Deter nok urettferdig!

Det er kvinnedag i dag, men jeg skal ikke gå i tog selv om jeg tror at en oppegående kvinnebevegelse fremdeles har en misjon. I unge dager hadde jeg høye røde strømper og slukte alt de eldre rødstrøpene sa. Men så var det også mange gode grunner for å lytte når de fortalte. Kvinner hadde lav lønn og gjenomgående dårligere vilkår enn menn. De ble ikke tatt på alvor i politikk og ledelse. De var på en måte annenrangs mennesker. Nå har kvinner fremdeles dårligere lønn,selv om det har en litt annen forklaring enn tidligere. Menn har stillingstilleggene, de har frynsegodene og så videre. Men i dag får andre ta seg av dette. De får gå i tog og markere sitt syn. Nå er det vel reservasjonsretten som er det  store tema, jeg vet vel ikke helt hva jeg mener om det.

I løpet av natten har vi fått et fint lag med hvit snø. Nå hadde vi i bunn og grunn gitt opp vinteren og belaget oss på en fin vår, men altså…det har snødd bitte litte granne. I dag skal jeg ta livet litt med ro. Har strukket strikket litt for langt i det siste og har fått en reaksjon i kroppen. Den påstår at den er kjempesliten noe jeg har prøvd å motbevise, men nå må jeg innse at jeg trenger noen rolige dager for å bygge opp litt igjen. Jeg hater de begrensningene som hindrer meg i å gjøre det jeg vil, men må bare finne meg i det. Nå gjelder det bare å finne frem optimisten i meg slik at han  kan fortelle meg at jeg skal slutte å sutre og se etter de positive tingene. Jeg har nettopp lest ut en bok om de såklatte søppelsortererne i India. De som lever i slumhytter og sliter 12 timer om dagen slik at de så vidt greier å spise såpass at du varer en dag til. Om korupsjon og manglende menneskeverd om utnyttelse og et liv i nød og elendighet. Det gir et lite perspektiv. 

Gratulerer med dagen!

Silky terrier en sjarmør av rang!

Lille Bølla sitter under bordet og sutrer. Han trenger oppmerksomhet og han trenger det nå. Han ser på oss med håpefulle øyne og er i himmelen om bare noen kan leke litt. Han fylte ett år for tre måneder siden og er en sjarmør av rang. Matmor kan i alle fall ikke motstå han og det vet han så inderlig vel. Vi er i ferd med å lære oss sosiale ferdigheter. Noen hunder kan han hilse på og andre ikke, man hopper ikke opp på mennesker man møter og unger må man være forsiktig med. Men  Bølla vil helst gjøre det på sin måte, selv om han nok begynner å ta poengene. Om kvelden når vi sitter i sofaen og ser på TV legger han hodet i fanget mitt, strekker seg og vil bli kost med. Han har ikke helt forstått forskjellen på mitt og ditt, men det plager han  ikke nevneverdig. Ligger det der så er det fritt frem og har han fått tak i noe så vil han helst slippe å gi det fra seg. Men søtere blir man ikke. Han har meg i sin hule hånd for å si det slik. DEt sies jo at man er ikke ekte tater uten hund så kanskje jeg har en ane langt tilbake. 

I natt har det regnet litt, men nå er dte opphold igjen. Nå sier værmannen at vi skal ha regn i mange dager fremover, men han har jo tatt feil før så vi kan leve i håpet. Uansett skal jeg la det gå noen dager før jeg begynner å klage på været ettersom vi har hatt det så fint i lang tid nå. 

Nå snart skal Anne og jeg på tur. Livet er egentlig kanskje bra. 

Litt manisk…..

