Venner!

Et av livets beste treat er gode venner. Jeg tenker ofte at livet ville ikke være fult så bra uten å ha nære gode forbindelser med andre mennesker. Min aller beste venn er kanskje ikke overaskende min gode mann som jeg traff veldig ung og giftet meg med rett etter min attenårs fødselsdag. To nesten barn egentlig ikke moden til å ta på seg en slik forpliktelse, men det som startet som noe litt tøft viste seg å være en vesignelse. Jarle er og blir min aller beste venn, jeg vet av erfaring at han er i mitt hjørne. Ingen andre er som han.

Mine to barn som jeg elsker over alt, som jeg egentlig skulle ville legge en plass der de vil alltid være trygge og varme, Som jeg alltid engster meg for, men som har blitt stødige gode mennesker begge to. Som jeg alltid har i tankene og som jeg er så stolte av. Barnebarna som er en konstans kilde til glede og  som bestemorhjertet banker varmt for. Svigerbarna som jeg så gjerne vil være litt mor for. Som gjør mine barn glade og som jeg også er blitt veldig glad i. 

Så er det søstre og søstre er ikke det verste man har. Eldste søster Gerd en god venn under en oppvekst med mye flytting. Den søteste mest gjestfrie du kan tenke deg, en som tar dine betroelser og lar dem være hos seg, en jeg vet uten fnugg av tvil vil stille opp når jeg trenger det. Yngste søster Tone som jeg også kan snakke med om alt, som kanskje er den som er mest lik meg selv her i verden. Som er god og uanstrengt å være sammen med, ujålete, varm og god.

Bror Dag som desverre har flyttet langt unna, men som jeg alltid kommer til å være glad i. Svigerinne Wenche som kom sent inn i mitt liv, men som straks fant seg en plass i mitt hjerte og som selv om  hun er mye yngre er på samme plan på alle måter som betyr noe. Bror Atle og hans kone som jeg ikke treffer så ofte, som flytter til Frankrike nå straks etter sin eldste datters bryllup 5. okt. Men som heldigvis kommer tilbake etter et halvt års tid. 

Min svigerfamilie som er litt slik Jarle er, ikke noe vondt i noen av dem. Som jeg er oppriktig glad i. Gode mennesker som vil alle vel. 

Så en fin bukett med nære venner. Masse bekjentskaper, men noen utvalgt gode nære venner. Mennesker jeg trives med og som er lik meg selv. Venner du kan være deg selv sammen med, som du ikke trenger å gjøre deg til, men som liker deg akkurat slik du er. 

Bloggvenner som kjenner livet deg og som jeg har lært å kjenne på en måte som er vanskelig å beskrive. Som selv om du ikke kjenner kjenner dem likevel kjenner dem litt. 

Når man teller sine velsignelser kommer de medmenneskelige forhold aller øverst på listen. Det er en rar ting med hjertet,,det utvider seg etter hvert som du renger større plass og det blir aldri helt fylt opp, men som likevel kan kjennes som det bobler over av kjærlighet til alle de som du er glad i. 

Litt sentimental i dag…men det som hjertet er fult med det må ut…på bloggen. 

 

GODE VENNER ER SOM STJERNER. DET ER IKKE ALLTID DU SER DEM MEN DU VET AT DE ER DER.

VENNSKAP ER  SOM SKJØRE PLANTER, DE TRENGER GJØDSEL FOR Å VOKSE Å BLI GODE OG STERKE. MEN SOM OM MAN PLEIER DET ALLTID VIL VOKSE OG GI DE ALLER FINESTE BLOMSTENE. 

SØSTRE ER KNYTTET SAMMEN MED LETTE, USYNLIGE LENKER – STERKERE ENN STÅL OG UMULIG Å BRYTE.

 


 

 

Ikke sov for mye!

I går kveld stilte jeg vekkerklokken på sånn passe tidlig. Jeg har ingen tid å kaste bort så jeg vil ikke sove mere enn det som er nødvendig. Min mormor som var en livsnyter sa alltid at man kan sove når man er død  og det kan vel være et godt råd om man bare sørger for å få tilstrekkelig til å nyte de våkne timene. Nå skal straks lille Bølle og jeg ut på morgentur. Det er litt mere overskyet i dag, men om det stormet og regnet opover skulle ikke jeg klage så fint som det har vært her i flere uker nå. Nå gjelder det å sanke sammen mest mulig d-vitaminer før vinteren setter inn. 

Så er det onsdag og vi får tre små søte middagsgjester. Den største som har begynt på skolen i år er her litt hver dag. Det borger for  masse bråk, masse rot og masse kos. 

For en treat.

