Bortskjemt ja….

Nå har vi spist borte to dager på rad. I går spiste vi middag hos Anne-Lise og Kalle som også hadde besøk av datteren Tove og barnebarnet Tobias.  Blidere baby enn lille Tobias skal du lete lenge etter, store tannløse smil det ene etter det andre og frydefulle hvin når noen hosjet med han. Herlig.

I dag dro vi tidlig til Per og Gulbjørg, Jarle og Per skulle ut på sjøen mens Gullbjørg og jeg drakk kaffe på terassen. Ettersom vi også var bedt på middag ble vi der hele dagen, Nå er ikke jeg av dem som er tung å be når noen varter opp med middag, men to dager på rad er ikke hverdagskost. I morgen drar vi tidlig hjem. Skal innom sykehuset på Orkanger for å besøke svigerinne Dorthea og så skal vi på Bibis boklansering på Bakklandet etterpå, Spennende….

Myrsnipa!

I dag drar vi ut på hytta igjen for å tilbringe de to siste feriedagene der. I ettermiddag er vi bedt bort på middag. Ikke det verste jeg vet det, er ikke alt for glad i å lage mat så det å bli bedt bort er mye bedre.

Neste uke må vi begynne å tenke på min 60-årsdag som nå er rett rundt svingen. Egentlig er det den 15. sept, men vi skal feire den 31. august av praktiske årsaker. 60 år er en god del år, men alternativet er verre så det er bare å smile å være glad for all den erfaringen man har tilegnet seg i løpet av livet. I mellomtiden skal hjeg være veldig fornøyd med at jeg nå er i femtiårene så lenge det varer.

Mr. Hugo fra Indonesia har endelig funnet sin plass etter å ha vært på loffen rundt i leiligheten. Jeg vet ikke helt om han er søt eller litt stygg, men jeg liker han uansett. Det er hjertet som bestemmer og hjertet gjør oss blind for virkeligheten, Vi hadde en gang i tiden en blandingshund bestående av halve dacs og halve beagel. Den kom til oss 5 uker gammel og la seg godt til rette i alles hjerter. Nå er jo alle valper søte, men tydeligvis ikke alle hunder. Jeg syntes hun var nydelig i 11 år helt til en dame fortalte meg at det var den styggeste hunden hun hadde sett. Da jeg begynte å fortelle dette viste det seg at noen flere var enige med henne i det. Kjærlighet gjør blind og for meg var hun den nydeligste av alle nydelige uansett. Lille søte Toya….nydelighunden….med matmor myrsnipa,  som aldri hadde sett det stygge…..

 

 

 

Kjæledyr i ordets rette forstand!

Jeg liker å gå tur. Om det regner litt har egentlig ikke noe å si, jeg bare må ut å få min dose med rolig mosjon hver eneste dag. Nå er min firbente følgesvenn litt mere kjælen og vil ikke gå ut når det regner. Vi må være litt av et syn, stabeisen som stritter i mot og jeg som prøver å dra han med uten å rive av han hodet. Vi har hatt mange hunder opp igjen årene, men ingen som ikke har villet bli med på tur. Nå ser han triumfernde på meg fra sofakroken og er såre fornøyd med å ligge der til solen kommer frem igjen. Han er et kjælent kjæledyr og da blir dte slik.

Jarle sliter i entreen, der er tatt ut en dør og nå må vi fikse hele den veggen og male eller tapesere så det blir fint igjen. Dette minner meg litt om en sketsj jeg så på Høylandet hvor et par fikk en ny sofa i gave fra svigermor og endte opp med å måtte fikse hele huset. Vi lo godt da, men det er vel litt slik. Det ene fører til det andre og så videre……Nå høres han ikke særlig glad ut han som holder på der ute. Noe er galt med verktøyet og han bruker gloser som ikke burde vært sagt eller tenkt . 

Nytt bad.

Mens vi har bodd på hytta nå i over fire uker har håndtverkere renovert badet vårt. Nå er det nesten ferdig, det mangler å montere skap og håndkletørker, men det er i alle fall såpass at vi kan være hjemme. Ettersom det både er meislet og revet vegg mellom toalett og bad er det støv over alt, pluss at alt stasjet fra badet står over alt så det er en liten ryddejobb å gjøre. Så må vi tapesere og male i gangen der en dør er tatt bort og det må fikses før vi kan si oss fornøyd med tingenes tilstand. Men jeg klager ikke for det å ha fått fikset badet har ligget over meg lenge og nå er det gjort. Tralalalala. 

Mr. Hugo som ble med oss hjem fra Kristiansund  flytter rundt i huset og har enda ikke funnet en plass han trives med. Han er stor, stygg og glorete, men jeg elsker han. 

 

 

På tur hjem!

I dag vender vi nesen mot Trondheim og Romolslia. Skal bli godt å være noen dager hjemme nå. Nå har vi hatt en skikkelig fin ferie…rolige fine dager i ro på plattingen…utsikten ov er sjøen, blomstene, måkene og det at det er helt stille på en måte vi aldri opplever i byen. Her høres ingen motordur, ingen lyder fra naboer, bare måkene og bølgene som slår mot land. 

Morgenkaffen blir fortært litt sent i dag, Kvelden i går ble litt for lang, senga i dag har vært litt for god, men nå er jeg oppe og klar for en ny dag. 