Er det ikke herlig å lære noe nytt, selv om det er noe så unyttig som å flette armbånd. Det blir nok noen nå i dagene som kommer tenker jeg. Det ligger i min natur å dra alt litt langt…en er aldri nok, enten gjør jeg mange ting samtidig eller ingen ting i det hele tatt. Men det er meg og nå er det for sent å gjøre noe med det. Jeg er nesten litt manisk når jeg setter i gang. Så snart jeg ahr begynt med noe så begynner jeg å tenke på noe nytt. Det er litt slik at om jeg baker brød så begynner jeg med en gang å tenke at jeg skulle hatt boller også og baker jeg boller så kan jeg like godt doble oppskriften og kanskje bake en skjokoladekake når jeg først er i gang. Nå setter helsen noen begrensninger som ikke har vært der før så litt har jeg da fått roet meg. 

I dag tenkte jeg å sette av noe av formiddagen til å få vasket og ryddet leiligheten. Jeg er ikke særlig glad i å gjøre jobben, men jeg liker lukten av  god grønnsåpelukt. Så er det også slik at må man så må man og da kan man likegodt hive seg ut i det og prøve å like det. 

I dag er jeg glad for å ha en nevenyttig mann i huset. Jeg trenger hyller i vinduet og Jarle brettet opp ermene og har en klar med en gang. Det skulle bare være en, men nå må jeg ha to til og det blir vel i løpet av et par dager kjenner jeg han rett. 

 

Fletteteknikker an mas……

I dag skal Anne og jeg på Perlehuset og lære en ny fletteteknikk. Vi har vært der før og lært to andre teknikker, men det man kan….den kan man. Det er alltid moro å lære noe nytt av håndarbeid og flettede armbånd det må man bare ha…i alle fall om man først har lært det. På Perlehuset er det to voksne damer som bare er herlige og har sagt seg villig til å bruke litt tid på oss i dag. Gleder meg.

Vi undres hele tiden over været. Vi bukker og takker, men det er jo ikke slik det skal være nå på denne tiden i trøndelag. Man sier jo om trøndere at de starter alle samtaler med å snakke om været. Men når det er mye vær så er det vel ikke så merkelig. Bare at nå snakker vi hvor godt det er og hvor fint vi har det og så prøver vi å være mest mulig ute når det først er slik.

I går hadde vi beboermøte i borettslaget. Nå har styret tatt en tilstandsundersøkelse og der ble det avdekket mange feil og mangler. Borettslaget er fra begynnelsen av 1970 og mye begynner å rakne. Nå må vi vente til neste generalforsamling og så gjøre de nødvendige vedtak. Så har vi vel en husleieøkning i vente tenker jeg og det kan være trasig nok for mange. Men må man så må man og man kan ikke la det forfalle heller. 

 

 

 

 

 

 

 

Det er så mange vakre ting!

En ny dag, nye sjanser, nye opplevelser, nye smil, ny latter, masse kjærlighet. Det er noe med det som er nytt og ubrukt. Hver dag har jeg en spenning i meg …en følelse av at noe vil skje…noe vil bevege meg…noe som jeg ikke helt vet hva. Så tar dagen fort slutt og alle håp for den er innfridd i mangfold. Dagen i går var skikkelig fin og nå ser det ut til at vi får i det minste en til like bra. I dag blir det ingen lang tur, men årsmøte i foreningen. Jeg har lovet å være dirigent, men disse årsmøtene er rimelig greie å lede. Så er det karbonadesmørbrød og en prat etterpå. 

Nå om dagen er jeg størst i visesang. Spiller de samme cdène om og om igjen. Ordene er viktige…og det å føle at noe treffer der følelsene sitter. Jeg kjøpte nylig en ny cd med Ane Brun…den er bare vakker. Men så er det så mange vakre ting….det man gør og det man sier. Medmenneskelighet er vel noe av det vakreste, det at man har hjerte for andre som lider. Det at man orker strekke seg et lite stykke for å glede noen. Det er vakert. 

