Tropisk aroma!

 

Denne gode skjokoladekaken brukte min mor å bake til lørdagskosen da jeg var barn. Ettersom det er fødselsdag i dag ble den servert sammen med kaffen.

Oppskift: 

 

Tropisk aroma.

115 gr. mykt smør

280 gr. farin

2 egg

2 dl. melk

290 gr. hv.mel

4 ts. bakepulver.

1 ts. kanel

1 ts. muskat

litt salt

Smør og farin røres hvitt. Rør inn  et egg av gangen. Alt det tørre blandes sammen og haes i vekselsvis med melken. 

Rør 2 ss. sammen med varmt vann og bland det i en tredjedal av deigen. Legg først et lyst lag, så et mørkt og til slutt et lyst lag i en rund form. 

Stekes i 40 min. på 200 grader. 

 

Krem: 

4 ss. smør, 4 ss. kaffe, 3. ss. kakao, vaniljeekstrakt eller v. sukker og ca. 1 kg. melis. Blandes sammen og haes over kaken når den er kald. 

 

Gratulerer med dagen Pål!

Våren som var kommet langt på vei har måttet gitt tapt for snø og sludd igjen. Det er helt merkelig, et øyeblikk skinner solen fra skyfri himmel og i det neste så hagler det så det spretter og alt er grått igjen. I dag har min sønn Pål fødselsdag og hans sønn Håkon hadde den 29. april. Begge kommer hit i dag så da får vi feire dagen sammen med dem. Ettersom de begge var svært forkjølt har vi vært litt bekymret for om de ikke greide å komme, men heldigvis så ser det slik ut nå. Lenge siden jeg har sett Håkon nå så jeg gleder meg stort. 

Pontus kom hjem i går kveld med veldig gode bedømminger og ck, men han vant ikke. Så får vi håpe på neste helg hvor han skal til Organger på ny utstilling. Vi har savnet han mens han har vært borte, men det er jo litt spennende med utstilling også. I våre hjerter er han finest uansett, men noen papirer på det hadde vel også vært greit. 

Nå ble vi invitert på kaffe og nystekte sveler hos Anne i går. De var så gode at jeg nok spiste en for mye. Etter den søte kløe kommer dne sure svie. Men pytt ,pytt, de var verdt det. Jeg er så glad for at jeg har så mye å være glad for. Noen ganger så er det nesten som om det bobler over. Det gjelder å kunne nyte øyeblikkene. En nystekt svele, en kos, en god latter. Samle dem opp på et perlebånd av gode stunder og se på det hver dag. Og så lage seg en mental søppelkasse hvor alt det vonde kan legges, sette lokket på og aldri se seg tilbake. 

Ha en fin dag alle sammen!

 

Herlighet hvor det snør!

Utenfor vinduet her er det i ferd med å bli full vinter. Det snør loddrett og er skikkelig ekkelt. Dagen i går hvor vi skulle være rolig hjemme ble ikke akkurat slik, men mye bedre. Etter fredagsvasken møtte vi Per på City Syd før vi dro for å kjøpe fødselsdagsgave til Håkon. Så dro vi hjem for å koke kjøttsuppe, men før vi rakk å spise lurte Tone på om vi ikke kunne møte, Odd, Esten og henne på Chinarestauranten på Heimdal. Vi var ikke tung å be så vi dro avgårde, mens kjøttsuppe ble stående for å kjølne på kjøkkenbenken. Men så har vi mat til i dag da. Etter middagen dro vi alle hjem hit på kaffe. Esten begynner å bli stor og forstandig. En kjempetrivelig snill gutt som jeg har blitt veldig glad i. I høst fyller han 11 år så tiden går. Det er noe merkelig gjenkjennelig når jeg ser på han. Han er nok veldig lik på vår familie, selv om han har mye av sin far også. 

