Ut på tur – aldri sur!

Jeg er litt trøtt for tiden og sover litt utover morgenene. Ikke veldig lenge, men likevel litt mere enn det normale. Jeg liker ikke å sove for mye…jeg er av dem som må ha med meg alt og ikke kaste bort tider hvor man heller kan være våken. Pensjonisten er tidlig oppe og sent i seng. Jeg måtte spørre han i dag om når han sover, men har er vel bare av dem som ikke trenger mye søvn. Min mormor sa alltid at sove kan vi gjøre når vi er død og selv om det høres litt makabert ut kan jeg lett forstå hvor hun er i den saken. Hun synes det å sove mye var bortkastet tid. 

I dag skal Anne og jeg ut å lufte oss. Gjenbrukstorget på Søbstad skal sømfares og hvem vet hva en ivrig skattejeger kan finne. Nå har det vært stengt de tre siste gangene vi har vært der, men klok av skade har jeg lært meg åpningstidene og i dag skal det være greit ikke bare å dra dit, men faktisk komme inn. 

 

Vi tegner tur i skogen!

Vi hadde en koselig ettermiddag i går med de tre onsdagsbarna. Pannekaker gikk ned på høykant selv om det å steke dem var en aldri så liten utfordring for pensjonisten… med tre unger som gjerne ville hjelpe til. I en liten tarm av et kjøkken var det ikke bare bare  å manovrere seg mellom stoler og ivrige unger. Med mange pannekaker i magen og ryddet middagsrot var det på tide å være litt kreativ. Jeg tegner eventyr og ungene er helt med. Selv han som er seks greier ikke helt å holde “dette er for barnslig for meg minen” særlig lenge. Snart spør han hvorfor han ikke er med på turen i skogen. Jeg tengner ungene, de har lommelykter for å lyse i skogen, så treffer vi på forskjellige dyr ettersom vi går inn i skogen. Ungene er med i historien, fantasien får vinger og utfolder sg i forslagene til hva vi skal møte neste gang. Vi ser rev, ugle, hare, bjørn og en stor elg. Elgen og bjørnen er ikke farlig, Kristian har levet seg så inn i historien at han nesten skremmer seg selv og trenger en forsikring om at nei da de vi møter er bare snille. Vi stopper i tegningen for å se på dem. Mormor er også med, hun har en stor lommelykt.

Neste gang skal vi i ut på tur i jungelen. Men der er det ingen farlige dyr sier Kristian og det er det fine med det …..da er de jo ikke farlige. Vi bestemmer det sier Silje. Hun er snart i gang med sin egen histori, men den er til forveksling rimelig lik  mormors historie. Heldige mormor med så herlige barnebarn. 

Så i dag skal vi være med Anne-Lise og Kalle på Harrytur. Blir vel en dunk med vin, men ellers er det mest for turen sin del. Selv skal jeg sitte i baksetet med strikketøyet og ha en veldig roligdag. 

Fine dager…

Det er skikkelig mørkt ute enda, men jeg har likevel vært oppe en stund. Jeg skal kjøre min søster Tone til Stjørdal på behandling hos en lege der og så skal vi benytte sjansen til å kose oss litt sammen. Jeg sitter å hører nyheter om brannen på Flatanger og tenker på hvor trist det må være for de som har mistet hus og hjem. Tenk bare å miste alt av minner, alt av det man har brukt et liv for å bygge opp, alle de tingene man er så glad for. Selv om ingen liv er gått tapt er det en stor tragedie for de som er rammet. Når jeg ser meg rundt her i hjemmet mit vet jeg at ingen forsikring kan erstatte alt det som er her. Verdien ligger ikke i det materielle, men i det jeg føler når jeg ser på det. Likevel er jo menneskene det viktigste og livet det som er  uerstattelig.