Nå går jeg bare å venter på en av de store opplevelsene om våren, nemlig den første hestehoven. Den er vakker, det finnes vel ikke mye som kan måle seg med en liten gul forblåst pjusk av en blomst som man kan finne i en solvent grøft tidlig om våren. Nå er vi vel ikke helt der enda, men jeg ser etter den hver eneste dag. For meg symboliserer det håpet og viljen å det å aldri gi opp. Den sprenger seg frem slik viljen kan gjøre det når man ønsker noe riktig sterkt.

 

 

Tralalalala….lala….

Det å være ut av arbeidslivet kan oppleves på mange forskjellige måter. Nå er jeg etter hvert rimelig bekvem med tingenes tilstand og jeg nekter heller ikke for at det kan ha et gode eller tre opp i ermet. En av dem er de gode morgenene vi har nå. 40 år med å stå opp før kroppen er ferdig til det…forte seg forte seg forte seg…. Ikke noe som haster bare pensjonisten, Bølla, kaffekoppen og jeg i fred og harmoni. Når vi etter hvert har fått ristet av oss trøttheten skal vi ut på tur. Slik det er nå passer vi på å komme oss ut i frisk luft. Verdens beste medisin og helt gratis. Nå kan formen være så ymse, man er ikke uføretrygdet for ingenting, men de begrensningene som er må man bare leve med og så gjøre det man kan for å ha et liv som gir de utfordringer og gleder man trenger. 

Værgudene har virelig forbarmet seg over oss og i dag som den fineste vårdag selv om natten tydeligvis har vært kald. Bølla ligger å pistrer om at ballen hans har rullet under sofaen…noe som skjer med jevne mellomrom. Nå lider han ikke i stillhet akkurat og vet akkurat hvordan han skal få vår oppmerksomhet. Men er man bortskjemt så er man bortskjemt og det er nå ikke hans skyld…han har da ikke skjemt seg selv bort.

 

Hvor ble det av fastelavensrisen?

Hvor har det blitt av fastelavensrisen som vi alltid hadde før i tiden. De fine risene med fjær i alle mulige farger som sanitærkvinnene satt og bandt sammen og så solgte på døren. Nå når risene mangler glemmer man nesten at dte er fastelav en. Her er de savnet i alle fall. Må vel se om man kan få laget noen selv neste år. Nå har vi tyvstartet med saltkjøttet som hører med til fettirsdag og nesten spist oss lei på salkjøtt og kålrabistappe, så den står vi over tror jeg. 

Vi hadde en skikkelig koselig kveld sammen med Linda og Odd i går. Skjøla stilte opp med reinsdyrgryte og pensjonisten laget sin kaloribombe av en potetstappe. Man legger på seg en kilo bare av å luktepå den, men den er verdt hvert eneste gram. Det er godt å ha gode venner tenker jeg i dag. Jeg er glad for å ha Linda i livet mitt. Alle de fine turene vi har hatt gjennom mer enn ti år. Hva skulle jeg gjort uten henne.

Lørdager er bra…….

Før i tiden var lørdager noe av det beste som fantes. I alle fall etter at det ble lørdagsfri. Slik det er nå er forskjellen mellom hverdag og helg visket ut, men jeg har enda litt den der herlige lørdagfølelsen hvor man endelig kunne senke skuldrene, la være å tenke på jobb og på å få hverdagen til å fungere. Nå om dagen går dagene så fort at jeg nok kunne ønske meg noen timer til. I dag tenkte jeg å måkke unna litt småting som må gjøres. I kveld kommer Linda og Odd på middag så da vil jeg at det skal være litt på stell, ikke det at de er særlig nøye på det, men for min egen del. 

Hello Kitty lue nummer to er ferdig montert og må bare en liten runde under strykejernet før den drar videre. Så er jeg i gang med en ny traktorlue. Jeg liker egentlig slike lettvinte håndarbeider etter som jeg er veldig fornøyd når noe er ferdig slik at jeg kan begynne på noe nytt.

Radioen overgår seg selv med glad musikk, kaffen er god i dag og dersom skrotten er villig til å følge med meg så borger det for en fin dag.