Det er fredag!

Kaffe i koppen , nyvasket hus, Ares sommervise på radioen….man kunne vel hatt det verre. I dag er det overskyet og det har regnet i natt, men gårdagen var en av de sommerdagene som får livsgleden til å boble i en ellers litt sliten og vond kropp. Nå er det kanskje like greit at det ikke bober over så en regnværsdag får man bare tåle. 

I dag skal vi kjøre på hytta og fortsette opprydning og tømming av anekset. Jeg må bare si at jeg undres over hvordan det har vært mulig for mine foreldre å få så mye inn i der. Nå begynner det heldigvis og nærme seg slutten og man kan komme i gang med maling og få til en gjestehytte der. Jeg skal være glad når det er over for man kjenner på de litt vonde følelsene når man holder på der. Det er ikke så lenge siden de forlot oss og savnet vil vel på en måte alltd være der. 

Jarle har levert søknad om AFP og har plan er om å avvikle et langt arbeidsliv i slutten av november når han fyller 62 år. Det blir nok godt for han å slippe tidlige morgener og tøffe arbeidsdager selv om omstillingen kan være vanskelig. 

 

På tur i haugene!

I går var siste onsdag med pannekakebarna for en stund. I den forbindelse hadde  vi mat og teppe med oppe i haugene rett her borte og hadde en slags sommeravslutning. Lille Bølle hadde en drømmestund i fult firsprang etter tre hvinende unger. Opp og ned bakkene. Om man bare hadde en brøkdel av  ungenes eller valpens energi, men man henger da sånn nogenlunde med enda. Mormor og morfar har et barnslig lekent hjerte og deltar i leken ut i fra egen forutsetning.  Valpen var midt oppe i begivenhetenes midte og deler villig ut nuss i hytt og pine. Vel hjemme sluknet han fort og sov godt mens mor og far var hos naboen på en liten sommerdrink. I skrivende stund snorker han enda og nyter den uskyldiges gode søvn i trygg forvisning om  at han er høyt elsket og ivaretatt,

Da vi leverte barna fikk vi en stor bukett med roser som nå står på bordet og gleder et slitent mormorhjerte. 

I dag er det rydding og vasking og husmorære for alle pengene. Et ryddig, rent hus er ikke det verste jeg vet, men jobben med å få det slik er v el ikke like etterlengtet. 

Stakkar dem!

Etter en skikkelig slaraffendag i går er jeg klar for en litt mere aktiv dag. Når jeg vel og vakkert har fortært min første kaffekopp og gått en morgentur med lille Bølla skal jeg sykle til byen på dametreff. Så i ettermiddag er det sommeravslutning med onsdagsbarna ettersom vi nå skal avvikle ferie, så nå blir det langt ut på høsten før det er i faste rammer igjen. 

En ting som  opprører meg i dag er et oppslag i avisen om kyllingens levevilkår. Biolog Rasmus Hansson går å ut og advarer mot måten de blir alet opp på. Landbruksdepartementet har utvidet arealbruken for kyllingoppdretterne slik at  man skal kunne ha opp til 20 levende kyllinger på en kvadratmeter. Dette er  etter hans (og min) mening dyremishandling og det er på tide å rette fokuset den veien på lik linje med de kritiske stemmer som taler i mot  pelsdyrnæringen. Her må vi være vårt ansvar bevist og i ord og gjerning virke for at dyr har best mulig levevilkår mens de lever. Dette er kort og godt ikke greit. Det var ille nok før og man burde heller satt strengere krav til dyrevelferden. Så får vi heller betale en krone eller to mere for kyllingen.

 

 

Roligdag!

Så er det på tide med en rolig dag igjen og jeg har tenkt å holde meg i nærheten av heimen hele denne dagen. Nå er det for så vidt litt greit for jeg er blitt så ivrig på strikkingen igjen og er godt i gang med par nummer tre av  selbumønstrete sokker. Litt selvmotsigende dette ettersom jeg alltid synes det er så moro med noe nytt så lager jeg likevel mange av samme sorten. For eksempel har jeg ikke tallet lengre på hvor mange Ludviger og Solaner og Soliner jeg har strikket. 

Så skal jeg steke mitt første surdeigsbrød og er skikkelig spent på det.  Det har stått og godtgjort seg i fem dager nå og skal etter oppskriften være moden for steking. Blir det spiselig kommer bilde blir det ikke  bra forbigås det i stillhet. 

Nå skal Bølla og jeg ut på tur. Været er bare sånn passe, men nå har vi hatt et par fine dager så jeg skal ikke klage. 

Ut på tur aldri sur!

Vi hadde en koselig dag i går som  startet med sykkeltur og endte opp i haugene oppenfor her med tre av barnabarna…… og så lille Bølle da selfølgelig. Han sprang opp og ned bakkene etter ungene med halen rett ut og livsgleden stråltendet av han. Det ble ikke noe dårligere av at han fikk andre hun der å leke med. Til slutt var han så slten at han la seg rett ned. Nå kunne vel flere enn han ha gjort det, men bestemødre er vel mere kjent for å prøve å holde maska. 

I dag er det ny sykkeltur, skal være selskapsdame for Anne som skal på XXL for å handle treningstøy. Men først er det morgentur med lille Bølla. Det ser ikke så alt for ille ut i dag heller. Måkene holder en konsert utenfor her du gjerne kunne vært foruten. Ungene er ute nå og da ser de på alt som rører seg som en trussel mot avkommet. Det er nesten litt synd at de vakre fuglene er så upopulær, men selv jeg synes de tar seg bedre ut ved sjøen der de skal være. Nå lar jeg dem være fordi jeg har en stor forståelse for hvordan det må være å bekymre seg for barna.