Herregud for ei natt.

Som om det ikke er galt nok å skulle på sykehuset for å ta røntgen av denne stive og vonde kroppen så måtte jeg også tømme meg på forhånd. Med den sykdommen jeg har er ikke det bare bare. I løpet av natten var det så trasig at jeg bestemte meg for å lese pakkningsvedlegget for å se om det virkelig skulle være så galt og leste der at med min sykdom skal man ikke ta slik medisin. Nå burde man kanskje oppdatere seg på slikt før, men jeg er utrolig dårlig på bruksanvisninger. Jeg leser dem ikke før jeg må.

Så i kveldingen skal Pontus opp til oppdretter Vibeke for å bades og klippes. Han skal være med henne på utstiling i Ålesund i helgen. Det blir nå litt spennende, men samme søren..han er den fineste av alle fine…slik er det bare. Savner han fort når han er borte selv om han er ei lita bølle som ofte roter sge opp i ting han burde la være. Nå oser han av personlighet, elsker alle andre levende vesner og er et skikkelig muntrasjonsråd her i huset. 

I dag er jeg jo glad!

I dag er jeg lykkelig eier av en ny Mac. Nå må jeg smøre meg med tålmodighet ettersom min svigersønn Bjørnar tok den med seg hjem for å se hva som kunne reddes over fra den gamle. Fikk melding i går kveld om at han var ferdig, så jeg kan hente den i ettermiddag. Nå på formiddagen skal jeg på årsmøte i PFO eller Pensjonistenes Fellesorganisasjon. Litt merkelig ettersom jeg mangler syv år på å bli pensjonist, men det skjer vel rarere ting enn det. I morgen skal jeg på sykehuset for å ta røntgen og har et par lite koselige forberedelser i vente før det. Men igjen..må man så må man..da gjelder det bare å få det gjort og så trenger jeg ikke å tenke mere på det.

Nå er jeg i alle fall ferdig med å rydde på hobbyrommet mitt. Det har tatt meg noen timer, men nå er alt gjennomgodt og vurdert i forhold til kast det eller behold. Nå fikk det meste fortsette å være en del av husholdet, men noe gikk jo den tunge veien til søppelcontaineren.  Nå skal døren inn dit immmer være åpen slik at jeg ikke kaster fra meg mere rot og rask der. Da kanskje jeg tar til vettet og legger det på rett plass med en gang. Jeg lever ellers etter prinsippet “har jeg ikke brukt det på et år kan jeg kvitte meg med det”. Nå er jeg veldig for gjenbruk så det med å kvitte seg med kan være så mangt. Men det som for i går var nok ikke i den kategorien.

Nå skal jeg straks dra og finne ut hva PFO er for noe og hva de driver med. Organisasjionslivet er kanskje ikke helt over likevel, men jeg skal passe meg for å få for mange verv igjen.

 

 

Så starter vi igjen!

En ny uke er passert og vi sier og skriver mandag igjen. For meg starter alltid uken på mandag, det er mest naturlig synes jeg, det er liksom starten på noe, mens søndager er slutten og belønningen. I dag har jeg ikke alt for mange planer. Nå skal Pontus og jeg snart gå for å møte Anne-Grete og Frida. Frida har vært syk igjen og da har vi unngått dem litt ettersom jeg ikke vil at Pontus skal få noe smitte, men snakket med Anne-Grete i går og da var hun endelig frisk igjen. Så holder jeg på å rydde og vaske rundt hobbyrommet, noe som kanskje ikke høres så avskrekkende ut før man har sett hva det har vært utsatt for i de siste månedene. Det trenger nok en kjærlig husmorhånd før døren kan være åpen for alle å se. I ettermiddag er det ordinær tur sammen med Linda så da kan jeg si at kalenderen er rimelig oppdekt i dag også.

Nå i dag har finværet gitt seg for denne gangen og i morges så regnet det. På radioen spilles av mine alle tiders yndlingsanger nemlig “the sound of lonlyeness”.  Kaffen i koppen er god i dag også og selv om det er litt som skurrer er  livet egentlig ikke så aller verst.

 

 

 

Nå ja..det blir vel bra….

Jeg har abstinens i dag. Lider store kvaler over det som jeg er avhengig av. Er det stoff? ..nei det har jeg aldri prøvd…er det sprit? .kommer nok ikke til å bli alkoholiker med det første, er det tobakk? sluttet den 15. oktober 1995. men min kjære Mac har parkert og det er rimelig tøft. Nå kan man vel si at dersom man ikke har større sorger enn det så skal man ikke klage og derfor er dette egentlig ikke sutring, men litt unyttig informasjon. Nå har de flere maskiner på Apel så veien dit skal ikke bli lang. Min kjære svigersønn som er sertifisert på Mac, lover å hjelpe meg med å finne igjen det som er lagret på den gamle så da begynner vi og nærme oss at alt ikke er så verst likevel.

