Irriterende.

Hver eneste dag får jeg masse søppelpost til e-postadressen min. De har en merkelig måte å gå frem på og alle irriterer meg like mye. I dag hadde jeg vunnet feriereiser, hundemat og lånesøknaden min var gjort klar, masse freespinn hva det nå er. Men jeg har ikke meldt meg på noen konkuranse, freespinnene vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med og jeg har slettes ikke søkt om lån. Så er jeg dus med alle disse som prøver å lure meg. Merkelig ettersom jeg ikke hverken kjenner dem eller kjenner til dem. Nå sender jeg alle tilbake, men det tar liksom aldri slutt. Hver eneste dag er det noe nytt. 

Nå skal jeg ikke bruke mere av denne dagen til å irritere meg, men om noen har råd for hvordan man kan kvitte seg med all den uønskede oppmerksomheten blir det mottatt med takk. 

I dag skal pensjonisten og jeg gå til kjøpesenteret City Syd.  i har ikke mange ærend, men skal kjøpe litt kjetting (tynn) og en ny vaskepose til BHene. Så skal vi møte Anne-Lise og Kalle på kaffe. Greit å ha et mål med en gulerot der fremme et sted. 

Snille monster.

Så er vi snart ferdig med enda en vintermåned. Livet går fort nå om dagen og man kan ingenting gjøre for å holde det tilbake. Men når det først er slik så er det jo koselig med mere dagslys og mildt vær. I dag skal pensjonisten og jeg ut på tur. Tenkte å ta i litt og la det bli noen kilometer. Det ble ikke lavsko på Melhus i går, men jeg kom heller ikke tomhendt hjem. Det ble skoletter fra salg…halv pris det liker jeg…så får lavskoene vente til litt lengre ut på året. 

Jarle tok på seg spanderbuksa å kjøpte meg en fin gullring. Ikke dårlig det når det ikke er noe spesielt med dagen og ingen anledning i sikte på lenge. Men slik er han kjæresten min, overasker når man minst venter det. Så hadde han også kjøpt leire til barnebarna og da ble en behagelig ettermiddag i fred og fordragelighet hvor vi laget snille monster, slanger og diverse annet. Nå ville nok eldstemann heller ha litt brutale monster, men lillebror liker ikke det. For han er det bedre at monstrene er de som er redde så slik ble det. Man kan jo ufarligjøre det som er skremmende gjennom rollespill…Men monster finnes ikke sier minstemann…jo det gjør de sier størsten som nok kan like å erte littegranne selv om han er en snill storebror. Silje på sin side ser bare overbærende på sine brødre. Monster står ikke på hennes ønskeliste enten de er snille eller ikke. Slangen hennes får fin pynt på seg. Hello Kitty luen hennes er på et merkelig vis blitt veldig liten. Mormor du må strikke en ny sier hun….

 

 

Slik er det bare….

Det er noe spesielt med den første koppen kaffe om morgenen. Allerede mens jeg ligger å prøver å manne meg opp til å forlate den gode varme senga ….begynner jeg å tenke på kaffe, Man kan ta mye fra meg uten at savnet ble alt for stort, men kaffen den er en hellig ku. 

Vi hadde hyggelig besøk av lille Tobias i går. Nå var både mamma og besteforeldre med, men gjett hvem som stjal showet. En lite racer ….så vidt rundet sitt første år……en hjerteknuser ….blid og ikke det minste redd for oss som han ikke har sett siden jul. 

Men i dag skal jeg kjøre til Melhus for å møte Tone som skal dit på fysoterapi. Her er snart lavskovær og jeg trenger noe nytt og fjongt. Fint skal det være om halve ræva henger ut sa min mormor , men om så er så skal jeg uansett se om jeg kan finne noe som tilfredstiller tre absolutte krav.

1. Fine

2. Gode.

3. Ikke for kostbare.

Så enkelt og så vanskelig. Erfaringsmessig vet jeg at det som er godt på foten….det koster. Så da så……slik er dte bare..

