Au da!

Dagen i dag vil vel antagelig bli litt spesiell ettersom vi skal feire 60-årsdagen min  med slekt og venner i et selskapslokale rett her oppe. Vi var der i går kveld og dekket opp med god hjelp av Hege og nå er det bare å håpe at alt går greit ellers, at maten blir levert i tide og alt annet som man kanskje uroer seg litte grann for på forhånd. Men når man ser bort fra det gleder jeg meg stort, mest til det å kunne samle 40 av mine nærmeste og ha en hyggelig stund sammen. 

Så kan man sikkert på en slik dag reflektere litt over hva livet har gitt meg så langt og hvordan ting vil bli fremover, men det har jeg tenkt å vente med til den 15. sept. som er den dagen da det hele startet. I dag vil jeg bare være glad for at jeg er i stand til å feire dagen sammen med de som betyr mest for meg. Det å ha gode mennesker rundt seg i hverdag og fest betyr mye for meg. 

Snart høst!

I dag tidlig fikk vi den første smak av høst, det har vært kaldt i natt, men nå er solen kommet frem og lover en ny fin dag. Litt senere skal Anne og jeg på sykkeltur, men da har vel temperaturen steget til et greit nivå. I løpet av helgen forlater vi det som regnes som sommer på kalenderen og går inn i den første høstmåneden. Jeg liker høsten…jeg liker den kjølige klare luften, de fine fargene, mørket om kvelden og levende lys hjemme. Det eneste man kan si i mot høsten er at den leder til vinter og når jeg tenker på det er jeg nok desverre ikke like andektig. Nå skal jeg ikke tenke på vinter og det som helt sikkert kommer, det blir vel bra det også om man legger godviljen til, enn så lenge kan vi håpe på mange fine dager.

Jeg er oppe tidlig i dag, snart kommer elektriker og rørlegger for å legge den siste finish på badet. De skulle komme veldig tidlig i dag så jeg stod opp enda mye tidligere for å være sikker på ikke å bli tatt på sengen. Egentlig er det  greit, morgenen er så fin, solen var oppe før meg og da er jo egentlig dagen i full gang.

Dager som kommer…dager som går…..

Jeg har sovet dårlig i natt, men slik er det bare noen ganger. Hodet finner ingen ro, tankene svever rundt og tar for seg mange forskjellige tema som blir med inn i søvnen og gjør hvilen vanskelig å finne. Men morgenen kom da omsider, nå er dagen ny og ubrukt og kaffen smaker enda bedre enn vanlig. 

I går ble min gode  nabo gjennom mange år begravet. Kanskje er det den tanken som var med meg utover natten. Damen hadde kols og var veldig plaget så det var vel ingen overaskelse. Det var vondt å høre på henne på slutten. Det må være helt forferdelig å ikke kunne puste skikkelig. Man kan vel bare tenke seg. Likevel var hun et muntrasjonsråd og alltid klar for en prat over verandakanten. 

I dag tenker jeg å ta kroppen på alvor å kule ned litt, i morgen kommer rørlegger og elektriker og skal gjøre ferdig det siste på badet og på lørdag skal det feires 60-årsdag selv om dagen egentlig ikke er før den 15. sept. Vi har leid lokale her på Romolslia ettersom vi ikke har så mye plass her hjemme. Litt greit egentlig også, det er fine greie lokaler med alt det utstyr man kan ønske seg. 

Tenker man etter er det egentlig ingen bragd å fylle 60 år, det har gått helt av seg selv. Hadde jeg hatt noe å si i den saken ville jeg nok ha holdt meg en stund i femtiårene. Men jeg tenker mye på tiden  og hvordan vi disponerer den, hvor kort livet egentlig er og hvor viktig det er å holde fast ved alle gode stunder. Kjenne lykkefølelsen i de små hverdagslige ting og ikke alltid se frem mot de store begivenhetene. 

Nå har Pontus tenkt seg på tur, litt ut på formiddagen skal jeg hente nøkler til festlokale, så skal jeg rydde litt………………. mitt evighetsarbeide……rote…rydde….rydde…rydde. Hmmmmm….kanskje en ryddemaskin….