I går hadde vi hyggelig besøk først av Anne-Grete og Frida så av Kristin og Liv Maria som hentet Mariusgenseren sin. Pontus jublet over selskapet..han er skikkelig sosial og i likhet med sin matmor  liker han å få besøk. Liv Maria satte i gang med å lære han triks. Vi måtte bare le til slutt etter hans bestrebelser for å få det til. Lille muntrasjonsrådet mitt……

Dagene nå er gode selv om det helsemessige ikke står i stil. Det er så mye å være glad for…Akkurat nå i dag kunne jeg ha ønsket et par ting andeledes, men mange av de viktige tingene ville jeg ikke bytte for alt i verden. 

 

Hvor ble helgen av?

Så er det mandag igjen og sannelig om jeg forstår hvor helgen ble av. I dag tenker jeg å være litt aktiv…jeg trenger litt utetid nå for å øke energi og tiltaksbarometeret. Penjsonisten, Bølla og jeg skal ta turen opp gjennom firbladskogen og opp til bydelen Søbstad. Der er en bruktbutikk vi skal innom, men det er mest for turen sin del. Så i ettermiddag er det Linda og jeg som skal på tur. Litt ensporet hun og jeg…samme turen to ganger i uken  i mere enn ti år…ikke mye oppfinnsomt der nei. Nå er det nesten blitt en hellig ku som ingen må gjøre ille, men vi er begge veldig komfertabel med det så da så….

Nå begynner lyset å komme tilbake og en stund slik midt på dagen forstår man at også denne mørketiden vil passere og erstattes med lyse fine dager. Januar er ikke min beste måned, men jeg vil likevel at den skal vare og vare ettersom den er en del av min tid her på jorden og når den er over så kommer den ikke tilbake. Lyset er spesielt fint den tiden det har til rådighet. Det er noe spesielt med januar/februar lyset. En følelse av håp…

 

 

100 valper- hjelp…..

Jeg har hatt en travel natt. Av en eller annen grunn  endte vi opp med 100 valper. Disse krøp rundt over alt..tisset og basjet og mere til og vi hadde en kjempejobb med alle disse valpene. Så kom min datter Hege forbi med to valper i band. Vi ba om hjelp, men hun hadde mere enn nok med sine to sa hun. Jeg krøp rundt med en svartsekk for å ta opp etter dem og svartsekken ble full. Da jeg snudde meg var det kommet nytt så det var bare å begynne på nytt. Jeg prøvde å trøste Jarle med at de skulle bare være her i 8 uker, men jeg greide ikke en gang å trøste meg selv. Det var et slit og jeg var rimelig lettet da jeg våknet opp.100 valper er nok 99 for mange for oss. Jeg lurer på hvor jeg får det fra…jeg husker ikke så ofte drømmer, men de jeg husker er alltid så rare. 

I går kveld fikk vi servert deilig lutefisk med masse tilbehør. Ikke det verste jeg har spist det, Anne-Lise err flink og lage mat så det å bli invitert dit er alltid en treat. Så hadde vi en hyggelig kveld, rolig med hyggelig prat sammen med gode venner du kjenner så godt at det er totalt avslappende. Vi tok bena fatt hjemover..gjennom firbladskogen fra flatåsen til Romolslia. Det var mildt og godt så det ble en skikkelig fin tur også. 

I dag er det fortsatt mildt så etter hvert blir det tur igjen. Blir nok en heller rolig dag i dag. Men det er godt dte også……

Tralalalalalala….

 Noen dager er tingene slik de skal være i en bortskjemt villafrues lille liv. Koppen i kruset er god og sterk, jeg er nydusjet og opplagt etter en god natts søvn, mannen er søt og blid, hunden i roligmodus, nybilen står i  garasjen, vi er bedt bort på middag og jeg er straks ferdig med Liv Marias Mariusgenser. Skulle jeg da ha mere igjen å ønske for denne dagen? 

