Fult hus og stormende….

I dag har vi vært skikkelig sosiale. Min søster Tone og hennes sønn Esten kom i går og skal være noen dager, så kom min tante Anbjørg, hennes datter Tove med mann Espen, så kom min andre søster Gerd med mann og to barnebarn og så kom svoger Ole. Nå har Jarle tatt med sin svigerinne Tone og Esten på sjøen og jeg sitter her med bare to hunder til selskap. Hmmm …..litt langsomt nå kanskje. 

 

 

 

Paradiset?

.Om noen lurer på det med paradiset …..hvordan det er ……og hvor det er så kom hit og se. Hellandsjøen en vakker sommerdag er i alle fall veldig nære. Fjorden er blikkstille, himmelen er blå, fuglene synger og jeg har ingen ting å klage på.

I går kom Esten og Tone for å være noen dager, vi har fått til såpass i anekset at de kan sove der. Litt senere i dag skal vi på båttur til Magerøya og gå opp på toppen der hvor utsikten kan ta pusten fra deg. Så skal vi grille når vi kommer tilbake. 

Livet er ikke det verste man har og om litt er kaffen klar.

 

Tralalalala….lala….

Værmannen holdt det han lovet og skaffet oss litt blå himmel og sol. Her ute på kysten gjør været hele forskjellen. Nå i helgen var alt grått, tåken hang ned i bergsidene, lå over sjøen og tynget alt og alle som oppholdt seg her, men nå når solen skinner er det ingen annen plass man heller ville være. I skrivende stund lager Jarle en sen frokost, Bølla ligger og sover ved siden av meg og alt er bare fint. 

Har man hytte er det alltid noe som må fikses, har man en gammel hytte står jobbene i kø. I dag skal det en ny dråperenne opp i anekset, så skal vi rive gammelverandaen og kjøre bort en masse materiale som ligger under hytta. I løpet av sommeren skulle vi ha malt anekset innvendighet, men det blir om noen skulle finne på å ha litt arbeidslyst en dag det regner. I dag skal jeg i all hovedsak prøve å ksoe meg med høytrykket så lenge det varer. 

Ha en fin dag.

For et vær….

Skodden ligger langt nede i bukta her og det øser ned. Om noen satte seg ned å skulle lage det verste ferieværet de kunne tenke seg ville det nok ligne på mye på slik det er i dag. Nå skal vi prøve å komme oss litt ut likevel, men først skal vi vaske i anekset og gjøre det klart for maling. Man skal være glad for at hus har tak sier Jarle som ikke lar seg påvirke av litt dårlig vær. Men her står oppgavene i kø så noe finner vi vel på. I ettermiddags kal vi på kafe Koselig å spise middag…er det ferie så er det ferie.

Pontus er ikke glad i regnet, han står på dørstokken og tenker seg om…må han tisse eller kan han holde seg litt til slik at han slipper å gå ut i regnet. Så snur han på hælen og går inn til den gode varme sofakroken. Nå sover han den uskyldiges søvn og lar seg ikke påvirke av været. 

Men abre så det er sagt…det finnes dårlig vær….men i morgen kommer høytrykket..håper jeg.

Endelig er det ferie.

Så er det endelig ferie og vi pakker for å være på hytta noen uker. Ser man på lasset vi skal ha med minner det mye om et flyttelass. Men da er det litt takrenner, Potter og annet slik nikk nakk som gjør at det blir så mye. I dag er det ikke noe som ligner på ferievær, men værmannen har lovet oss høytrykk i neste uke så da kan man våge å håpe. I dag minner det mye om høst ettersom det er surt og kaldt ute. Nå venter vi bare på en som skal innom her og ordne noe mens vi er borte, så er det tut, kjør og ferie……

Jeg glemmer……

Jeg glemmer ting. …… Her jeg sitter ser jeg rett ut på sommerblomstene som nok kunne trengt en skvett med vann, men det har jeg jo glemt. Så roter jeg med avtaler…kommer en time for tidlig eller en time for sent. Jeg glemmer navn…hvor i alle dager folk som hilser på meg kjenner meg og så videre. Nå er jeg født distre og man blir ikke akkurat bedre med tiden av slikt.  Merkelig nok greide jeg i mine mange yrkesaktive år og sjonglere avtaler, avbrytelser og en stressende jobb situasjon uten videre problemmer. Men  i dag…. når jeg har fint lite å sjonglere så roter jeg det til. Kanskje har jeg senket skuldrene litt for mye for mitt eget beste. 

Nå har jeg ikke glemt at dette er Jarles siste arbeidsdag før ferien, heller ikke at Anne og jeg skal ut på sykkeltur og slettes ikke hvor våt jeg var da jeg kom hjem i går. I morgen er det hytta som gjelder en tid fremover. Men akkurat nå skal plantene få litt vann før jeg glemmer dte igjen og så skal Pontus få sin morgentur.

Ha en fin dag!

Greit?

Det er fremdeles rimelig vått her i trønderhovedstaden, men i dag skal Anne og jeg trosse været og ta sykkelen ut for å få litt frisk luft og mosjon. Jeg skal grave langt inne i skapet for å se etter regntøy. Ikke ofte jeg bruker det synes det er alt for tett og ekkelt. 

Det begynner å nærme seg ferie, men det er nærmest som høst i været. Håper bare vi kan få litt finvær slik at man kan få vært ute litt, kanskje fått litt farge på den bleke kroppen. Søster Tone skal være med noen dager den første uken så litt koselig blir det uansett. 

Nå debateres sexloven igjen. Må være klodens rareste lov ettersom man har lov å selge, men ikke kjøpe.  Falt litt for argumentasjonen før den ble vedtatt som var ganske oppfinnsom. Man var bekymret for at prostutasjonen skulle foregå i det skjulte. Nå tror jeg at det er det som skjer uansett, men så dum er jeg. Men å kjøpe kroppen til andre er ikke greit. Selv om man kan lure seg selv til å tro at dette ikke dekker over menneskehandel og store personlige tragedier burde begynne å forstå hva det egentlig handler om,selv om enkelte later til å synes det er en grei måte å tjene penger på.

 

Måkeforviklinger.

Det regner i dag…ikke slik littegrann sånn at man kan likevel synes det går an, men virkelig øser ned. Nå sitter jeg her og tenker at jeg kunne nok ha likt å slippe morgenturen med Pontus, men når jeg bare har kommet meg ut så blir det vel greit…kanskje. Litt senere skal jeg på dametreff i byen. Da er det en 8-15 damer som alle liker å prate meg selv inkludert, så det kan holde med en times tid eller to. Nå begynner det å nærme seg ferie…egentlig litt rart for meg som har ferie hele året og si det, men likevel…til helgen er det ferie…og ferier skal man se frem til om man trenger det eller ikke. Det blir i alle fall greit for Jarle som nok trenger litt fri nå. 

Utenfor vinduene her går det tre ganske store måkeunger. Det er for så vidt rimelig søtt, men foreldrene er ikke like søte når de skal beskytte dem. Så snart noen kommer for nære er de der som selvmordsbombere og angriper. Nå er det for oss som vet om det greit å unngå dem ved å holde avstand til ungene, men en dag her kom det en dame fra hjemmesykepleien som hadde oversett de tre nøstene som klaget høylytt over damens nærvær. Det var et syn da damen sprang og fektet med armene etter måkene som angrep henne med dødsforakt. Desverre kan de litt store ungene ikke la dem i fred og jeg er blitt til naboheksen som er ute å snakker dem til rette. I min verden skal vi være snill med dyrene og de selv om vi ikke liker bråket og styret med dem har de rett til å ta sin plass her i verden.