 

 

En ny dag………

I dag skal jeg til legekontroll igjen. Det betyr at tre måneder er passert ettersom denne kontrollen skjer hver tredje måned. Hver gang tenker jeg at det kan da umulig være gått tre måneder allerede. Men det har det selsagt.

Senere i dag er det pannekakedag med tre av våre viltre barnebarn, fem uker siden sist nå ettersom vi har hatt ferie. Eldstemann som er her en tur hver dag nå har tenkt ut menyen, Det måtte være tomtasuppe med egg og makaroni til pannekakene og så klarte han å ta på sukkeret selv. Jeg måtte hente han på SFO før jeg hentet tvillingene for han skulle være med på barnehagen. Det er så koselig med Andreas nå, han prater i vei og har mye å fortelle fra skoledagene. I går satt han på PCen og skrev vilkårlige bokstaver og så måtte jeg lese det han hadde skrevet. Tredve konsonanter etter hverandre er ikke bare enkelt å lese, men gutten lo så han hikstet av mormors forsøk. Jeg liker å få han til å le, han blir så utrolig søt, smilehullene er dype og latteren smittende. Snart ler jeg med og så har vi en fin stund sammen han og jeg. 

Nå om dagen går det på valg, blir det Jens eller blir det Erna.Valgfesket lukter svidd, men jeg kan ikke lokkes min stemme går dit den har vært i alle år. Ingen grunn til å endre på det som fungerer mener nå jeg. Orker ikke følge med mye på valgsendingene, men noe får man jo med seg. 

Nå må jeg gå morgenturen med lille Bølle noe som er en bra start på dagen og så er det bare å vente å se hva dagen ellers byr på……

 

 

Tralalalalalalalalal!

Det er fint med helg, men hverdagene er heller ikke å forakte. Uansett gjelder det å kunne anerkjenne de gode tingene i livet og ikke la de passere upåaktet. Dagene byr på opplevelser og sanseinntrykk, kjærlighet og latter. Gleden når mannen kommer hjem fra jobben og du vet at du har middagen klar til han. En telefon fra en av barna, barnabarnas gode klemmer, plantene du ikke har greid å ta livet av, morgenturene med Pontusgutten, det nye badet, at helsen er så god som den kan være etter forholdene, det å føle at noen trenger meg, mennesker som bryr seg om meg og at rammene rundt meg er trygge og gode. Jeg vet at det ikke er alle forunt og vet og sette pris på det. Så er også hjertet mitt fullt av kjærlighet til alle de som står meg nære, jeg orker ikke å se etter det negative….vi har vel alle noe som man kan pirke ruren av  om man vil. 

I dag tenkte jeg meg på bytur, lenge siden sist nå så det skal bli bra. Så trivdes Linda og jeg så godt på tur i går at vi bestemte oss for å gå i kveld også. Linda som er en så god venninde for meg, som kommer fra ferie med feriegaver og som er stødig og god, i motsettning til meg selv som er høyt oppe en dag og langt nede en annen. 

Tralalalalalla……………………..

Hurra det er hverdag!

Så er vi tilbake til hverdagen igjen etter ferien. Det kan virke litt rart å si det slik ettersom jeg har vært uføretrygdet i over et år nå, men likevel….det er forskjell på økt og helg. Det er i alle fall ikke mye fest over gjøremålene i dag selv om jeg brøt helgehvilen i går og fikk måkket unna en hel del da. Nå er det ikke veldig lenge til vi skal reise til syden sammen med Hege, Bjørnar og ungene så noe er det da å se frem på feriefronten enda. 

Andreas som har halv plass på SFO skal være her en times tid hver dag fremover nå. Skal bli veldig koselig å følge førsteklassingen i hans første skoleår og få førstehåndsinformasjon om skolesakene. Litt rart å tenke på at mitt eldste barnebarn Håkon nå har startet i andre klasse i Rindalen og Andreas nå også er skolegutt. Sannelig går tiden litt for fort for meg. 

Pontus skal snart på sin første utstilling. Jeg hadde blitt glad om han gjorde det godt, men dersom det ikke blir slik er han likevel verdens fineste. Jeg har ingen preferanser på hve en dommer på en valpeutstilling ser etter, men det trenger jeg vel heller ikke vite. Men han kommer fra en alle tiders real oppdretter og jeg har forståelse for at hun vil vise frem sitt oppdrett. 