Så er det snart over!

Nå har vi vært fire uker non stop på hytta, men det kjennes ikke slik.  Dagene bare renner ut som sand i et timeglass. I morgen reiser vi hjem igjen og nå gleder jeg meg litt også til å komme hjem til litt mere bekvemeligheter enn det vi styrer over her. I dag var vi tidlig oppe for å ta opp båten som skulle til Skarsøya på reperasjon. Noe med starteren er kolapset og vi må få eksperter til å fikse det. Jeg liker godt den bilturen ut dit det er så fin natur nedover langs sjøen på grensen mellom møre og trøndelag. Masse små holmer og skjær og fint blått vann, hytteidyller an mas og en del små fastboer perler helt nede i fjæra. 

Bølla har vært på musejakt i dag, men ferdighetene er heldigvis ikke helt i takt med ønske om å få tak i en mus. Det sprang en liten skogmus her når vi kom hjem og Pontus dro på jakt. Det blir vel tøft for han å bli sperret inne i en blokkleilighet etter all den friheten han har på hytta.Her går han ut og inn som han vil, men har heldigvis ikke kommet på at man kan ta en tur på egenhånd. 

I dag er det bacalao til middag. Gjett om jeg gleder meg?

 

Når gjesten må lage sin egen middag!

I går kom Anne-Lise og laget middag til oss. Gutta dro på sjøen og vi koste oss på plattingen her. Til middag ble det  pannekaker og masse flesk som gjesten fikset mens vertinnen satt og strikket.Nå burde sikkert ikke gjester lage sin egen middag, men slikt går an når man kjenner hverandre godt nok.

Nå i dag skinner solen gjennom skyene så været kan bekke begge veiene, men enn så lenge så tror vi på en ny fin dag. Nå synger dagene på hytta på siste verset og om en dag eller to drar vi hjem til Romolslia og hverdagen igjen. Det er både trist og fint på en gang. 

Barnebarnet Andreas begynner på skolen på mandag og det må jo markeres på en eller annen måte. Eldste barnebarnet Håkon begynner i andre klasse og tvillingene er fylt tre år. Nå begynner tiden å renne gjennom livets timeglasset fortere enn det jeg kunne ønske meg.  Men som Jarle sier alternativet er verre. Nå vet vi lite foran oss og det er sikkert en bra ting. Jeg tar en dag av gangen og prøver å gjøre den så god som mulig. 

 

Fair trade!

I går var vi på tur igjen og havnet i Kristiansund. for andre gang denne sommeren, men denne gangen var Anne-Lise og Kalle med oss. . Med oss hjem var en stor metallfugl som heter Mister Hugo, den er et fairtrade produkt fra Indonesia og er over en meter høy. Nå ligger han enda innpakket i en eske, men så snart han er kommet hejm skal jeg ta bilde av han og vise han frem. Noen vil nok mene han er rimelig stygg, men jeg kommer til å elske han. Jeg liker litt merkelige ting. Nå var det ikke bare fairtrade produkter de hadde hos Sino design, innehaveren syr en masse herlige plagg selv. De som leser ukebladet Allers kune se fra hennes flotte butikk i en repotasje fra Kristiansund. Nå er pengboka tom og  damen fornøyd. Nå har jeg sansen for fair trade, skulle bare mangle så da blir det litt to fluer i en smekk. Samtidig med at jeg får mine ønsker oppfylt får noen med færre muligheter en anstendig lønn og arbeidsvilkår.

Så til i dag…ikke mange planene annet enn det litt nødvendige og lite givende. Kjøeskapet skal tømmes og rengjøres, vi skal på Øra med rask, ellers har vi lite på tapetet. Litt greit det også noen gang. Nå synger foresten denne ferien på siste verset, vi skal snart finne veien hjem til Romolslia. Har litt på gang der også, men det får vente til en annen gang. 

 

Bare fem minutter til.

I dag skal jeg ikke si noe om været, men om jeg skulle ha sagt noe ville det bli veldig vått. Vi har hatt mye innetid nå et par dager, men i går tok vi støvlene på og dro på biltur til Aure. I dag har jeg sovet lenge, det er liksom greit det når dagen  er som den er. Jeg elsker stunden om morgenen under dyna, bare ligge der å tenke..fem minutter til….og så fem minutter til….og så stå opp uthvilt og klar for en ny dag,.Nå er jeg ikke like glad i å legge meg om kvelden så klokka blir fort alt for mye…tenker nok litt slik da også…fem minutter til og fem minutter til og plutselg er klokka blitt et stykke ut på neste dag. 

Jarle, Bølla og jeg har virkelig hatt drømmeferien dette året…vi har kunnet bruke mye tid sammen, slaraffendager uten annet mål og mening enn det å ha det bra sammen. Ikke tusen planer om ting som må gjøres, men gjøre det likevel..bare fordi man har lyst…

Pontus lider foresten av eiebesettelse. Har han blitt tørket med en hånduk en gang, da er det hans og den skal ikke henges opp noen plass, har han ligget på et pledd en gang er det hans pledd og han maser non stopp om å få det tilbake om vi legger det bort. Gutten er en personlighet og jeg må bare le av han…kosen…..