Her er det bare kos for tiden!

Det er lørdag morgen og enda er det svært stille utenfor. På lørdags- og søndagsmorgener kan man få den der “alene i verden” følelsen som er både god og vond på en gang. Vi er vant til liv og røre og så kan man gå en runde i nærmiljøet uten å se spor etter andre mennesker. Helt annet er det på hytta hvor det blir vendt om, der er det rarere at man treffer noen. 

Men her inne er det en fin morgenstemning. Jarle og Pontus sitter å nyter helgefreden, frokosten er fortært og alt er bare fryd og gammen. 

I ettermiddag skal jeg kjøre til Orkanger for å besøke bloggvenninde Bibi. Hun skal ha vennindelag i kveld og tar jeg ikke feil har hun nettopp hatt fødselsdag så det er vel en sammenheng der. Kosfaktoren er rimelig høy om dagen slik den ofte er på denne tiden. Mørket gjør at man får lyst til å tenne levende lys og være sammen. Adventstiden likeså …da er det aller koseligste å kunne gjøre ting sammen med de du bryr deg om. Men først er det resten av november og den som venter på noe godt han venter ikke forgjeves. 

Jeg har tenkt på Amarelys nå i flere dager. En stor utsprunget herlighet som jeg liker å ha på denne tiden. Plantasjen er ikke langt unna så det burde la seg ordne. 

 

Hvordan er det egentlig?

Det skjer så mye rart nå om dagen. Nå er det enda en sak hvor kvinner er holdt i fangenskap. Da jeg først hørte om en slik sak satt jeg meg ned å tenkte på hvordan det måtte være å bli kidnappet og i mange lange år være overlatt til en “herres” velbefinnende. Nå er vel denne saken litt andeledes om jeg har forstått det rett, men likevel. Hva er galt med folk…Hvordan kan noen finne på å ta et annet menneske uansett hva bakgrunnen er. 

Om man først er inne på tema store tanker må den aller største være spørsmålet om hvor alt kommer fra. Finnes det en Gud som har æren for alt i universet, hvor kom så han i fra. Forfølger man Darwin`s tanker tilbake til ambøvene…hvor kom de fra. Og tenker man litt videre….hvor mye er det egentlig der ute i verdensrommet. Heldigvis er det ikke alt jeg trenger å vite eller ha svaret på så det får bare ligge der ubesvart. Mange som har klokere hoder enn mitt har også undret på dette uten å finne svaret.  Uansett hvordan vi kom så er vi her og det er jo bra.

Lander jeg på jorden må jeg bare si at det  er ikke noe spesielt med denne dagen. Jeg er blitt sånn passe tett og forkjølet, men har tenkt å manne meg opp å kjøre Anne ut for å kjøpe ny TV. Tykk TVén hennes er i ferd med å gi seg og hun har ikke bil. 

LIvet er ikke bare burde, burde, men litt er det!

Ettersom jeg ikke har så alt for mange planer i dag har jeg tenkt å ta på meg husmorhatten og prøve å få litt orden på leiligheten. Tre små barn på middag og en uke hvor jeg har sett en annen vei bringer frem et visst behov for å lande på husmoråkeren igjen. Jeg er ikke så alt for glad for det, men jeg liker å ha det ryddig og fint rundt meg så da har man et aldri så lite dilemma der fornuften stort sett går av med seieren. Nå er jeg slik skrudd at jeg mener alt ubehagelig må måkkes unna og glemmes, men man kan dvele litt lengre ved det som er koselig. 

Nå skal vi Bølla og jeg ut for å møte hans hundevenner slik at de kan springe litt mens eierne kan stå å prate hund. Koselig det inntil kulden kommer å tar oss. Så er det tur med Linda i ettermiddag noe som alltid uten unntak er posetivt, selv etter så mange år. Folk flest ville kanskje riste litt på hodet av oss, samme tur to ganger i uken i mere enn ti år. Nå har vi lagt fem minutter til på tiden så energien er ikke helt den samme som i starten, men alt er bedre enn ingenting,,,,,så da går vi da, prater om løst og fast, føttene vet hvor de skal uten å spørre hodet, når vi er kommet rundt har vi løst verdensproblemmene, blitt oppdatert på alt nytt og hatt en god stund med en aller tiders venninde. Heldige meg.

Dametreff, tannpleier, pannekaker og engler.

I dag skal Anne og jeg på dametreff i byen. Det er jo hyggelig, men så er det tannpleieren og det er jo også greit……. helt til man skal betale, da er det ikke så veldig hyggelig lengre. Så er det pannekakedag med barnebarna og det blir jo bare bedre og bedre etter hvert som de drar seg til. Tvillingene er tre år nå og begynner å utvikle  sin personlighet. Man kan ikke annet enn å undre seg over forskjellene som er til tross for at de er født samtdig, har den samme bakgrunn, de samme genene, den samme oppdragelsen. Men søte er de begge to og når de ser litt bedende på meg med store blå øyne er ikke jeg i stand til å motstå dem. Mormorhjertet blir stort og varmt . 

