Da får man jo bare være sliten!

Folk som nettopp har hatt influensa bør ikke dra til byen for å gå i gallerier. Det har jeg erfart i dag. Men når søster Gerd spurte så sa jeg ikke nei, så da får jeg bare være litt sliten da. Nå skulle jeg på ordinær tremånedskontroll hos fastlegen likevel så da var jeg jo i nærheten og ettersom han var meget fornøyd med hvordan tingenes tilstand var for tiden så er det vel sikkert bra helsemessig i alle fall. Runden i galleriene var på en måte verdt det likevel. Det er utrolig mye bra billedkunst og ikke minst det jeg kanskje er mest glad i brukskunst. Skulle ønske en større lommebok slik at man kunne bringe noe av alt det fine hjem, men likevel…..har vel ikke vært så godt vant at jeg skal sørge over det. Nå er det fint slik med brukskunst noe kan man lage selv og ikke minst kan man bli inspirert. Så et fint sjerf i dag som jeg kan strikke, måtte bare ha ideen fra en plass. 

Nå skal jeg hvile en time eller to før Linda og jeg skal på vår kveldstur. I dag har jeg en liten overaskelse til Linda…bare fordi jeg er så glad for at hun er min venn. Vennskap er litt slik som kjærlighet det må pleies og næres slik at det vokser seg sterkt og ærlig. 

Bilder fra området rundt Bakklandet!

 

Utsikt fra festningsgaten.

 

 

Kristiansten festning …

 

Porten inn til Kristiansten!

 

Bølla og meg!

 

 

Kasemattene…

 

 

Huset våres som nå er restaurant…

 

 

Kanontårnet som var vår lekegrind…

 

 

Utsikten fra festningen.

 

Bølla og meg…igjen!

 

 

Restauranten…

 

 

Bak vinduet her var mitt soverom…

Yndlingsmannen min…

 

 

Mot Munkholmen…

 

Verdens eneste sykkelheis tror jeg…

 

 

Og så Nidarosdomen da…

Bakklandet er min bydel!

Jeg har hostet som  en gal i hele natt, men er likevel såpass oppegående at jeg har tenkt å ta mannen og Bølla med på byvandring. I Trondheim har vi en koselig bydel som heter Bakklandet med koselige små trehus og masse folk i gatene på søndager. Der er også to-tre utsalg av brukshåndtverk hvor jeg elsker å gå inn å se. Fra Bakklandet tar vi turen opp til festningen hvor jeg bodde fra jeg var 11 til jeg giftet med en måned etter attenårsdagen. Nå er det restaurant i det huset hvor vi bodde, men jeg blir aldri lei av utsikten fra festningsvollene og har veldig lyst til å dra dit i dag. Ettersom vi flyttet mye i min oppvekst ligger ikke røttene særlig dypt noen sted, skulle det vært noen sted måtte det være området rundt festningen, Rosenbork og Bispehaugen, Singsaker og Bakklandet. 

Jeg har litt dårlig samvittighet ettersom jeg ikke har greid å dra til kirkegården etter pappas død i mars, men min søster har vært der og pyntet med stemorsblomster så det er ingen krise. Det er bare viktig for meg at det er fint der og det er viktig å kunne dra dit og likevel føle fred og aksept for situasjonen.  Jeg gruer meg til å se navnet hans på gravsteinen, husker alt for godt hvordan det var å se mammas navn der første gangen. Men en dag i nærmeste fremtid skal jeg dit. 

Hurra jeg er bra!

Influensaen min er på vei til sitt neste offer. Jeg sitter igjen med en fortsatt vond hals, men feberen er nesten borte så da er alt nesten på normalen og normal er bra. Nå har jeg sittet inne i mange dager og har et stort behov for å lufte vingene litt. Nå orker jeg ikke mye enda, men skal prøve meg en tur ut på shopping med Anne i første omgang. I dag tar vi bilen orker ikke helt sykle enda. 

Nå sitter Jarle i godstolen med avisen, Bølla tygger sund en penn ,orker ikke skjenne på han nå så jeg later som jeg ikke ser det og jeg gjør minst mulig. 

 

 

Jeg er litt bedre!

Sykdom er noe skitt…sånn er det bare, men i dag begynner jeg å forstå at jeg kan overleve dette også. Så vidt….Anne har vært snill og gått tur med lille bølla så da er det jo ingen sak. I dag kan jeg sitte oppe et kvarter av gangen å hekle. Anne-Lises datter Tove har bedt med hekle et par ugleluer til hennes sønn Tonias. Nå er den ene ferdig og jeg har så vidt begynt på den andre. 

 

Bølla har inntatt kongesetet og har full oversikt over sykingen som ligger litt lengre nede i sofaen. Akkurat her ser han snill og fredelig ut slik han kan være en gang i blandt. Han vet hva han vil og han vet hvordan han skal formidle det han vil. Men så er han så søt da.

Stakkar meg!

Stakkar meg jeg er syk. I går frøs jeg så mye at jeg ikke kunne bli varm uansett hva jeg hadde på. Natten ble en neste lang kald opplevelse, hakket tenner slik frøs jeg. Var oppe og hentet den varmeste morgenkåpen, varme sokker og to paracet, men fortsatte å fryse. På morgenkvisten fant frem tempraturmåleren og så jeg hadde bra med feber. Det verker i hele kroppen, bare teppet var borti meg  var det vondt. Nå har jeg likevel vært ute med Pontus en liten tur og sitter påkledd og endelig varm med kaffekoppen min. En ny runde med paracet nå i morges tar bort det meste av vondtet, men jeg kjenner jo at det ikke er slik det skal være. 

Nå er det skjelden jeg er syk på denne måten så jeg burde vel ikke klage, men det gjør jeg, jeg er ikke av dem som lider i stillhet for å si det slik. Nå vet jeg at flere rundt meg har hatt en slags virusgreie som gir slike symptoner. Det er vel det som rir meg.

 

Gratulerer med dagen!

I dag skal vi til byen for å gå i demonstrasjonstoget. Nå har jeg det såpass fint at jeg ikke har særlig mye å demonstrer for min egen del, men så er det ikke alle som har det så bra og dagen og toget har derfor enda en viktig misjon. Ettersom jeg har jobbet i fagbevegelsen en liten mannsalder føler jeg sterkt for arbeidsfolks rettigheter, kollektive avtaler og solidaritet. For meg er det ikke bare svulstige fraser og tomme ord, men noe som virkelig betyr noe. Jeg har sett litt hva som foregår rundt om virksomhetene og det er ikke bare solskinnshistorier,

Nå er vel arbeidsinnvandringen som vil være en utfordring fremover. Ikke selve det at det kommer utenlandske arbeidere, men det at de undergraver våre avtaler og godtar dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Men apparatet er der, en hær av tillitsvalgte som gjør en kjempejobb. Disse kan ikke gjøre dte selv, vi må gjøre det for dem.

Det vil alltid være ting å arbeide for og i mot og arbeiderbevegelsen er de som må gjøre det. Gratulerer med dagen!