Det man kan og dte man ikke kan.

Da vi ryddet opp etter mammas død for tre år siden fant jeg mange halvferdige broderier. Min mor var flink til alt av håndarbeide, hun strikket og sydde og fikset og ordnet til barn og barnebarn og hun var skjelden og  se uten et håndarbeide. Jeg lurte likevel litt på alle disse halvferdige sakene, men ingen kunne gi meg noe svar på hvorfor de ikke var gjort ferdig. Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve etter fattig evne å få gjort i alle fall noen av dem ferdig. Begynte litt forsiktig med to små brikker hvor den ene såvidt var påbegynt. Nå var det ingen møsnter med og jeg vet ikke helt hvordan det skal være hverken med farger eller metode så det får blir som det blir. Den ene er nå ferdig og jeg har heklet en kant rundt fordi jeg ikke ser meg rå for å legge opp det slik at det blir pent. Nå er jeg godt i gang med nummer to så da er det i hvert fall i gang. Så får veien bli til mens jeg går. Er nok ikke helt stø enda nei. Kan vel si det slik at det man kan det kan man og det man ikke kan det kan man lære seg. 

I går hadde vi et nydelig vær her ute  på trøndelagskysten, men i dag er dte litt overskyet. Det var såpass at jeg fikk vasket alle vinduene, mens Jarle jobbet videre med det store treet han har felt. Etter hvert kom Per for å ta Jarle med på fisketur. Da de kom hjem grillet vi og koste oss ute utover kvelden. En dag så fin at man kan putte den i minneboken og bla den opp en dag det ikke er fullt så fint å nyte den en gang ti.

I dag skal vi spise middag hos Anne-Lise og Kalle. Skulle ikke forbause meg mye om det blir grillmat i dag også.Men først skal vi kjøre en tur til Kyrksæterøra etter planter til krukkene våre.. Tror da det må ha blitt ordentlig vår nå.  

En ny dag!

I dag våknet jeg til skyfri himmel, speilblank fjord og nydelig fuglekvitter.  Før jeg hadde fått øynene helt opp ringte Per som lurte litt på å komme utover en dagstur. Han hadde bra lyst, men kona Gullbjørg har litt problemmer med øynene etter en operasjon så det drog vist litt begge veiene. Jeg tenker uansett å få vasket litt vinduer en eller annen gang i løpet av dagen. Pensjonisten er i full gang med å sage opp det store treet han felte i går. Men det er så fint slik her, blir det ikke i dag så blir det vel i morgen og vi er flinkere til å ta ting som de er.

Vi prøvde fisken litt i går kveld, men ikke så mye som et napp. Skuffelsen ble oppveid mot en nydelig kveld på sjøen. Man kunne egentlig bare sitte der å nyte den fine vårkvelden.

På hytta igjen!

Så er vi kommet på hytta igjen etter noen begivenhetsrike dager hjemme på Romolslia. Da vi kom i morges hadde vi godværet med oss og nå koser vi oss ute. Det vil si Pontus og jeg som vet hvordan man kan sitte å ikke gjøre noen ting slapper av, mens pensjonisten styrer på med et tre vi har sagd ned. Et par tre til nå så er utsikten klarert og vi slipper å se mekkom trærne for å se sjøen.

Nå er radioen i satt ut, et ukeblad er på gang og da har jeg ikke mye å klage på. Klokka halv ni i morges var jeg på legekontoret med blodtrykksmåleren. Regner med å bli oppring etter som jeg tror det ikke fungerte særlig bra. Men den tid den sorg. Nå er det fred og ro frem til søndagen da vi må hjem igjen en tur. 

På evi utover måtte jeg teste saldoen på tippekortet. Tipper ikke så ofte, men hadde levert nå før helgen. Så fikk jeg medling fra Norsk tipping om at jeg hadde vunnet. Nå ja hele noen og tredve kroner…storgevinsten lar vente på seg denne gangen også.

Det er spennende nå å se det spirer og gror rundt oss. I morgen tenkte jeg å få tak i blomster til krukkene og så får vi se det litt an i de bedene som er. Ønsker meg et villblomstbed nå, jeg liker litt som ikke ser så arrangert ut. Har i hvert fall kjøpt en pose med villblomstblanding så vi kan vel leve i håpet.