Lykkelig er den som får stå opp til en slig vidunderlig fin høstdag…………igjen. Vi må være på godfot med værgudene for tiden etter som gir oss en så god treat som slike dager er. Nå er den ene dagen finere enn den andre. Pontus og jeg har vært ute en time nå sammen med puddelen  Frida og henes eier Anne-Grete. En time fysisk aktivitet har ikke tatt motet fra lille Bølla og nå går han rundt her og lurer på hva galt han kan finne på. Det ligger tykt utenpå hva han tenker og tanken er ikke å gå å legge seg å hvile for å si det sånn. I går fikk han tak i garnnøstet mitt to ganger og floket det til slik at jeg hadde storarbeid for å få det til igjen. Men han er en valp og valper er vel litt bøllete. 

I går var vi ute å kjøpte maling til det ene soverommet. Jeg liker å male…ikke selve jobben, men forandringen. Men det blir ikke i dag..i dag skal jeg fikse litt i huset og så skal jeg sette meg godt til rette med strikketøyet.

Hva nå lille du!

Så er det atter hverdag og jeg sitter på frokostplassen med avisen, kaffen og to skiver med makrell i tomat. Litt senere skal Pontus og jeg møte Anne-Grete slik at våre hunder kan få springe av  seg litt av energien. Når det gjelder Pontus virker det som han har en slags evighetskrukke med energi som aldri renner tom, men man kan jo leve i håpet. Skulle gjerne ha likt å hatt en dose av det stoffet jeg også, men det er vist en viss forskjell på energinivået hos en liten valp og ei gammel kjerring. 

Er det ikke merkelig hvor godt kaffen smaker om morgenen. Den er det aller første jeg tenker på etter at morgenstellet er unnagjort. Jeg nyter hver dråpe og koser meg med den lille stunden for meg selv før dagens mange trivialiteter slår inn. 

Ellers er jeg spent på hvilken retning den nye regjering og storting tar. Hvem tar de forskjellige regjeringspostene og hvilke saker de fire partiene får gjennomslag for i regjeringsforhandlingene. Jeg for min del er litt bekymret for hva Siv Jensens eplekjekke farvel til Stoltenberg egentlig betyr for oss alle. 

60 ÅR!

Dagen i dag er litt spesiell selv om jeg har gjort unna all feiring på forhånd. Men det å fylle 60 år er vel grunn god nok til å ta et ekstra bløtkakestykke. Egentlig er det litt merkelig også fordi jeg kjenner ikke alle de på kroppen.  Noen unntak er det jo desverre, jeg stivner om jeg sitter for lenge, jeg blir lettere sliten og slike ting, men alt i alt er jeg en rimelig sprek og oppegående 60-åring…håper jeg. 

Etter hvert som forfallet nå ekskalerer kan man kanskje forebygge litt med å øke egeninnsatsen.  Nå burde jeg begynne med styrketrening og det er jo egentlig greit selv om det kan være det blir med tanken, jeg burde begynne å ta litt bedre vare på meg selv, men det blir antagelig med tanken, jeg burde begynne å spise bedre og det kan hende jeg gjør det, men det kan også være at det blir med tanken.Kanskje skal jeg barre fortsette som før, mosjonere litt og så  gjøre ting som gjør meg lykkelig. Leve livet som er gitt meg på best mulig måte ut i fra det jeg selv mener er best. Være litt dansk og leve bra heller enn lenge og dårlig. 

Kanskje kan jeg eldes med verdighet. Det gjør meg egentlig ikke så mye, jeg farger ikke håret eller legger ikke to pinner i kors for å se yngre ut. 

 

Og hunden heter Frida!

Å ha hund er veldig sosialt, man møter mange andre hundeeiere og man blir kjent gjennom hunden. I området hvor vi bor er det mange hunder og går man en tur møter man alltid noen. Vi kjenner navnet på mange av hundene, men ikke eierne. Nå har jeg møtt en dame som har en 9 år gammel puddel som heter Frida og vi har en slags stående avtale om å møtes på morgenene slik at hundene får springe litt løst. Hun heter i alle fall Anne-Grete lærte jeg i dag da jeg presenterte meg etter at vi har gått tur sammen flere ganger uten å kjenne hverandres navn. Det er koselig å bli kjent med nye mennesker, man kan alltid få nye venner og har man noe til felles slik som for eksempel hundeinteresse så har man alltid noe å snakke om. Pontus virker til å bli veldig sosial og går godt sammen andre hunder. Håper bare han  fortsetter slik, mange terriere er nok dominante og vil ikke ha  oe med andre hanhunder å gjøre. 

I går ble Jarle ferdig med taperseringen av entreen så resten av dagen er tilegnet vaskebøtta og støvsugeren. Et vist behov er det nok for litt final shining. Nå kunne jeg nok tenke meg andre ting å gjøre i dag, men det faller nok engang i mitt lodd å være den som skal holde huset i orden. Men så liker jeg mye bedre når det er rent og fint og huset skinnende av husmorære og grønnsåpe.