Tones røde engel er ferdigstrikket og ferdigtovet, men skal monteres. Prøvde meg på en til med restegarn, men noe av det ville ikke toves så den forkastet og jeg skal strikke en ny. Burde ta vare på etikettene så man vet hva det er når man trenger noe, men det har jeg ikke gjort så da kan man lett ta feil. I mellomtiden er jeg godt i gang med selbumønstrede sokker. Det tar litt tid, men det er moro også.

Strikkepinner!

I går fikk jeg endelig de nye strikkepinnene jeg hadde bestilt. Strømpepinner i alle størrelser mellom 2 og 6 og ditto rundpinner med fine mapper å ha dem i. Nå skal de gamle sendes til den evige hvile og der hører de nok hjemme. Det er fire av størrelse 3,5, det mangler to av en og en av to, plastikken på rundpinnene var blitt hard og stiv og vanskelig å ha med å gøre. Nå er vel noen av dem like gammel som meg ettersom jeg arvet dem etter min mor. Det skal bli en sann fornøyelse og bære dem ut i rasket. Det å ha fem like store….ikke lete etter dem…herlig. Men er det slik med strømpepinner som med sokker at noen kommer om natten og tar den ene og den er sporløst forsvunnet og finnes ikke før man har kastet den andre? 

Nå kommer jeg snart til å ha strikkepinner så det holder. Da jeg bestilte tok det vinter og vår uten at jeg hørte noe, så bestilte jeg en annen plass og en uke etter fikk jeg en melding fra posten som beklaget at forsendelsen var blitt forsinket. Så da kommer det vel en pakke til….Rote det til slik…det er nok regelen like mye som unntaket ….for meg.

 

 

Pontus er med over alt!

I dag har jeg tenkt å ta et par hvileskjær etter all bakingen i går. Men flatbrødet og rømmebrød ble veldig godt. Man kan ikke fått kjøpt slikt på butikken og nå lurer jeg på hvorfor det er mange tiår siden sist jeg bakte flatbrød. Det blir mere nå. Nå har jeg også to fulle bokser med rømmebrød og da varer det sikkert til jul også. Det er noe med det å ha laget det selv enten det er bakverk eller noe annet. Det gir en tilfredstillelse man ikke kan få på noen annen måte. Kanskje derfor jeg liker å lage ting selv.

Når barne leker i senga vår.

Silje tar en fruktpause.

S

 

Anne og Andreas er kompiser.

 

Hadde god hjelp med bakingen i går.

 

Pontus er midt opp i det…

 

 

#Flatbrød og rømmebrød!

I dag skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på 40 år, nemlig bake flatbrød. Deigen ble satt i går kveld så den er ferdig til å kjevles og stekes. Deigen er stor…alt for stor, men Anne kommer for å hjelpe til. Når så det er klart er det enda en deig med rømmebrød så det blir nok å holde på med utover formiddagen. Men går alt som planlagt skal det ligge stabler med flatbrød og rømmebrød her i løpet av dagen. Jeg er litt inspirert av Kakekrigen på TV og har gjennom det funnet tilbake til noe jeg gjorde veldig mye før i tiden nemlig å bake. Egentlig er det moro. Men kanskje ikke like moro når jeg ahr kommet et stykke ned i deigen. 

Ellers strikker jeg juleengel til Tone. Den ligger klar for montering og toving, men jeg tror jeg må lage en til meg selv også så da er det bare å begynne forfra igjen. Men moro er det da og jeg er jo gjentagelsens mester så det hoder nesten aldri med bare en.

En ny dag er i emning!

En ny dag er i demring og jeg er av dem som alltid lurer på hva den nye dagen vil bringe. Det er godt å kjenne at spenningen og forventningene er som før..selv om mye kunne vært ønsket andeledes. Nå tenker jeg at man skal ikke være så redd for å kjenne på det som er trist og leit også, men i dag er det de andre følelsene som gjelder. Ikke minst takknemlighet over hva livet har gitt meg…at jeg har en liten plass her i verdens beste land…og ikke minst at jeg er i stand til å se det og forstå hvor priviligert jeg er. 

Ute er det stappe mørkt enda og Jarle og Pontus koser seg i senga enn så lenge. I natt har vinden holdt meg våken, men det er litt godt også å ligge der å høre på været så lenge man er under en varm dyne.Det er ikke ofte jeg kommer meg opp først, men slik ble det i dag. Jarle er en morgenfugl av rang, når den mannen får nok søvn er over min fatteevne, men det virker som det går greit. Han er nå både blid og våken det meste av tiden.

I dag har jeg ikke mange planene, men det er da husflidmesse her oppe og det må jeg ha med meg. Har avtalt å drikke kaffe med Anne og Anne Grete. Jeg har alltid vært glad i husflid og er stadig imponert over alt det fine håndarbeidet. Det er noe spesielt med det som er hjemmelaget. En arbeid som det er lagt tid og omsorg inn i er noe helt annet enn det man kan kjøpe for penger. Nå virker det som vi er over den perioden da alt skulle være så lettvint. Toro og Graniosa er på vei ut og hjemmelaget fra bunnen av er på vei inn igjen. En bra ting tror jeg. Vi har nok ikke en gang begynt å forstå hvordan kroppen og psyken blir påvirket av den ernæringen vi har.