 

 

 

Hmmm litt nyskjerrig ja…..

Mitt yngste barnebarn Kristian er han artig skrue. I går kom han gående for første gang alene sammen med storebror og tvillingsøster. Jeg observerte dem fra verandaen og han var rimelig bratt i nakken. Med en gang han fikk se meg begynte han å legge ut om at han var gått helt alene uten voksne, bare sammen med ongan sine. Stolt av den bragden seilte han inn og fikk se en stor pakke på et av soverommene. Ettersom han ha fødselsdag snart regnet han vel fort ut at det kunne være en pakke til han, hvorpå han så opp på meg med store blå troskyldige øyne og sa «mormor, kan jeg få se på Kaptein Sabeltann båten min nå». Her var ingen tvil, han hadde bestilt en båt og da måtte det vel være det…ingen tvil om den saken. Nå er både mormor og morfar glad for at det er nettopp det i pakken, så da blir nok han fornøyd. 

I går var vi på oppdagelsesferd i byen, Anne, Jarle og jeg. Vi syklet først til Bakklandet hvor det er yrende liv på søndager, så opp på festningen hvor vi satt en stund og nøt et glass for å slukke tørsten. Så videre til Bromstad for å innom en venninde av Anne, så til Plantasjen før vi syklet om Tyholt og Høyskolen og da sa det stopp. Sykkelen min punkterte, Anne og jarle måtte sykle hjem etter bilen mens jeg slappet av på en benk. Men en bra tur be det selv om det ikke går så fort. Vel hjemme kom som sagt de tre kompisene nede i gata og så kom Gerd og Kjell på kveldsmat. En runde Canasta ble det også før de dro hjem. 

I dag har jeg tatt på blodtrykkmåler og må gå med den til i morgen. Nå er det ikke meningen at jeg skal følge med målingene, men det er vel ikke helt sannsynlig at jeg skal klare å la det være, Blodtrykket sist var 630 og da er jeg antagelig ikke i live lengre. Nyskjerrighet drepte katten heter det og det kan vel stemme bra. Nå skal jeg prøve å holde nesen unna resten av dette døgnet.  

 

Nå blir dte vel bra!

Så er grunnloven 200 år, 17. mai er blitt til 18. mai noe som er et lite antiklimaks, pensjonisten og jeg skal ut på sykkeltur og alt er vel så langt. Vi hadde en fn dag i går sammen med Hege, Bjørnar og barna. Først ute for å se noe av barnetoget ettersom Andreas gikk for første gang i år. Så på kaffe for å møte, Kalle, Anne-Lise, Tove og Tobias. På ettermiddagen fikk vi servert nydelig grillmat med tilbehør hos Hege og Bjørnar. Kafe og kake sammen med naboene ders avsluttet en fin 17. mai. 

Nå venter vi på klarsignal for å dra ut på hytta igjen. Jeg skal sette på døgnblodtrykksmåler i morgen og får den ikke av før dagen etter. Blir ikke lang, veien utover straks etter det. Forstår ikke noe jeg som alltid har hatt en god helse, no er det det ene etter det andre og det virker som det aldri tar slutt. Jeg som ikke brukte opp en eske Paracet på fem år, er stadig på apoteket etter medisin nå om dagen. Nå fikk jeg også innkalling til raumatologen hvor en ny sykdom skal utredes. Nå er det ikke verre enn at jeg tåler det i godt monn, mange har det mye verre så her gjelder det bare å riste løs og komme ut av det og så får man ta det som det kommer og med godt humør. 

Men nå i dag er dte sykkeltur til Bakklandet som gjelder. Ta en kopp urban kaffe, sykle en tur om Domkirken og langs elven så blir det vel bra.

 

Den enes rask, den andres skatt!

I går så jeg et interiørprogram på TV som handlet kun om å bruke det som andre hadde kastet. Selv om ikke alt falt helt i smak må jeg si at mye kan fikses av det man allerede har i stedet for å kjøpe nytt. En dame jeg snakket med fortalte at hun aldri kjøpte møbler nye. Det var så mye bra brukt å få kjøpt for en billig penge. Det er vel noe i det ordtaket at «den enes rask, den andres skatt». Nå må man vel kanskje være kreativ, se ting som ikke ligger opp i dagen, men jeg ble i alle fall imponert. Jeg liker tanken på gjenbruk selv om jeg ikke er så flink på det selv.