Nå i dag er rammene rundt livet her i Romolslia ikke så aller verst. Været er bra enn så lenge og vi tenker ta en rolig sykkeltur ned til byen. Kanskje gå en liten tur over Bakklandet som er min yndlingsbydel. Bodde noen år som barn ikke langt fra Bakklandet så her har jeg vært mye. Da jeg var barn var det et typisk arbeiderstrøk..koselig, men ikke noe for de prominente. Nå bor det alle slags folk der og på søndager når det er finvær er det yrende liv der.

Akkurat nå er Jarle i gang med en kjempekryssord, Pontus maser om noe og jeg koser meg med morgenkaffen. Kan man ønske seg mere….

Tenk at lillen min er blitt fotballspiller….

Nå har vi akkurat kommet hjem fra fotballcup hvor mitt nesteldste barnebarn var en av stjernene. Det er litt spesielt og jeg ble nesten litt rørt da jeg så han der ute på banen, tenk at han er blitt fotballspiller..lillen min. Maken til stolt fjes da han stod der oppe på senen og fikk premien kan man ikke kjøpe for alle pengene i hele Romolslia. Nå er det sikkert ikke all verden for en levekårsundersøkelse landet på at Romolslia har byens gjennomsnittlige laveste lønn. Nå gjør det ikke noe for de scoret høyest på trivsel også noe som i mitt hode må være viktigere enn det å tjene mye.

Nå er vi i alle fall kommet hjem og skal til å potte om plantene som kom av de frøene jeg plantet her for to tre uker siden. Litt stemor ble det også med hjem fra Plantasjen i går så nå skal det bli verandaen sin. Været er i alle fall bra enn så lenge selv om det er meldt litt annet om en dag eller to.

 

Her er det egentlig litt bra….

Her ser ut til å by på en fin vårdag i trøndelagen. Det er slike dager som løfter deg opp og frem, skuldrene senkes og børen av tungt tøy og vinterdepresjon sklir av og legges på vent til neste vinter.  Nå blir kjerringer som kyr som slippes ut av fjøset og sparker litt fra seg i yr glede over alt det fine man vet ligger foran en. Nå sparker ikke jeg særlig høyt som  ejg skulle ha ønsket, men jeg gjør så godt jeg kan etter forutsetningene. 

Så hadde vi noen fine timer i går oppe på høgdene her rett bak oss. Jeg vet ikke om jeg har fortalt det før, men her er store fine friområder bare noen hundre meter unna. Vi går ofte der når Bølla skal luftes. I går var vi på picnic der sammen med tre av barnebarna. Medbrakt mat og drikke gikk ned på høykant og vi koste oss alle sammen. Lille Bølle lever opp til kjælenavnet sitt, han var da på picnic han også, så han forsynte seg selv med to havrekjeks og la seg til å spise med god appetitt. Var han bekymret for at noen skulle synes det var litt frekt…nei da…slikt tynger ikke den gutten. 

I dag skal jeg ah besøk av min svigerinne som mellomlander her på vei fra Svalbard før hun tar bussen videre til Storoddan. Så er det torsdagstur med Linda. Det bir nok en bra dag……

På tur i Romolslia.

I dag dro vi på tur i nærområdet rett bak der vi bor. Her er store friområder og et ederado for ungene.

 

 

Maten ble inntatt i det grønne.

 

Andreas skjekker om han liker smør.

 

Her kan man springe fritt .

 

Pensjonisten er med han også.

 

Og så Bølla da.

 

Kristian trives.

 

Tvillingsøster Silje også.

 

Morfar og onsdagsbarna.

 

En soms kal bli rolig i kveld.

 

Litt lekeapparater er der også.

 

 

Livet på solsiden!

Når jeg ser ut av vinduet om morgenen ser jeg bare travelhet, slik det var for oss i mange, mange år. Man skulle sove så lenge som mulig, men likevel få unna alle morgentingene. Gjerne ha sett igjennom avisen, fått seg frokost og andre nødvendigheter og så haste avgårde til jobb. Nå er morgenene litt mere behagelige, det gjør ingen ting for vi har tid nok til det som er nødvendig selv om man kunne ønske seg noen timer ekstra hver dag. 

I dag skal jeg på årets første sykkeltur. Anne og jeg skal sykle ned til byen på dametreff. Det er litt kaldt ute, men det er fin blå himmel og vår. Nede i bakken her er skråningene dekt av hitveis. Det er så vakkert at jeg tenker  at finere kunne det ikke være om alle verdens kunstnere samlet seg og prøvde å få det til. Her er mye hvitveis, den vokser over alt, men blåveisen finner vi ikke så lett her. Før i tiden dro vi til en plass der det vokste blåveis. Tok med kaffe og mat og lot det være innledningen på våren. 

Så i ettermiddag tenkte vi ta onsdagsbarna med til Finalebanen…en  park nede ved sykehuset. Vi tar bussen dit, har med mat og koser oss sammen. Et lite eventur i hverdagen, det skal ikke så mye mere til i den alderen der.

Man trenger ikke så mye av det materielle for å ha det bra. Har man det man trenger og litt til er man på solsiden. Misunnelse er ikke min ting, jeg er alt for glad for det jeg har til å misunne andre.