Det er faktisk hverdag!

Så er det hverdag igjen og jeg sitter her og ser  gjennom det mentale jobbglasset. Jeg kjenner at jeg har lyst til å gjøre noe fornuftig i dag etter noen dagers lediggang. Kanskje skal jeg begynne med vårvask i den ene enden av leiligheten og fortsette rom for rom til jeg har kommet rundt. Ikke alle i dag, men en gang i fremtiden kan jeg stå på målstreken og heve flagget på husmorarenaen helt til topps. Så skulle jo vinduene vært vasket, men det kunne jeg jo ta med det samme. Kanskje rydde bort litt stæsj fra ekstrarommet…alt ubrukelig og tiltenkte herligheter havner jo der etter hvert. Jeg tar ikke så alt for mye av gangen…bare så mye at jeg kjenner kroppen ber om nåde. 

Det er jo vår så da må man også komme seg litt ut. Bare det å ta på lavsko når man skal ut er en treat i seg selv. Slippe luer, skjerf, store jakker og alt vinterstæsjet. Ville vært like glad om jeg aldri så det mere jeg. Pensjonisten skal skifte dekk på bilen, så hadde han vist litt andre planer også. Men først skal jeg drikke opp kaffen min. Sitte litt her og kjenne på meg selv og området rundt meg. 

Siste dag!

Så er enda en påske over og blitt historie. Vi ble belønnet med en skikkelig fin dag i går og i dag er det i alle fall oppholds. Nå skal vi pakke og vende snuten hjem i løpet av dagen. Vi vært her på Lista i 10 dager og det kan være greit å se hvordan ståa er hjemme også. Hege, Bjørnar og gjengen dro i går kveld, heldigvis fikk de også nyte en fin varm dag her ute før hverdagen kommer krypende igjen. 

Pontus ligger på sofaen og ser på meg. Jeg vet hva det blikket betyr. Han vil ut å gå tur. Nå har han ligget i en solstråle i entreen, men den forsvant bak en sky og da rømte han inn igjen. Han får gå fritt her ute. Merkelig nok har han ikke gjort noe forsøk på å ta en tur på egen hånd. Han holder seg i nærheten, det er nesten slik at vi glemmer å se etter han nå. Men tur skal det bli om et lite øyeblikk. Jeg liker å gå tur jeg også. 

Pensjonisten sitter å hviler med en stor kryssord. Han ser veldig konsentret ut og har nok arbeid i en ukes tid med den kjmepekryssordet. I kveld spiller Rosenborg seriekamp og den vil han se.Han er nok litt over middels interesert i sport så det blir bra. 

Selv skal jeg hekle videre på panelgardiner til hytta. Begynte først på en, syntes den ble alt for bred. Rakk opp alt, begynte på en til litt smalere, likte ikke fargen, skiftet farge til hvit og er endelig fornøyd. Men med såpass store arbeider blir det nok en stund før de er ferdige. Men jeg har det ikke travelt jeg. 

SOL….

Halleluja det er sol igjen. Det er rart med den solen, den er en lykkebringer, det  bare føles  andeledes, litt lettere liksom. Jeg er veldig følsom for vær, det er litt slik som de gamle værbarometerne der kona kom ut blid og glad i fint vær og en sur gretten kall dersom det skulle bli lavtrykk. 

Lille Silje måtte på skaden i går ettermiddag, så Bjørnar og Hege kjørte henne, mens gutta ble igjen her, armen var veldig vond, hun ville ikke bruke den. Nå var heldigvis ingen ting brukket så da er det vel bare slik dert kan bli etter et fall fra gelenderet og rett ned på fast grunn et par meter lengre nede. 

I mellomtiden stekte vi lammelår og fikset middagen til de skulle komme hjem. Gutta spiste lammelår til kveldsmat og det smakte nesten som julemat, men soppen var best sa Andreas. 

 

Litt drama i går også…

Man skulle ikke tro at det var fem små barn med oss på Magerøya i går, ettersom det gikk såpass rolig for seg. Heldigvis var det såpass fint vær at vi kunne grille å spise ute. Når så de dro med to av barna kom Per og Gulbjørg på kafebesøk. Så da gikk nå den dagen. 

Litt drama ble det i går også da Silje for på hodet ned fra rekkverket og landet på pannen to meter lengre ned. En donaldkul og en vond hand ble det og Silje og mamma  har nok ikke sovet mye i natt. I dag er hun heldigvis litt bedre selv om handa enda er litt vond. 

I dag regner det igjen og ting er ikke helt slik vi ønsker det. Men Hege, tvillingene og jeg har vært på Øra, handlet litt  mat og drukket kaffe på Kafe Koselig. Nå  var det flere enn jeg som hadde kommet på at det var greit på en regnværsdag så det var stappfult med folk over alt. Tre ganger måtte vi innom før vi fant et bord på kafeen. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves og slik er det jo. 

Endelig litt sol….

Etter flere regnfulle dager ser vi endelig solen. Den har ikke kommet høyt på himmelen før vi planlegger tur til Magerøya. Da blir det båt på noen hele veien og bil med båt over sundet for resten. Her kommer enda mere folk hit i dag, disse bare på dagstur, men det er ingen stor båt og vi blit 11 stykker til sammen så må vi gjøre det slik. Det er i alle fall en bra ting at det blir utevær, 11 stykker inne i en hytte når det pøser ned utenfor blir ikke helt det samme. 

Nå prøver jeg å høre på Påskelabyrinten, men unger som springer rundt å roper setter en begrensning på hvor mye jeg får med meg av den. Imponerende likevel hvor mye folk vet, mange av oppgavene virker nesten uløselig. 

Her er så fint når været er slikt det er i dag. Fjorden blå og stille, solen og den blå himmelen, løv som er i ferd med å springe ut og hvitveisen som bare er knopper enda. Utenfor her i staudebedet begynner det å spire nå. Det er vår og ingenting av naturens fine underverker kan slå det. 

 

Akkurat nå….regner det ikke….

Fra og med i går er det noe mere liv i leiren. Her er unger over alt og det er aldri helt stille. Nå har vi spist frokost og skal ut å få oss litt frisk luft etter hvert. Det er meldt regn i dag, men enda er det ikke så aller verst. I alle fall ikke slik det var noen dager før i denne uken hvor det virket som noen stod med en utømmelig bøtte og bare øset regnvannet over hodet på oss. 

Jeg har lovet ungene at vi skal gå til ja benken og til neibenken, spøkelseshuset og så til Bukkene Bruse broa. Om man sitter på ja-benken kan man ikke si nei om noen kommer å spør om de skal være kjærester. Seksåringen tør nesten ikke sitte på benken i frykt for at han skal ende opp med en kjæreste. Her gjelder det å stimulere fantasien, blir de bare opptatt med litt slikt glemmer de at det er kjedelig å gå tur.