Min svigerinne Dorthe hadde fødselsdagselskap i går  og jeg hadde en koselig ettermiddag sammen med svigerfamilien. Man sier det  er en god arv å være født av gode folk, men sannelig gjelder det også svigerfamilie. Nå føler jeg meg heldig som har en god familie rundt meg, man skal ikke ta dette for gitt, men virkelig forstå hvilken stor treat dette er. Da vi kom hjem etter turen til Storoddan begynte det å blåse friskt her. Jeg kan like litt vær slik et par timer av gangen og dersom jeg er under tak. Været her påvirker meg mere her enn hjemme. Jeg satt langt ut over natten å så på sjøen og den sterke vinden og ellers bare roet ned hodet og sjelen. 

I dag derimot er vi i full gang. Vi kjører hjem nå snart for å feire 17. mai sammen med Hege, Bjørnar og ungene. Så drar vi antagelig utover igjen på tirsdag. 

Litt borskjemt kanskje…..

Livet her på Lista går sin vante gang. Det er alt for kaldt for det mestet, men en og annen tur med Pontus det går an. Det nærmer seg 17.mai og da skal vi hjem en tur, men ikke før i morgen. I ettermiddag skal vi på fødselsdagskaffe hos svigerinne Dorthea. Så ringte de fra legekontoret i dag og ville jeg skulle komme i morgen for å sette på døgnmåler, men det blir ikke før på mandag. Tirsdag må den jo av igjen så da blir det ikke til at vi reiser utover før tidligst på tirsdag. Nå har jeg gått med døgnmåler flere ganger før så jeg er ikke urolig for det. Blodtrykket bruker å synke betraktelig i forhold til det som måles på legekontoret, noe som vissnok er helt normalt. Man må bare få det gjort.

Nå er Pontus ferdig til å gå tur. Han må være den mest bortskjemte hund nord for Dovre og kanskje sør for også. Nå drikker han ikke vann som har stått i skålen. Han vil ha friskt kaldt vann takk og sitter pal og bjeffer til vi tar skålen, heller ut det som er der og har i nytt kjølig rent vann. Så drikker han med velbehag. Nå kan jeg til en viss grad forstå det behovet, men jeg har adri hørt om en hund som har funnet ut dette før. 

På hytta!

Pensjonisten fikk felt at av de fem store trærne som skygget for utsikten i går. Plutselig endret det seg og utsikten ra hyttevinduet bredde seg ut i all sin herlighet. Merkelig hvor mye et trær tar av plass. Det har sluddet nå på morgenen, men ikke verre enn at alt det hvite smeltet etter hvert som det traff bakken. Men noe «sitte ute vær» er det ikke. Man kan ut å gå tur og slikt, men drømmen om å sitte ute å brodere eller ta en tur med båten er ikke så realistisk i dag. 

Tror kanskje en biltur hadde vært greit etter vært i dag. Mikseren vår pensjonerte seg her tidligere og i går da jeg bakte fant jeg ut at det var litt tungvint bare med handmakt. Nå skal Pontus og jeg snart ut på dagens første tur. Det drar litt ut på tid her ettersom han kan gå ut alene å gjøre det mest nødvendigste . Så litt ut på dagen skal vi kjøre oss en tur. Om vi kjører opp mot møregrensen har vi en nydelig utsikt fra Brekka ned mot Møre på den ene siden og Sør-Trøndelag på den andre siden. 

Gartneren i meg er ikke helt født enda. Jeg står å ser på det som kommer opp i bedene og lurer på om det er ugress eller planter. Man burde kanskje vite forskjell, men sannelig om jeg er i stand til å avgjøre det så jeg har bestemt meg for å la det komme opp og så kanskje jeg greier å se forskjellen da. Det at jeg ikke helt husker hva som vokser hvor gjør hele saken litt mere spennende. Det er noe annet med verandaplantene hjemme. Der vokser kun det vi selv har plantet. Litt enklere da.