 

 

Vi må ha gjort noe bra……

Ute skinner solen fra en blå og skyfri himmel. Ikke vet jeg hva vi har gjort som er så bra her i Trøndelagen ettersom vi får så mye bra vær nå om dagen, men noe må det være. Nå er det vel sikkert ikke slik at de som gjør bra ting får noen form for belønning og slik skal det vel være. Det greier seg lenge med egen tilfredstillelse over å vite at man har gjort noe godt for andre. Hvem husker ikke Arnulf Øverlands husregler som beskriver dette på en utmerket måte. Men det er vel ikke slik her i verden at rettferdigheten er lettest å få øye på, da i forhold tiil sykdom eller  hvor man er født for eksempel. Noen fødes her på berget med en sølvskje i munnen  og andre fødes i et blikkskutr ved Indias enorme søppelberg. Så rettferdig er det langt i fra. Nettopp derfor er det så viktig at vi prøver det lille vi kan for å utjevne urettferdigheten og ikke bidra til å oppprettholde skjevfordelingen. For eksempel har jeg sansen for fairtrade og slike tiltak. Men nå har jeg skrevet meg selv litt ut på viddene slik jeg alt for ofte gjør.Det var jo ikke slik det skulle bli. 

I dag skal vi ha besøk av Anne-Lise, Kalle, Tove og Tobias. Vi planlegger sydentur og skal se litt på det sammen. Jeg tenkte servere Dumlekake når de kommer. Har bakt kaken ferdig, men har igjen å lage kremen oppe på kaken.  Men aller først skal pensjonisten og jeg ut å lufte vår bortskjemte lille sutrekopp, lille Bølla Pontus. Merkelig hvor glad man kan bli i et slikt vesen. 

Livet er ikke bare burde burde!

Ettersom jeg skal til legen på kopntroll i dag er jeg “tidlig” oppe. På disse kontrolltimene må jeg møte fastende så da er det greit å ha det litt tidlig på dagen.Nå er ikke jeg av dem som stuper i brødbommen straks jeg slår øynene opp, men likevel. Alt ubehagelig skal man få unna så fort som mulig å så kan man gjøre det man har lyst til etterpå sa min mormor alltid. Egentlig en grei leveregel om man ikke lar det bli alt for mange av den første sorten. 

Vaske vinduer er en av de tingene jeg bare gjør og når jeg først er i gang så kan jeg vel bare være litt på burde siden i dag og få det unna i samme slengen.Så trenger terassen en aldri så liten opprydding og det går jo  for det samme håper jeg.

Nå hørtes dette ut som alt for mange burde og ingen av den andre sorten, men må man så må man. Egentlig er kroppen sliten og lite villig til å være med meg alt for lenge om gangen, men det må jeg bare leve med og så gjøre det beste ut av det. Klagen hjelper i alle fall ikke så det skal jeg ikke gjøre.

 

Å være i livet….

Å være i livet.

Dette å være i livet

Åpen for alt  i kring

Bunden med sterke røter

til menneske og ting

gi både hjerte og hender

i omsorg som aldri svik

være det som ga mening til

ferda di, og let deg kjenne deg rik.

 

Å den som er rik vil ha seg

et hus som er såleis bygd

at alle som høyrar til huset

kjenner det godt og trygt

og såleis at fremande gjerne

kjem innom døra der og øker

den rikdom som finnes fra før

med alt det de skjølve er

 

Fattig var den som aldri

i livet kjenne fikk

at mellom deg og di andre

levande straumer gjekk

av tillit og varme som styrkar

og lar deg få kjenna,

når alt blir gjort opp

at meir enn du gav fikk du att.

 

Klippe, klippe sa kjerringa….

I dag skal jeg gjøre noe jeg gjør alt for skjelden. Nemlig klippe rufset. Vanligvis venter jeg alt for lenge,  ser i speilet en dag, tenker herregud som jeg ser ut, henter saksen klipper av panneluggen en plass der det helst ikke skulle vært klipt, ser meg i speilet igjen, tenker herregud hvordan jeg ser ut, bestiller time til frisør. Denne gangen hoppet jeg over de innledende runder og prøver å få det tiil riktig ,med en gang.

Resten av dagen er til egen rådighet, skal gjøre ferdig Tones OL lue, skal egentlig lage enda en, men det er umulig å få tak i garn. Så tenkte jeg at jeg skulle strikke eller hekle lommer til kåpen min. En venninde foreslo at jeg kunne strikke sjerf og lue i samme garnet og da kan det kanskje bli fint. Hørtes egentlig ut som en god ide, så da har jeg litt å gjøre fremover.