Skummelt!

I dag må vi regne med å få besøk av skumle barn på knask eller knep ærend. Best å sørge for å ha litt godt på luringen. Merkelig hvor fort den trenden har spredd seg. Vet ikke helt hva jeg mener om det, men har barna moro med det så er det vel en bra ting. Mitt barnebarn Andreas er helt med han skulle være skjelett eller monster og han skulle ringe på til oss. Men om vi ble redd skulle han ta masken av seg slik at vi så at det var han. 

Nå har ikke vi mange planer for dagen, annet enn en liten tur til Ikea for å kjøpe en kommode til soverommet. Det står en der fra før, den er alt for mange år og alt for sliten. Fronten på skuffene detter stadig av. Jeg limer dem på plass og de detter av igjen. Nå har jeg kommet til at den er moden for pensjonering, har gjort den jobben den ble laget for og må få komme en plass den kan være selv om fronten på skuffene detter av. 

Utenfor vinduet her plasker regnet ned, noe som gjør at det ikke akkurat frister med Pontustur. Nå ligger han ved siden av meg og slapper av, men når han kommer ut og kjenner regnet så vil han inn igjen. En liten kjælegris det der. Ikke slik som matmor som går ut i all slags vær, selv om ikke akkurat dette er favorittværet. 

 

42 år er gått!

I dag er det 42 år siden Jarle og jeg gikk opp midtgangen i Døvekirken for å bli gift. Jeg hadde akkurat fylt 18 år og Jarle enda ikke fylt 20. Jeg husker begivenhetene fra den gangen som  en berg- og dalbanen som gikk alt for fort. Ingen av oss var modne for giftemål og familie, men begge forstod at fra nå av måtte vi legge mange ting bak oss, heve oss et par hakk og bli voksne.

På den tiden var det ikke bare bare å kjøpe en leilighet, så vi bodde den første tiden på en hybel hvor toalettet var langt nede i en skummel kjeller og bad var noe man bare drømte om. Etter hvert fikk vi låne en militær leilighet hvor det var slik at om noen militær trengte leiligheten måtte vi ut i løpet av en uke. Skulle vi ha en leilighet måtte vi kjøpe Ungdom mens egen heim medlemskap og så regne med 2-3 års ventetid på leilighet. Skulle man ha kjøretime eller innlagt telefon var det samme sak, man måtte vente et par år. 

Men endelig etter diverse kummerlige boforhold fikk vi endelig en leilighet da hadde vi to barn og var overlykkelig over å få en leilighet i 8 etg. i en høyblokk her på Romolslia. Nå bodde vi barte tre måneder der før vi flyttet i en lavblokk for å komme litt nærmere bakken. 

Så var det banken da, banken var allmektig og vi var ikke høy i hatten da vi gikk dit for å søke lån for å kjøpe leiligheten. Hele 14000 kroner måtte vi låne, bare lyden av summen skremte vettet av oss, men vi fikk da aller nådigst låne pengene og slet lenge for å betale tilbake. 

I dag er jeg stolt og glad over mannen min som har vært med meg på en reise som startet rimelig slitsomt, men hvor veien rettet seg opp etter hvert og hvor vi nå reiser på en firefelts rett motorvei. 42 år har gått fort, men vi har greid å bevare kjærligheten og det betyr mye. Jeg tror at livet gir oss opp- og nedturer og kanskje er det slik at uten de vonde dagene ville ikke de gode bli like bra. Nå er jeg der jeg vil være, sammen med de menneskene jeg vil være sammen med, med alle minnene om begivenheter og mennesker som har kommet og gått. 

 

Heia Rosenborg!

 

Gårsdagens besøk i SpareBank1 ble en hyggelig event for oss og for Andreas. Han fikk se et ekte skjelett, sett utstillingen Salamandernatten som var helt fantastisk, hilst på flere av Rosenborgspilleren, fikk hørt  en minikonsert med “verdens beste band” som gjorde stor lykke, alt i alt en skikkelig treat for alle ungene som var der. Nå var det mange som misunte oss fotoapparatet og vi var heldige som hadde det med ettersom vi fikk disse bildene av Andreas og de store forbildene i Rosenborg.  

Som om ikke dette var nok ringte dte på døren straks vi kom hjem og utenfor stod en mann og en dame med en stor eske med kolonivarer som jeg hadde vunnet i lotteri på kunsthåndtverkmessen på søndag. Og så jeg som aldri vinner noe……

 

Et ekte skjelett.

 

Utdrag av Salamandernatten.

 

 

 

 

Verdens beste band.

Dommermøte, luftetur og event i banken!

I dag har vi blå himmel igjen her på Romolslia.Da blir det litt triveligere å gå tur så det liker vi. Nå litt senere skal jeg til byen i dommermøte etter den barnevernsaken vi hadde her for tre uker siden. Selv om det er tøft er jeg heldigvis sikker på at vi har kommet frem til den rette dommen så jeg er så bekvem med min rolle som man kan bli i en slik sak. Håper dette er den siste av dte slaget for det er slike ting man blir liggende søvnløs av.

Så i ettermiddag skal Jarle, Andreas og jeg på en barneevent i den lokale Sparebanken. Blir stort for gutten  ettersom Rosenborgspillerne kommer og det er mange andre morsomme saker. Jeg gleder meg mest til å se utstillingen Salamandrernatten. Det har jeg hatt lyst til lenge, men har ikke rotet meg til. 

Ellers ble Jarle ferdig med å male Tv rommet i går og når jeg bare får shinet opp rommet litt så tror jeg  blir det bra. Nesten litt moro å rydde der nå….

En time ekstra?