Ellers har vi fint vær om dagen, nå skal Pontus og jeg ut å gå tur, leiligheten venter på en husmor og jeg lurer på om Linda er klar for en ny sessong med kveldsturer.  

 

Du må ikke sove!

Noen dager tenker jeg store rare tanker. Denne gangen var det vel Bibi og hennes korstog mot overgrep i den katolske kirke som utløste det. …. Det handler om at det å endre systemet blir noe så stort og uoverkommelig at ingen ser seg råd for å prøve. Jeg har alltid tenkt at alle kan gjøre litt og dersom man gjør litt hver blir det veldig mye til sammen. Men det ser ut som om det er vanskelig å samle seg rundt disse temaene og danne en felles front mot overmakta.

Forbrukermakta for eksempel som har vært et stort tema for undring hos meg, Hvorfor bruker vi den ikke, her bygges store flotte bankbygg, bankbaronene tar ut millionlønn, opsjoner, bonuser og etterlønner og vi finner oss i det. Det er tross alt mine og dine penger som betaler for det. Slik kan man finne eksempel etter eksempel på ting vi burde reagere på. Men det er noe når saken blir så stor og makta som rår sitter så langt i fra oss at det ikke er noen komminikasjon. Oppgaven blir nesten uoverkommelig. 

Likevel er ingen ting farligere enn å tie. Overgrep samme hvor og samme i hvilken form det kommer i bør reageres på og stoppes og ingen innsats er forgjeves. Jeg tenker veldig ofte på Arnulf Øverlands dikt som heter “Du må ikke sove” Og da spesielt disse linjene som jeg ofte tenker på: Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si; det er sørgelig stakkar dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Det er vel egentlig ikke slik at vi tåler uretten, men mere hva vi gjør eller iikke gør i forhold til den. Alle kan gjøre litt og tilsammen blir det en hel del. 


Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm-
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

– Du må ikke sove! Du må ikke sove.
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I natt reiste de skafottet i gården
De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
Vi ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter
og hvem der kan bli den neste de henter
Vi stønner vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss
Ingen får vite hva der skal skje oss
Ennu mer:
Ingen kan tro hva her daglig skjer
Du mener det kan ikke være sant
så onde kan da ikke mennesker være
Der fins da vel skikkelige folk i blant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på åker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater
som stimer med sang over torg og gater
og oppglødd av mødrenes fromme svik
vil verge sitt land og gå i krig

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære-
du vet at en helt, det vil barnet være,
du vet han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket- å, kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, men du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende stjernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann
steg med en angst så åndeløs
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-
Vår tid er forbi – Europa brenner!

Hjelp det er en lyd!

Så er ferien over for denne gang, men det har vært noen fine uker ute på trøndelagskysten. Til og med været har vært optimalt så da blir kosfaktoren rimelig høy. Vi hadde bestemt oss på forhånd om at dersom det var finvær skulle vi nyte det ute uten å tenke på alt som skulle vært gjort. Da er det naturlig at jobbglasset er nesten like fult nå som for fire uker siden. 

På vei hjem i dag var vi innom Orkdal sykehus hvor min svigerinne er innlagt. Veien ellers ble rimelig lang ettersom vi hørte en rar lyd fra hjulet bak . Det hørtes ut som metall som gnisser mot hverandre. Antagelig er det et hjullager sier husholdets bilekspert. Jeg for min del kunne ikke si hva problemmet var om så jeg fikk tre ønsker oppfylt. Det var en lyd og det har jeg fått med meg at fremmende lyder ikke tyder på noe godt. Antagelig er det lyden av tusenlapper som forsvinner ut av lommeboka og inn i kassen på bilverkstedet. Men vi kom oss hjem og det var i alle fall en bra ting.

I dags kal vi til Bakklandet på boklansering. Bibi har fått mye oppmerksomhet rundt boka si og det har hun ærlig fortjent. Skal bli moro å se hvordan det foregår ettersom det er min første boklansering ever.