Nå blir det kaffemat snart!

I dag har hele gjengen vært på Kaffe Koselig og hadde en merkelig fredfylt stund selv med tre små unger som ikke er mest kjent for å sitte rolig lenge av gangen. Nå er vi vel tilbake på hytta, pensjonsten er bare innom å vaker før han “bare” skal gjøre ett eler annet. Kjenner jeg han rett er nok antallet «barer» blitt  tosifret i løpet av dagen, men mannen har maur i buksa og kan ikke sitte stille han heller. 

Selv har jeg satt både deig til kanelboller og ostehorn fordi vi venter besøk litt senere. Søster Gerd med ektefelle, barn, svigerbarn og barnabarn kommer om en halv times tid. De kommer med båt fra Åstfjorden så jeg håper det ikke blåser opp. Jeg er ikke trygg på sjøen uten at det omtrent er blikk stille og er redd også når de jeg er glad i er på sjøen. 

Koseboka mi!

Noen ganger leser jeg noe som må ned på papiret for at jeg skal huske det. Det kan være et lite vers, gode ord eller en god oppskrift som jeg bare må prøve en eller annen gang. Jeg har etter hvert fylt opp flere  slike bøker. De ligger i en hylle lett tilgjengelig slik at jeg kan sette meg ned å se i dem når jeg trenger litt ekstra påfyll med gode ord og fine tanker. Bøkene er bare for meg og jeg kunne ikke greie meg uten. Siste utgave ligger alltid ved spisebordet og når jeg ser noe eller kommer på noe skrives det ned med en gang. Noen ganger kan jeg le litt av de tanker jeg har hatt i stunden der det oppleves, men i det aller meste er jeg enig med meg selv om det har gått en tid også. Noen ganger er det vanskelig å få ordene du skal skriver  til å stemme med virkeligheten. Det blir en annen slags virkelighet basert på ditt inntrykk av sitasjonen. 

Ord kan også såre. De kan gjøre like vondt som om noen fysisk skader deg. Derfor må ordene i  brukes med forsiktighet  å gjerne for å glede. Min far sa alltid da jeg var liten at om du ikke har noe pent å si om andre skal du tie. Det er et godt råd og jeg prøver å være slik selv om jeg må innrømme at det har vært et sprekk eller to. 

Jeg tenker at ord kan være så mye, de kan utrykke stemninger og de kan beskrive følelser. De kan bringe oss tilbake til det som var. Jeg liker ord, jeg liker det de får meg til å føle når jeg hører en god tekst, leser et fint dikt eller en god roman. 

 

 

 . 

 

Andreas er her og vil skrive en liten hilsen til alle dere.   

 

hilsen andreas

 

 

På Magerøya!

I dag har vi kost oss ute på Magerøya. Hege, Bjørnar, Andreas, Silje og Kristian kom i går ettermiddag. Det er en slik passe tur med båt og så når man kommer frem er det alle barns drømmested. Man kan gå i fjæra og lete etter krabbe, plukke fine skjell til bøtta, se villsauens vakre små lam, kjøpe seg en kopp kaffe og noe å bite i, kort sagt hva mere kan man ønske seg. Fiske derimot var ikke helt slik vi kunne ønske. To småfisk var likevel nok til at seksåringen Andreas var fornøyd. I går tok Jarle og jeg 17 fine sei, en lyr og en skikkelig stor torsk. I løpet av ettermiddagen ble noe av det til 54 fiskekaker, fire fileer ble til middag og tre pakker havnet i fryseren til senere bruk. Rimelig fornøyd med den turen. 

Jeg elsker å gå i fjæra å se etter skatter og når man har selskap med to fireåringer blir det jo veldig bra. Død krabbe gjorde seg i Kristians bøtte. Han tok den opp for å vise den frem og sovnet i båten med hånden beskytende over krabben. 

Nå skal det bli grillmat etter hvert, men først en bitte, liten tur på butikken. 

 

Søten!

I dag har jeg fått ordentlig sommerfølelse. Solen skinner, insektene summer, bølgene slår sakte og bedagelig mot land, rabarbraen er på gang i kasserollen og skal bli til grøt og syltetøy. Jeg har tatt solkrem på og bare det gir jo en sterk følese sommer. Man skal ha bra fantasi for å ønske seg mye mere. Når nå rabarbraen er ferdig skal jeg ta med meg broderiet og sette meg ut i solen. Senere i dag kommer Hege, Bjørnar og co og da blir det vel ikke riktig den samme roen kjenner jeg de tre minste rett. 

Pontus går rundt føtterne våre enda, han har ikke gjort noen forsøk på å gå avsted på egen hånd. Det er litt deilig etter Terry som måtte passes som en smed. Et øyeblikk og bort var han. Pontus derimot føler seg nok tryggere rundt matmor og matfar. Han liker å ligge i solen og dra seg og virker rimelig fornøyd med tilværelsen her ute på Lista.  Hører han en skummel lyd kommer han å legger seg bak føttene mine. Søten, Bølla, kosegutten, kjært barn har mange navn sies det og Pontus logrer like bra uansett hva vi kaller han. 

 

 

 

En ny liten en!

I dag pakker vi å drar på hytta igjen. Neste uke må vi være hjemme ettersom det er legetimer både på sykehuset og hos fastlegen. Tror det er avtaler på gang i de første fire dagene i den uken. Men den tid den sorg det trenger vi ikke tenke på i dag. 