I ettermiddag skal vi kjøre til hytta , nå har vi ikke vært der på tre uker så det blir nok bra. 

12.09.2013

Mens de politiske høyreledere prøver å bli enige om alt de er uenige om legger jeg alt dette til side og tar meg en koselig sykkeltur. Anne og jeg skal sykle en tur sammen ned  til midtbyen 7,5 km. unna. Jeg har et par ærender så da passer det godt. Pontus skal ha ny sæle og så skal alle mønstrene jeg har sortert og lagt i plastlommer få seg en fin perm. Så skal vi innom en brukskunstbutikk. Jeg elsker å gå å se om de har noe fint.  Her kommer insperasjonen fort jeg nyter alle stundene der. Nå blir det nok også en kopp kaffe underveis og da er nesten dagen oppbrukt,

Jarle tapeserer og banner, ord og gloser som ikke står i noen hyggelig ordbok, men nå begynner det å nærme seg slutten. Det tar på tiden når det er veldig mange dører, det skal listes og fikses. Han er kanskje ikke verdens blideste når han holder på, men han er verdens flinkeste. 

Ellers så strikker jeg babysokker med traktor på etter bestilling fra Tove. Ble mye garn igjen så det blir sikkert et par til. Litt greit med slike bestillinger når det er slikt småarbeid. 

Sivs leppestifskjole!

Siv Jensen hadde leppestiftkjole på valgdagen og kjolen vekker nesten mere interesse enn politikken. Nå likte jeg kjolen og det at den var litt spesiell bedre enn damens politikk som kanskje også kan betegnes som litt utenom det vanlige. Kjolen får nok et litt høyere terningskast enn politikken. 

Ute begynner det å ligne på høst. Et tre utenfor her er bare så vakkert…det har de aller fineste høstfargene og må være et av Norges mest fotograferte. Stadig vekk observerer jeg damer med fotoapparat som fotograferer treet. Et annet tre er rødt på den ene siden og grønt på den andre…men har også noen fine røde bær. Jeg vetr ikke navnet på treet eller bærene, men fint er det. 

Så til noe et helt annet tema. Opp gjennom årene har jeg kopiert og samlet mange mønster. Inntil nå har de hatt en egen kurv hvor jeg har kunnet gått og hentet etter hvert. Nå tenker jeg at det kunne vært litt greit å samle dem i plastikklommer i en perm. Så dte er målsetningen i dag. Finne bunnen på den kurven og alle mønstrene inn i et bedre system. Så ser jeg for meg skilleark med henvisning til mønstrene. Forhåpentligvis vil jeg slippe å lete gjennom alle for å finne det jeg skal ha.

En ny regjering!

Så er valget over og Norge vil få en ny regjering og en ny statsminister. Dette er selsagt ikke det jeg har ønsket, men man ble vel ikke veldig overasket. Jeg har tro på sosialismen som styringsverktøy, et grunnleggende syn på at alle skal ha de samme mulighetene. Alle barn skal stille likt i forhold til utdanning og oppvekst, alle skal ha den samme muligheten når det gjelder helse og omsorg og jeg har tro på et offentlig eierskap av alt dette. Nå slipper andre krefter til og bare tiden vil vise hvordan det vil slå ut….

I dag skal jeg prøve å holde meg rundt husene her. Være litt husmor og se om man kan få litt orden i systemene. Valget er over og de rødgrønne slikker sine sår. Men hva er det egentlig folk er misfornøyd med?

09.09.2013

Fotballcup med smågutter er en treat både for spillerne og stolte foresatte. Noen av foreldrene er ivrigere enn guttene, men slik har det jo alltid vært,. Fikk et lite flashback til hinne tider da far til den nye lille fotballstjernen spilte selv. Lyst langt hår, røde kinn og verdens søsteste akkurat som Håkon er nå. Plutselig kan det være mere interesant å henge fra stangen over målet enn å følge med på spillet, men ikke Håkon….han var fokusert på en ting…å få ballen den riktige veien mot motstandernes mål og så score mål. Etter alle kampene fikk alle premie og dagen var reddet. Farmor og farfar koste seg i finværet  sammen med gutten. Barnebarn er noe av det beste som finnes ingen tvil om det. 

I dag er det fortsatt fint vær og da må jeg bare bruke dagen ute og på sykkelen. I går krøp gradestokken opp på sydentemperaturer noe som kanskje ikke er helt vanlig på denne tiden av året. Nå skal jeg lufte Pontusen først, han er rolig etter to dager med masse inntrykk og ligger flat og sover enda. Og så er det tut og kjør midtbyen neste. 

 

 

Så var det noen som etterlyste bilde av tapeten i gangen og den er slik. 

 

 

Spreke gutter i fart mot mål.