremdeles en hemmelighet for de fleste. 

Det er Olavsfestdager…..

Vel hjemme etter mange uker på hytta tenker vi å se litt på det urbane livet i Trondheim sentrum. Det er Olavsfestfdager og mye liv og røre og ikke minst mange konserter. Formen er ikke helt så bra som man kunne ønske, men jeg prøver å la være å tenke for mye på det. Pessimisten i meg skal ikke få ta overhånd, man skal ha tro på at alt blir bra. 

Det er litt rart slik at når jeg kommer hjem så er det veldig godt og så når jeg kommer på hytta er det også veldig godt. Nå skal jeg nyte noen dager her hjemme, treffe venner og gjøre de vanlige hjemmetingene. Ikke verst bare det. 

Det er varmt i dag slik det har vært nå i mange uker, så varmt at jeg begynner å forstå behovet for en hvileperiode midt på dagen i varme land. Varmen tar nok bort mye av energien og selv de enkleste oppgaver kan bli ganske svett og slitsom. 

Ikke så bra, men dog!

Etter flere fine uker på hytta dro vi hjem i dag. Sykdommen har blusset opp og da er det best å være hjemme hvor man føler seg litt tryggere og hvor man har ting nært tilgjengelig om noe skulle skje. Her hjemme hadde alle plantene på verandaen gått med ettersom det ikke har blitt vannet den siste uken. Men nå skal jeg rydde opp og se om noe kan reddes og så får det bli som det vil. Litt leit da for jeg liker å ha mange planter der, men slik ble det denne gangen. 

Det aller beste med å komme hjem er at man kan ta lange gode dusjer uten å tenke på om man har varm vann. Blir nok straks en skikkelig god lang dusj nå. Og så er det da litt fint å komme hjem igjen også. 

Herlige dager!

Solen skinner og livet er egentlig helt ok nå om dagen. Pensjonisten og jeg tenker oss en tur på Aure i dag. Vi har egentlig ikke noe annet ærend enn det å gjøre noe koselig sammen. Penjsonisten dro til med å bygge nye veranda på sjøsiden i går. Det har vært en der før, men den var moden for utskifting og ikke trygg å gå på lengre. Så tilbød svoger Ole-Martin seg til å hjelpe og da fikk de  gjort mye i løpet av gårdagen. 

Det er litt merkelig med det været nå om dagen. Sol hver dag, mange dager av gangen. Ikke helt det vi er vant med, men veldig velkomment og veldig godt. Man kan vel undre om det har med klimaendring eller slikt, men det orker jeg ikke i dag. I dag skal jeg tenke bare  glade tanker og kose meg sammen med min tobente og min firbente samboere. 

 

Kan man beskytte seg mot terror!

Norge er igjen truet med terror og myndighetene setter i verk alle de tiltak de kan for å holde sine landsmenn trygge. Det er vel og bra, men går det an å beskytte seg mot terror? Kan man ha så mange sikkerhetstiltak at vi er trygge hvor enn vi går. Svaret er selsagt nei. Tenk bare på alle kulturarrangement hver eneste dag, kino, teater, busser, tog, skoler, barnehager og masse annet som er potensielle terrormål. Tenker man som terroristen er det vel en åker av muligheter hvor som helst og når som helst. De som ønsker terror, som har en virkeligsoppfattelse som gir dem rett og som oppfatter dette som et middel for å tjene sine religion lar seg nok desverre ikke stoppe av de tiltak som er satt i verk. Det er kort og godt for mye å passe på.

Så er det krigen i Palestina…stakkar uskyldige palestinere som sitter i bomberegnet. Hva kan stoppe den og andre kriger hvor militæmakten er det som gjelder?  Noe så enkelt og så vanskelig som rettferdighet. Så lenge det ikke er rettferdig vil det alltid være kriger, enten det er de som er gjenstand for det eller de som røver til seg land de ikke burde. 

Vi må etter sigende forberede oss på en ny virkelighet når det gjelder terrorvirksomhet. Men vi må nok også innse at vi er sårbare. Men jeg skal ikke gå rundt å være redd for dette, men leve livet mitt som før. 

Vel hjemme igjen!