Tone, Kristin og jeg hadde en hyggelig stund på Jordbærpikene i går. Kristin venter sitt tredje barn i neste måned og hele storfamilien venter i spenning. Vi vet det blir en gutt så det er greit, men det er en slags positiv forventning når man tenker på den lille som skal komme. Hvordan vil han bli, hva vil han bli, hvem vil han ligne på, hva skal han hete. Jeg bare elsker babyer, det er noe av det beste som finnes. Søte små velluktende og hjepesløse, så totalt avhengig av at noen tar seg av dem. Det sies at grunnen til at unger både med to og fire føtter er så søte er nettopp dette at man skal ønske å ta vare på dem, elske dem uforbeholdent og sørge for alle deres behov. 

På ettermiddagen møtte jeg Linda og vi gikk vår vanlige tur. Nå når vi kommer til å være litt mere på hytta kommer jeg til å savne de gangene jeg går glipp av. Det er så koselig å være med Linda. Vi går nå der å prater og plutselig er det gått en time. Vel anvent tid det når man kan prate og mosjonere på samme tid. 

Nå skal Pontos og jeg gå morgentur, møte Anne-Grete, Linda, Frida og Ringo. Så får lille Bølla sprunget av seg en del av den energien han har til overs. Og så er det rett utover på hytta..

Det er mandag!

Så er Silje og Krisian feiret etter alle kunstens regler som de store firåringene de er.  Jeg sier det vel til det kjedsommelige, men tiden går alt for fort for meg. Det er faktisk nesten utrolig at det eri fre år siden jeg så de to små nurkene første gangen. De er tvillinger, men veldig forskjellige, både i kropp og sjel. Silje er kosejente, viljesterk og søkende. Kristian kan også være viljesterk, men som regel er det ok for han. Han blir nå med han også og vil helst ikke gå glipp av noe.Søte unger begge to og veldig glad i hverandre. Her er ikke mye søskenrivalisering. 

I dag er vi hjemme og jeg har hjemmeprogram, nå skal jeg først Pontus og jeg møte Anne-Grete  og Frida for en skikkelig lufterunde. Så skal jeg møte Tone og Kristin til lunsj på City Syd klokka ett. Blir ryggen min litt bedre skal jeg hjelpe Hege og Bjørnar med barneselskapet i ettermiddag. Det er regn i dag også så jeg vet ikke helt om vi drar utover på hytta igjen eller om vi venter til i morgen. Det er langhelg så det kan være at Hege, Bjørnar og ungene kommer utover på torsdag.Håper det blir litt bedre vær da slik at ungene kommer seg litt ut i båten. Kanskje få litt fisk med seg hjem. 

Det er ikke lett!

Det øset ned ute på hytta i hele går og i dag morges. Det gikk derfor rimelig raskt å bestemme seg for å pakke sammen og dra hjem.  Ingen beslutningsvegring her i gården, men denne gangen var det pensjonisten som ville hjem. Nå skulle vi hjem uansett i morgen ettersom Silje og Kristan har fødselsdag. Rart å tenke på at det har gått fire år allerede, men slik er det. Så er det egentlig litt fint å se at de drar seg til å begynner å bli mere selvhjulpen etter hvert. Tenkte jeg skulle bake en kake nå i ettermiddag å ta med nedover, det er mange slikkmunner der i morgen tenker jeg.  

Så er jeg naturlig nok i likhet med landsmenn flest optatt av hva som skjer her på berget. Jordbruksoppgjøret begynner å bli et problem for regjeringen. Man kan si så mye man vil om dårlig politisk hådtverk og slik, men selv om jeg langt fra er enig med Fremskrittspartiet hverken i denne saken eller mange andre, så kan jeg ikke annet enn beundre lille frøken Listhaug. Hun har i alle fall sine meningers mot og det er en egenkap jeg beundrer. Så får vi se hva det ender med, men litt å tenke på har nok regjeringen fått. Det er mange munner å mette når det er lønnsoppgjør på gang. Etter å ha vært med å arrangert en del streiker i min tid som organisasjonsarbeider i en fagforening vet jeg lit for mye hvor tøft detter er. For å si det slik….rimelig fornøyd med å sitte på sidelinjen å se på. 

 

Barkebiller og mere til.

Inne i mellom er ikke livet aller verst. I går var en slik dag, vi fikk fikset planter i alle krukkene ute, ryddet uteplassen og var rimelig fornøyd med resultatet. Så var vi bedt bort på middag og det i seg selv er en bra treat for meg. Da vi var på Øra i går kjøpte jeg en boks med spraymaling som jeg skulle bruke på noe gammelt nips for å freshe det litt opp. Stasjet ble vasket og tørket og var klar for en make over, men boksen ville ikke slippe malingen. Etter som frustrasjonen fort bygde seg opp måtte bare gi meg.  Nå tenkte jeg å kjøre tilbake for å spørre om det er jeg som er helt på jordet eller om det er noe galt med boksen. Det står en slags bruksanvisning på boksen, men ingenting om hvordan du får den til å virke. Nå er nok skriften beregnet enten for ørner med ekstremt godt syn eller andre lignenede vesner for jeg hadde i alle fall en tøff oppgave med å finne ut hva det stod. 

Ellers om dagen går jeg på barkebillejakt inne i hytta. Mange ble nok hjemløs da Jarle høgde ned treet deres og nå er de kommet hit for å fortelle han om hva de synes om det. Vi slipper dem ut igjen da med beskjed om at det er mange trær her de kan flytte inn i. Merkelige vesner og ikke særlig appetittvekkende, men de har vel livets rett de også.