Nå trenger leiligheten en aldri så liten opprydding, men det er fort gjort når man har tatt det grøvste før, så har jeg et skap eller to eller tre som trenger en kjærlig husmorhånd, men det er jo ingen sak, og så må vi ut å kjøre bil naturligvis. 

Dagen ser ut til å gå an så langt…..

 

At dte går an….

I morges fikk jeg hyggelig telefon fra en dame jeg ikke har snakket med på lenge. Hun ville ha adressen min fordi hun hadde strikket dekken til Pontus. Tenk det at der sitter en dame langt unna og strikker til han hun aldri har sett. Så ble det koselig prat på morgenkvisten sammen med morgenkaffen. Man burde være enda flinkere til å følge opp kjente slik at de ikke forsvinner for oss, men det er mange av oss og det blir bare ikke  alltid som det skulle vært. 

I dag er formen litt bedre etter en skikkelig nedtur noen dager. Men dagen i går hvor jeg bare satt på stas og knasket cortisontabletter har hjulpet på. Nå begynner jeg å føle at det går an å være til igjen. Nå skal jeg straks kle på meg å gå for å møte Anne-Grete og Frida for en morgentur med Pontus. Så skal Jarle og jeg til byen. Senere i dag skal vi hente nybilen om den er ferdig, Spennende det i alle fall, blir en utfordring å begynne å gire igjen etter fire år med automat. 

 

Herlige nattetimer!

Jeg er blitt så besett til å sitte oppe utover natten. B-menneske i meg har slått ut i full blomst nå når jeg slipper å sprette ut av senga om morgenen for å dra på jobb på et tidspunkt som er lite forenelig med det å sitte oppe om natta. Jeg liker de sene timene alene med meg selv eller stille med pensjonisten. Lille Bølle… Sorry ….Pontus legger seg tidlig. Han  er heldigvis kveldstrøtt. Selv om han helst ville hatt noen med seg, bestemmer han seg på et tidspunkt for at nå vil han sove, ser oppgitt på oss, snøfter foraktelig og trekker seg tilbake. Så skal jo også jeg til sengs til slutt, men det blir ofte bare fem minutter til og fem minutter til og fem minutter til og plutselig er det en time. Tenåringer på fire ben kan være en liten utfordring for en som ikke helt klarer å takle det strenge oppdragende, han er nok slippet litt langt og må dras inn en meter eller to. Han spiller usjenert på sjarmen og har matmor i sin hule hånd.

I dag skal jeg være hjemme, sykdommen har blomstret de siste dagene og nå trenger jeg noen stunder for å ta meg igjen. Skulle egentlig på tur med Anne-Lise og Kalle, men mått melde avbud.  Leiligheten hadde nok også kunne trengt en kjærlig husmorhånd så vi får se hvor mye vi orkeri løpet av formiddagen. Så strikker jeg Marusgenser til min søster datterdatter og er litt ivrig på den. Blir nok litt strikking i dag når jeg likevel må sitte inne. 

 

Liten Sorry!

Jeg hadde en herlig dag med bloggvenninde Bib på Orkanger i i går. Nå har jeg vært der noen ganger og blir mere og mere glad i henne. En varm, inkluderende, interesant sprudlende dame. Hun får terningkast seks. Vi prater oss fort gjennom dagen og så vartet hun opp med deilig laksepai og asparges. En liten handletur ble det også og noen nye plagg til salgspris. Takk BIbi for en fin dag.

Pontus har fått en uvane med å gå å sutre, vet ikke helt om han bare kjeder seg eller om det kan være noe løpetid på gang. Sutringen går litt på nervene løs og i natt drømte jeg at han skiftet navn til Sorry. Kjært barn har mange navn sies det og det er nok mye sannhet i det.

Så til presens. I dag skal Anne og jeg møte Tone på Melhus. Blir nok en kopp kaffe der også tenker jeg. Fikk melding fra Anne om at det var salg på Melhus også. Nå ja slår de av 70 % så kan det være at jeg har en pose med hjem i dag også.