Borte bra, men hjemme best…eller hytta da når det gjelder oss nå om dagen. Etter to fine dager i Kristiansund kom vi tilbake hit i går kveld. Hjemmekjære meg synes nok det er morsomt å dra på tur, men det er nesten like bra å komme hjem igjen. Nå savner jeg Tone allerede, men håper hun kommer hit snart. Vi er utrolig like hun og jeg og har det alltid fint sammen. Også min nevø Esten som bare er 10 år er en fornøyelse å være sammen med. Han går sammen oss voksne og hverken maser eller syter. 

I går tok vi båt ut til Grip, til en sommeridyll av de sjeldne langt ute i havgapet utenfor Kristiansund. Vi har vært der et par ganger før, men for de andre var det  en ny opplevelse. På vei hjem fikk vi telefon fra Gunnlaug og Torbjørn som hadde vært på moltetur. De hadde fylt opp sin egen fryser og lurte på om vi ville ha. Så dro Jarle for å hente og kom hjem med masse molter. Heldige oss. Nå i dag har vi kjempevær…igjen…og slapper av på platten en stund. I kveld er vi bedt bort til Jarles søskenbarn som har hus et lite stykke bortii veien her. Har aldri vært der før så det blir nok spennende. 

Så var Pontus med og er sikkert etter det traumatisert for livet. Da vi kom inn på hotellet fikk han nella la seg ned å nektet å gå videre. Et slikt stort hus måtte være farlig. Han lå paddeflat med alle bena strekt rett ut og så vettaskremt ut. Alle innstinkter ropte fare og heisen hadde helt sikkert tenkt å sluke han. Inn på rommet smatt han under senga og nektet å komme frem uansett hva jeg lokket med. Det var langt ut på kvelden før han roet seg ned. Båturen var ikke noe særlig, han mått sitte i fanget for å føle seg nogenlunde trygg. Da vi endelig kom hjem i går kveld kom endelig halen opp i trygg posisjon, han tok stien bort mot hytta med halen i været og vettet nogenlunde i behold. At noen frivillig drar ut på noe slikt er for han helt uforståelig. Han har i alle fall ikke tenkt seg på tur med det første.  

 

Tok noen bilder fra turen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

 

 

Herregud for en natt!

Vi hadde en fin kveld sammen med Anne-Lise og Kalle i går. Gradestokken viste over 30 varme grader selv i skyggen så vi fant ikke på de store sprellene. Ikke for det …vi spreller ikke så mye om det er på normalen heller. Etter at de dro skulle Jarle smøre inn plattingen her med treolje og så langt var alt vel og bra. Men ikke langt inne i smøringen begynte det å klø nedover halsen, jeg begynte å harke og hoste og kjente at dte var tungt å puste. Noe stemte ikke helt. Jeg skjønte jo etter vært at det var et slags atsmaanfall og at jeg antagelig var alergisk mot noe i den oljen. 

Nå ja slik gikk nå den førte del av natten og litt av den andre så det har ikke blitt mye søvn. Akkurat som om jeg ikke har nok sykdom fra før.  Men likevel ….Kristiansund ligger bare noen timer inn i fremtiden og da skal jeg prøve å ikke tenke på hvor trøtt jeg er og nyte dagen. 

For en latmark!

Vi er fremdeles i paradiset på hytta ute ved trøndelgskysten, det er fremdeles fint vær så vi prøver å være mest mulig ute. Samler opp d-vitaminer og ellers alt som er fint med dagene slik de er nå.  Det blir ikke gjort mye fornuftig, 30 varme grader gjør en latmark ut av meg og jeg er tilfreds med å sitte under parasollen med et håndarbeide eller en bok. Senere i dag kommer Anne-Lise og Kalle på middag så jeg må en snartur på Kyrksæterøra for å handle litt, men enda haster det ikke, jeg kan sitte her en stund, se utover fjorden hvor to fine lystbåter er på vei ut rundt nesset her borte. I og med at det er en marina hvor man kan fylle drivstoff og en liten landhandel litt lengre borte i neste vik er det en del båttrafikk. 

I morgen drar vi til Kristiansund sammen med Tone, Odd og Esten. Vi skal ha en overnatting der før vi drar tilbake på onsdagen. Vi har dratt til Kristansund en tur hver sommer i mange år, de første var min mor og far også med, i år skulle også min andre søster være med, men hun fikk ikke til å ta seg fri fra jobb så da blir det bare oss fem denne gangen.