Stort sett helt greit!

Livet er egentlig helt greit for meg nå om dagen. Det er litt rusk i maskineriet, men det hinker og går likevel. De sorgene jeg har gjelder en som står meg nær og hennes sykdom er som det skulle være min egen. Det er slik at man skulle ønske man kunne dele på det slik at belastningen for en enkelt ikke ble så stor. I stedet for en sykdom kunne man ha en halv eller en kvart. Man føler seg litt hjelpeløs, men man kan ikke gjøre annet enn å være der. 

I dag skal Anne og jeg på bytur. Hun har ærend og jeg hiver meg med. Er jeg heldig tar vi oss tid for en kaffekopp før vi drar hjem. Så er det vel åpning av OL noe som helt sikkert er spektaluært etter som vi har med Putins gjeng å gjøre. Kostnandene kan vel få et par av oss til å heve øyebrynene. 300 milliarder er vel ikke noe mange har i nattbordskuffen. Tallet er såpass vestentlig at jeg begynner å tenke på hva man egentlig kunne bruke slike summer for. Forskning for eksempel, verden har et problem med å fore alle sine noe forskning kunne avhjelpe. Sykdommer kunne vært utryddet med slike ressurser i forskning. Men det er vel noe som heter brød og sirkus til folket også….og her blir det i alle fall sirkus. Men alle ting kan vel kanskje ikke settes opp mot hverandre. Tyngden i vektskålen ville vel i all rettferdighets navn bekke mot det som hjelper flest. Sitter du i Afrika og ser på at barna dine sulter eller om du har en livstruende sykdom er det vel ikke OL du tenker på.. 

Vårfornemmelser i februar – litt rart….

Det er onsdag igjen og pannekakedag. Men det er i ettermiddag og ikke nå. Først skal jeg bruke en hel formiddag…komme meg litt ut på tur og så skal symaskinen til pers igjen. Arbeidet med kåpen skrider frem sakte og sikkert, Enda ligner arbeidet på det det skal bli, men når jeg er klar for finpussen og detaljene blir det nok litt verre. Nå er mønsteret veldig enkelt med glidelås og hette så det skulle ikke være behov for tre år på håndtverkskole for å få det til. Men jeg er meg og da er det ikke godt i vite.

Ute er det flere mildegrader så det er godt å være ute. I går så jeg bilde av årets første leirfivel hos en av mine venner på facebook. Man får nesten vårfornemmelser…det lukter faktisk vår. Men merkelig er det…at det er så tørt i trøndelag i januar og februar at det er brannfare det hadde ikke gitt store odds hos noen. Men så lenge det ikke brenner og slikt er jeg fornøyd med tingenes tilstand. 

 

Mye på gang nå om dagen!

I dag sitter jeg her med min blå tå og nyter dagens første kaffekopp. Jeg er redd jeg har tatt meg litt vann over hodet og er i gang med å sy meg en jakke/kåpe. Har drevet litt med lappesøm, men klær har jeg ikke sydd siden bara var små og da var det en dyd av nødvendighet og ikke fordi jeg syntes det var spesielt moro. Nå derimot så er det moro å lage ting selv og da må mann bare hive seg ut i det. Skal nå bli spennende i alle fall. Så fikk jeg hobbyklubbens Høsestrikkbok sammen med avisen i dag og da er det mye å se på. Jeg elsker farger og mønster, dess mere dess bedre. Har alltid likt symboler og ting som representerer et syn, holdning eller bare noe personlig så denne boken er midt i blinken for meg. Så har jeg to strikketøy i gang, et restestrpepledd som bare skal bli til når det passer slik og en svart Arne- og Carlosmus. Jeg liker å strikke figurer og har strikket mange i l årenes løp. Skulle heller ha brukt tid og energi på noe fornuftig, men det er liksom ikke meg å være fornuftig. Er ikke født med det genet. 

Nå i dag skal vi på møte i Transporten som er en gjeng pensjonister og uføre fra den foreningen hvor jeg jobbet i over 20 år. Lederen som er en god venn spurte om jeg kunne komme tidlig å hjelpe han litt og det kan jeg naturligvis. Vi har så fint væør her om dagen at jeg skulle heller ha tatt en god tur ute, emnd et kan vel bli i ettermiddag i stedet. 

Blå er en bra farge!

Jeg har alltid vært en klossmajor, jeg fremstår nok ikke som en av de syv gratier eller et bilde på eleganse og kroppsbeherskelse. Jeg er en klossmajor noe alle blåmerker rundt om på kroppen kan bevitne. I går fikk jeg til å sparke borti et bordben. Noen kjenner kanskje til den intense smerten akkurat etter at tåen er befridd fra bordbenet, men denne gangen ga det seg ikke. Noen timer etterpå måtte jeg skjekke og fant en knalle blå tå. 

Vi har et nydelig vær her om dagen. I går lignet det til forveksling på slik det er når våren begynner å nærme seg. Helt nydelig å være ute nå og vi benytter anledningen til å få litt frisk luft og  D-vitaminer. På ettermiddagen kom Hege og Bjørnar med barna på middag. Ungene begynner å bli store og enkle nå. På bildene her i de i ferd med å ta tullebilder på Maxen min.

 

 

 

Urban i dag!

Så ble det lørdag igjen og jeg er klar for en ny dag. Jarle og jeg tenkte å være litt urbane i dag og ta bussen til byen. Må innom et apotek, men ellers er det bare litt kos og ingenting mere. Må renne litt nå før OL begynner for da blir det vel noen timer foran TV skjermen. Pensjonisten liker sport for å si det slik og vinteridrett går an tenker jeg også. 

Anne og jeg dro på bruktmarkedet i går, men fant ikke noe bra nok eller billig nok. Slik er det de fleste gangene, men man vet jo aldri. Den som leter den finner heter det så man vet jo aldri. Lynet slår jo ned noen steder noen ganger. 

I går ringte det på døra og da jeg tok porttelefonen var det en som sa han kom med blomster til meg. Trodde først det måtte være en feil for ikke er dte noen anldning og ikke vet jeg noen som vil gi meg blomster sånn ut av det blå. Men det var riktig og de var sendt fra landsmøtet i det forbundet hvor jeg jobbet i over 20 år. Koselig…..er ikke helt glemt da……