I dag har vi ikke mange planer. Lille Pontusgullet er borte og dypt savnet, det er litt rart er uten han.I dag er jeg litt spent på hvordan det går på utstillingen. I henhold til oppdretter Vibeke ser det ut som han har det fint på tur. Så bilde av han hvor han tronet midt i hotellsengen sammen med to andre av samme sorten. Et lite eventyr er det nok for han. 

Sånn går nå dagan!

Det ble 1. mai tog i går, et tog med masse folk, større oppmøte tror jeg ikke det har vært på mange år. Etter toget var vi sammen med pensjonistens fagforeningskompiser til Pepes hvor vi fikk spandert mat  og drikke. 

Nå sitter jeg å venter på at Vibeke skal komme å ta Pontus med seg på utstilling i Åesund. Blir nå litt langsomt i dag og i morgen mens han er borte, men det er jo bare to dager så det går vel. Selv ligger han her og aner fred og ingen fare, men han er av den sorten som liker å være i begivenhetens midtpunkt så det blir vel bra. Nå får han masse oppmerksomhet .

Så når han er vel og vakkert sendt av gårde skal vi hive oss rundt og se om vi kan få denne leiligheten til å se ut som om noen bryr seg litt om den. Det vil si god gammeldags helgevask. Liker det egentlig jeg ..det hører litt med synes jeg. Når leiligheten så skinner av husmorære og grønnsåpe skal vi ut for å kjøpe bursdagsgave til vårt eldste barnebarn Håkon. Gleder oss veldig til at han skal komme hit i helgen. Storguten vårres hele åtte år gammel. Tenkte på han da han ble født for åtte år siden. Vårt første barnebarn. Jeg tenkte bare på han som Lykkeliten. Du vet den lykkefølelsen bare et barn som på sett og vis hører deg til kan frem. 

 

 

 

Gratulerer med dagen.

Gratulerer med dagen. Jeg kjenner jeg er litt bratt i ryggen i dag, kjenner jeg er stolt over å være en del av et samfunn som har klart å fått til et såpass bra demokrati. Være en del av det som har fått til sykelønn, tariffavtaler, lønnsvilkår, arbeidstakers rettigigheter, pensjonsrettigheter og mange andre ting som er viktig for arbeidstakeres liv og levevilkår. Så om alt går veien blir det vel demonstrasjonstog og slikt etter hvert, men først skal Pontus få sin tur i snøværet. Formen er dårlig nok til at jeg burde ha tatt det med ro her hjemme, men det vil ikke ha føltes rett der hvor sjelen og overbevisningene sitter så jeg ser det litt an et par timer.

Nå skjemmes jeg  også om dagen, av de som mener kapitalkreftene er viktigere enn menneskerettigheter. De Chinesiske myndigheter som slett ikke alltid har satt disse øverst på too do listen har ropt dekk og Norge sitter pent og venter på den godbiten vi tror de skal slenger  til oss. Nobels fredspris er en viktig og unik mulghet til å fremme fred og menneskerettigheter. Nå har jeg enkelte år vært uenig i hvem som burde få den, men det er ikke China som skal diktere oss i alle fall.

Jeg har fortalt før at jeg har mye problem med kjertlene i kroppen da spesielt spyttkjertlene. På grunn av dette har jeg måttet fjerne halve skjoldbrukskjertelen, en av de største spyttkjertlene og er operert to ganger i den andre. Det arter seg slik at når vi spiser så dannes det spytt som en del av fordøyelsesystemet. Når min spyttkjertel vil varsle meg om at den er der enda hovner den opp slik at jeg ser ut som en hamster opp over halsen og forbi øret. Det er skjelden at det er så galt som det er nå, men det kjennes for å si det slik. Nå ser det ikke vakert ut ettersom det er innhult på den siden hvor kjertelen er fjernet og så ligger det en bra tykkpølse oppover på andre siden. Nå skremmer jeg ikke ungene riktig enda, men det er ikke alngt igjen. 

Ønsker dere alle en fin dag. Er vi ikke heldige som bor i verdens beste land.