Pontus!

I dag er det 1 år siden Pontus ble født. Det har vært et tøft år på mange måter, men også mye bra. Pontus har vært et av lyspunktene. 

Her er han slik han er i dag, men det var da ikke særlig lenge siden han var en bitte liten valp. Han er åpen, nyskjerrig, elsker folk,

liker å leke med andre hunder og han er alltid like glad for å se oss. 

 

 

 

 

Enda er det mørkt…

Senga var god i dag, men nå er jeg oppe enda mens det er skikkelig mørkt ute. Mine to samboere er ute på morgentur mens jeg nyter dagens første kaffekopp i ro og fred. Litt senere skal jeg ta bussen til byen for å gjøre et par ærend og se litt på det urbane livet i bygatene. Godt å ha tid til litt slik også. Har du ikke så mye å bestille så kan man heller nyte litt av stemningennå før jul. 

I dag leste jeg en morsom sak i Adresseavisa. Det handler om fire år gamle superhelter som plukker søppel i område rundt barnehagen. Tanken var å vise ungene at superhelter ikke nødvendigvis slåss, men at de virkelige heltene er de som gjør noe positivt for andre. Disse superheltene i sine superheltdrakter med maske og kappe var skikkelig søte. Nusselig historie og endelig litt glade nyheter. Jeg har tenkt amnge ganger at det burde være flere slike saker i nyhetene. Litt balanse mellom alle de triste vanskelige nyhetene og alt det fine som skjer i nærmiljøene. All den frivilligheten som utføres, alle de flotte menneskene som gjør en stor forskjell for andre. 

 

 

 

Det blir nå jul!

Da jeg la meg for å sove i natt rullet alle oppgavene som gjenstår før jul rundt i pannen på meg. Og så jeg som er så stolt over ikke å la meg stresse i adventstiden. Men dagene begynner å bli få og selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at det blir jul uansett så kommer vel noe til syne sent på kvelden i sengeroen. Underbevistheten blir bevisthet, litt merkelig det at noe kan arbeide inne i oss uten at vi er klar over det og at det så kommer til overflaten en eller annen gang. 

Det er så koselig å høre på radioen nå, julesangene er nye og gamle på en gang, jeg har et par tre  favoritter og hver gang de spilles stopper arbeidet opp og jeg tar meg tid til å lytte å kjenne stemningen krype ned gjennom ørene og inn til hjertet hvor alle de gode følelsene sitter. 

I dag venter vi besøk av Pål og Britt som er på bytur for å kjøpe julegaver. Hadde vært litt koselig å hatt noe godt å servere dem så kanskje jeg skal hive meg rundt å bake rundstykker før de kommer. Så strikker jeg to nye Ludviger på bestilling. Nå skal jeg bare strikke neser og ryggsekker så er de klare for montereing. Men det haster ikke ingen trenger å være ferdig før jul så da er det bare kosearbeid. 

Røros i julestemning.

Julen sniker seg inn på oss og det er kanskje på tide og brette opp ermene å få unna noen oppggaver i jobbglasset før det renner over. I går ble det bare sos og kos, men nå er vi tilbake til hverdagen igjen. Nå hadde vi en fin tur til Røros som viste seg fra sin aller beste side. Nydelig vintervær, snø og en helt spesiell stemning. Etter å ha gått gjennom gatene en tur spiste vi en god lunsj før vi kjørte hjem igjen. Vi gledet oss stort til håndballkamp, men det ble desverre ikke den opplevelsen vi håpet på. Så da trenger vi ikke kaste bort mere tid på den saken. 

I dag skal jeg få kjøpt den aller siste julegaven og så handle inn litt julemat. 

Til Røros på dagtur!

Her i huset er kosfaktoren rimelig høy om dagen. Adventstiden kan være tøff i forhold til juleforberedelser, men skuldrene mine blir senket litt mere for hvert år og i år er de nesten der de skal være. I dag skal pensjonisten, min søster Tone og jeg på vår årlige adventstur til Røros. Nå er det bare et år tidligere, men vi har bestemt oss for at det er en tradisjon og da får det bare være det. Røros er plassen nå rundt jul, det oser av julekortstemning og sjel. Jeg liker å gå i gatene der, se på de gamle flotte trehusene og føle stemningen. En aldri så liten treat i førjulstria. 

Livet er egentlig ikke så verst nå om dagen og når det er slik gjelder det å fokusere på de positive tingene og de tingene man kan påvirke. Man kunne sikkert finne på mange ting å ergre seg over, men jeg velger å la det være. 

Nå skal jeg bare tømme kruset med kaffe og så Rørios her kommer vi….

Dama mi!!!!

Jeg var litt tidlig ute med å skryte på meg noen som helst form for selvkontroll over lommeboka da Bibi og jeg var på julemarkedet på lørdag. Det var nå slik at i en av bodene hadde de en kjempefin keramikkdame som stod å ropte på meg. Jeg bestemte meg på lørdagen for å overhøre de ropene, men den ropte høyere og høyere hele helgen og i går morges. Det var ikke bare jeg som likte henne hun likte nok meg også. Jeg tror hun ville komme til noen som satte pris på henne og så at hun hadde en sjel eller kanskje en liten bit av den kjeramikeren som hadde laget henne. I går ble hun med meg hjem nå står hun her og her blir hun så lenge hun vil. Det hører med til historien at hun nå er blitt stille, hun har kommet hjem. 

 

 

 

 

Hmmmm!

 

Arbeidsrommet mitt så ryddig som det blir. 

 

Tovede tøffler til Silje og Kristian

 

Ikke mangel på bibler her i huset. Min farfars, min svigermor, min manns bestefars,

min onkels og den jeg fikk i dåpsgave. Men hva gjør vi med dem alle?

 

Adventsblomsten over alle, snart avblomstret.

Moro da!

Julekonserten med Stephen Brandt-Hansen var en fødselsdagsgave fra min bror Dag og svigerinne Wence. Etter konserten skrev jeg om det på bloggen og Wenche kopierte det og sendte det til Stephen. Moro da og litt greit at han fikk denne tilbakemeldingen også.