Man skal vel ikke snakke om julegaver enda….men…..

I løpet av natten har temperaturen sunket og i dag er det rim på bakken og bilene er nediset. Det blir stillongs på når jeg skal ut etterpå. Det er vel litt mere behagelig enn å gå å fryse. Nå om dagen tenker jeg på julegaver, Mange av dem lager jeg selv og akkurat nå strikker jeg Ludvig og Solan til en venninde. Nå kommer en ny Flåklypefilm også så da ligger de litt lengre nede i hyllene. Ellers er noen sokker med selbumønster klar til innpakking. Så har eg mange nye mønster blandt annet på reveluer så da blir det vel noen av dem også. Det tar litt tid, men er veldig hyggelig. 

Det er så godt å ha tid på morgenene, jeg sitter her med kaffen min , PCén og avisen og vet egentlig ikke helt hva jeg skal ta etter først. Når jeg våkner om morgenen er kaffe det første jeg tenker på. Dagen ligger ny og ubrukt foran meg og alt kan skje. 

For en drøm!

Nå har jeg av en eller annen grunn drømt mye de to siste nettene. Forrige natten hadde jeg brølt i ren og skjær redsel og Jarle måtte trøste meg flere ganger. Jeg husker ikke hva jeg drømte, men Jarle sa at jeg snakket om en morder. Kanskje var det bussdrapet som ble bearbeidet på denne måten. Det ligger vel i underbevistheten og tar bort all  den tryggheten vi kanskje forventer her på berget.

Så i natt drømte jeg at min mor som har vært død i tre år kom til meg, men var meget misfornøyd med at jeg hadde hentet henne ned hit. Så kjøpte jeg en teddybjørn til henne for at hun skulle bli glad og hun ble glad for den, men hun ville ikke være her likevel. Jeg våknet av at jeg gråt sårt. Nå lurer jeg på om det endelig holder på å bekke over med meg, men ikke for det jeg har alltid drømt mye rart. I dag sitter sårheten litt i meg enda, men jeg håper den slipper taket i løpet av dagen.

Nå skal jeg i alle fall ut på tur med lille Bølle og det er alltid lystbetont. Vi har hatt en utrolig bra høst her i Trondheim og det er fortsatt en mild,  fin temperatur. Treet utenfor her har fremdeles det røde løvet på og man kunne bli lurt til tro vi var nærmere sommeren enn november. Hva skal man ellers finne på i dag, antagelig ikke veldig mye. Formen har vært dårlig noen dager nå så en rolig sosedag vil nok denne skrale kroppen tåle. 

 

 

 

Kan man kjenne livet banke i brystet?

Det er en ny dag, full av muligheter, gjøremål og livsglede…håper jeg. I dag er det de dagligdagse sakene som ligger fremst i pannebrasken, lufteturer med Pontus, shine opp leiligheten, bake brød, gå tur med Linda. Nesten alt lystbetont uten å skape overskrifter i noens avis..heller ikke min egen. Man må ta med seg alt her i livet, være grådig på opplevelser, selv de som kan virke ubetydelige, banale og hverdagslige for på denne måten leve livet, føle det banker i hjertet og vite at man har fått det optimale ut av alt.

Nå kan jeg virke noe manisk her på morgenkvisten, men jeg er slik, høyt oppe og langt nede, det er liksom aldri noen gjennomsnittdager. Noen ganger føler jeg ting så hardt at det gjør vondt. og så når alt er bra. Det er liksom ikke bare bra..det er veldig bra, eller ikke bare litt vondt…det er veldig vondt. Så vondt at det ikke lar seg beskrive med noen ord jeg kjenner.

Ellers om dagen er jeg fult opptatt med håndarbeide, nå er det flaskenisser som gjelder og jeg tror nå at jeg har kommet frem til et mønster som blir bra. Har også strikket ferdig tre på sokker til min vennindes barnebarn Jo. Egentlig et greit arbeid ettersom de blir ferdige rimelige fort. 

Egentlig ar jeg alt for mye jeg vil ha gort i forhold til min egen kapasitet. Det går litt fort i svingene nå om dagen og dte er lite tid til å gi kroppen dne hvilen den så sårt trenger. 

All helgens dag!

I dag har vi vært i Strindheim kirke hvor man har invitert pårørende til de i menighetens avdødes pårørende ettersom det er All helgens dag. Min far er en av dem som har gått bort dette året og man minnes han ved å si navnet hans og tenne et lys til minne. Det ble ne fin stund med fin musikk og god stemning. Tårene trillet inne i mellom men de vonde følelsene skal vel ut og når det har gått en tid erstattes med gode varme minner om det som har vært. 

Så er det vel slik at vi alle må føle på sorgen ved å miste dem som står deg nærmest. Man kan ikke spares for alt det vonde, det kommer sikkert som banken. 

Tralalalalalalalalal – det blir en bra dag!

I dag er det grått og overskyet her i trønderhovedstaden, men det er mildt og fint på det viset. Jarle og jeg skal til byen for å møte Anne-Lise og Kalle. Vi liker å være litt urbane imellom, bare gå der å kose seg å se på folket. Så i kveld skal vi på vår yndlingsrestaurant Capri for å spise en god middag. Det borger for å bli en bra dag.

Etter et avisoppslag i går, tenker jeg at mennesker du tror du kjenner, vet deres verdier, deres holdninger, likevel kan svikte å feile på en måte du aldri ville ha trodd. Mennesker lar seg friste, ledes ut av den smale stien på veier man ikke burde gått. Da bør man rekke ut en støttende hånd og prøve å huske alle de kvaliteter man likte dette menneske for og la det være litt rom for feilslag uten at man blir drevet ut i det ytterste mørke. Man skal ikke legge stein til byrden.

 

 

 

 

Hesteviskeren….

I dag har Anne og jeg vært i Soknedalen for å besøke lillesøster Tone og har hatt det skikkelig koselig. På gården  der er det fire hester i en innhegning og de fant Pontus ut at han skulle ta. Heldigvis kom han seg ut før en av hestene fikk sparket han. Hvordan lille bølla mi på 5-6 kilo kunne finne på å tro at han kunne ta på seg fire store hester forstår ikke jeg, men har gjøv løs på oppgaven med dødsforakt og lot seg ikke skremme av størrelsen. Matmor var nok noe mere tvilende på utfallet av denne saken, men han kom da pilende til slutt med en av hestene på slet og fikk kastet seg under det elektrikse gjerdet akkurat i tide.

Nå ligger bråkmakeren å sover på sofaen med alle fire pedalene rett i været, jeg slapper av og Jarle er satt i arbeid med flatpakkekommoden vi kjøpte i går. Ellers går det i sokkestrikking, har tatt på meg å strikke noen par til en vennindes barnebarn. To års størrelse er ingen sak, det går unna.