Vi hadde en kjempefin tur til Stjørdal i går. Desverre var forfallet stort av forskjellige årsaker, men vi to som dro hadde et ball. Vi fikk shoppet, drukket kaffe, shoppet, spist lunsj, drukket rødvin og var mett og fornøyd da vi dro hjem igjen. Så er det et år til neste gang, men i mellomtiden kan man jo alltids finne på noe slik at vi treffes. Kanskje en ost og kjeks kveld litt senere ut på høsten. 

Det er søndag i dag, men jeg tenker ikke å holde hviledagen hellig denne dagen. Leiligheten trenger en solid dose av grønnsåpe og flittig husmor så dette får være et unntak fra barnelæren. Nå tenker jeg ikke bruke mere tid enn nødvendig på dennne jobben så det blir vel tid til litt annet også. Vi har blandt annet planer om en tur på kirkegården. Så er det åndenes makt på TV i kveld og da sitter vi som tre tente lys, Jarle, Pontus og jeg. 

Nå skal jeg bare sette klokken tilbake en time, drikke opp lkaffen min og så er jeg i gang….det føles nesten som om man får en ekstra time….

 

Ut på tur aldri sur!

I dag er dagen for den årlige vennindeturen til Stjørdal. Desverre blir vi ikke like mange som vi bruker ettersom et par er bortreist, en er i begravelse  og et par er syke, men det får våge seg …vi drar likevel. Turid som er syk vil bli savnet, det var hun og jeg som startet opp for mange år siden og i starten var det bare oss to. Vi syklet sammen til jobb hele sommeren og når sessongen var slutt tok vi toget til Stjørdal, shoppet litt, spiste en god lunsj med et glass rødvin til og tok toget hjem igjen. Det skal ikke mye til før vi koser oss for å si det slik. 

Ellers går nå dagene i sitt eget tempo. Hege og barna spiste middag her i går ettersom svigersønn Bjørnar var på en jobbevent og kommer ikke hjem før i dag. Stakkar lille Kristian hostet så han kastet opp, han har vært hjemme fra barnehagen noen dager med en stygg hoste. 

Ellers har vi fått invitasjon til minnegudstjenste i Strindheim kirke for pårørende til medlemmer av menigheten som er gått bort siste året. Det er all helgensdag så da gjør de det slik. Navnene til de som er døde blir lest opp og så er det kirkekaffe etterpå. Tone, Gerd og jeg tenkte å gå, men jeg gruer litt for å høren hans navn lest opp i denne sammenhengen. Mine to brødre er begge såpass langt borte, Atle i Frankrike hvor han skal jobbe et halvt år og Dag i Oslo. Jeg har alltid vært så sentimental når det gjelder slike ting og såret er veldig åpent enda. Jeg savner han masse enda, men det er jo ikke så lenge siden heller.

 

Jeg liker!

Jeg er en hund etter interiørprogram. Nå for eksempel går det en serie på Tv om Norges flotteste hjem. Jeg sitter omtrent og sikler over alt dte fine som ruller over sjermen. De jeg liker aller best er ikke utsiillingshjemmene hvor alt er nytt og fjongt og står i stil. Jeg liker bedre et hjem med sjam og personlighet, hvor gjenstandene man omgir seg med betyr noe og kanskje er brukt av generasjoner før deg. Et av hjemmen falt jeg spesielt for, der var mange slike ting som gjorde det spesielt og egenartet. En kurv med gamle velbrukte kjevler, oldemors pyntegjenstander og masse sjarme. Ikke mye nytt og fjongt, men farger og kos. På fredager har Adresseavisa et hefte med boliger til salgs, hvor det alltid også er presentert et eller to hjem. Jeg gleder meg hver gang og i dag er det fredag og boligbilaget ligger klart for lesing. En aldri så liten treat i hverdagen. Likevel har jeg aldri lyst til å kopiere noe av det jeg ser slik..jeg må ha mitt eget, ikke en kopi av andres. 

Så liker jeg å male, liker noen forandringer, men jeg maler aldri hvitt, jeg må ha farger i mitt liv om det er moderne eller ikke. Nå skal vi til å male……igjen. Først et soverom og så stua. Heldigvis er det en billig form for forandring, man venter bare til det er på tilbud og vips så er rommet et helt annet. Min utfordring i livet er å begrense meg, jeg er av den typen som ikke kjenner den kunsten, når jeg først setter i gang tar det helt løst. Det blir nesten litt manisk når jeg setter i gang. Nå er desverre ikke kroppen helt i harmoni med hodet i ting jeg vil gjøre så da stopper det seg selv inn i mellom. 

Men nå skal jeg ikke male eller lese boligguiden..jeg skal ut på dagens første luftetur sammen emd Frida og Anne Grete. Nå kommer også flere småhundeiere som har fått med seg at vi møtes for å slippe hundene løs og i går var vi fire. Så trenger huset en liten innsats og brødboksen er tom. Men det er jo fredag og snart helg. 

I dag!

I dag har jeg vært på besøk til enn sykemeldt venninde. Hun var slettes ikke vant til å sitte hjemme en vanlig hverdag, men jeg tror nesten hun begynte å synes det var litt greit. I hvert fall stilte hun opp med is og kaker og så hadde vi en fin stund sammen midt på blanke formiddagen. Nå har jeg hentet Andreas på SFO og tenker etter hvert og begynne å leke litt husmor. Jarle er på jobbmøte og kommer sent hjem så ettermiddagen er til egen disposisjon. Mens jeg var der fikk jeg gjort ferdig to par pulsvanter som har ligget på vant av å montere dem og hekle en kant rundt. Merkelig hvor kjedelig det er å gjøre ferdig når det er så moro å begynne på noe nytt. Nå kan jeg i alle fall gjøre det med god samvittighet…

Nå skal jeg bare spise litt og så ut på tur med Linda. Herlig vær i dag så det blir bra.