Herlige dager!

Det er ikke akkurat hver dag man kan sitte ute til man skal legge seg om kvelden, men slik har det vært her noen dager nå. Heggen står i full blomst og lukter noe helt nydelig, det er nesten som man kunne ta litt regn for å få lukten enda mere frem, men bare nesten. I går så jeg et syrintre i ferd med å springe ut i full blomst. Syriner kommer ganske langt oppe på liste over de tingene jeg liker best så da er de et velkomment syn. 

I går var jeg til tannlegen for å legge ny plombe i en tann. Var litt stolt over meg selv da jeg sa jeg ikke skulle ha bedøvelse. Nå liker jeg ikke tannleger like godt som syriner, men de er vel et nødvendig onde og når de først er det så kan man vel få en verre enn min. Det er vel et sien de som heter vondt skal vondt fordrive og dte er vel noe i det.

I formiddag skal Anne og jeg sykle til Plantasjen.  Jeg er godt forsynt med planter nå, men er med for turens og selskapets skyld. For å komme dit er det mange oppoverbakker, men når jeg sliter meg oppover tenker jeg på hvor godt det skal bli å sykle hjem igjen og da virker dte ikke så ille. I ettermiddag skal vi kjøre på hytta. I helgen skal båten ut så da blir det vel en tur på sjøen. I morgen kommer Hege og Bjørnar med barna på dagstur og da får vi prøve å rote frem nok  redningsvester til hele gjengen slik at de får seg en tur på sjøen..

Perfekt moro!

Det var en gang en perfekt mann og en perfekt kvinne.

De traff hverandre og siden deres forhold var perfekt, giftet de seg.

Bryllupet var perfekt og deres liv som gift par var også perfekt.

En juleaften der det snødde mye kjørte det perfekte paret bilen på en svingete vei. Plutselig så de noen ved veikanten
som hadde punktert.

Det var julenissen med sekken full av presanger.

Ettersom det de ikke ville skuffe alle barn, tilbød de
nissen å sitte på med dem slik at han rakk å dele ut alle
presangene. Så begynte de å dele ut presangene.

Dessverre ble været dårligere og de tre kom ut for en ulykke.

Bare en av de tre overlevde. Hvem?

(Tenk først før du ser svaret nedenfor.)

.

.

.

.

.

.

Selvsagt var det kvinnen som overlevde.

Hun er den eneste av de tre personene som eksisterer i
virkeligheten.

Alle vet at nissen og den perfekte mannen ikke eksisterer.

For kvinner slutter historien her. Menn kan lese videre.

.

.

.

.

.

.

.

Bonus for menn:

Dersom nissen og den perfekte mannen ikke eksisterer, så
betyr det at det var kvinnen som kjørte.

.

Det forklarer ulykken?..

.

??og en ting til: Om du er kvinne og leste slutten av
historien så beviser det at:

Kvinner aldri gjør som de blir fortalt 😉

Fine tær!

Solen skinner og det tegner til å bli en ny herlig dag her i Romolslia. Bølla og jeg har vært oppe i friluftsområde et stykke bak blokkene her på tur sammen med en nabo som også har en hund. Oppe på “haugene” kan valpene springe fritt og selv om det litt senere i ettermiddag kryr av hundefolk der så har vi det for oss selv på denne tiden av dagen. Så er det  fint for folk også ettersom vi har utsikt over byen. 

Vel hjemme igjen  ligger han utslitt rett ut på gulvet og er bare søt og ikke det minste bøllete. Mammas lille hjerte. 

I dag skal jeg sykle ned mot byen for å ta fotpleie og sette på gele på tærne. Fint skal det være om halve ræva henger ut sies det og slik er det. Jeg liker å ha fine tær om sommeren. Så i kveld skal jeg sitte på min veranda og vifte med tærne slik at jeg føler jeg har litt igjen for pengene. Herlig!

Falt for denne!

Man kan smile og le og for så vidt ha det ganske bra, men bak den glade fasaden er det noe du holder for deg selv, noe som river og sliter og gjør at det er noen regnbyger bak den store fine solen. Nå skal man ikke velte seg i elendigheten, men heller prøve å fokusere på det som fungerer og gir deg glede og energi. Det er noe med å aksptere det man ikke kan endre… noe som kanskje er lett i prinsippet, men kan være vanskelig likevel. 

Det er vel en slags balansepunkt mellom det som fungerer og det som er vanskelig i livet og så lenge det bekker over på den glade siden kan man orke å være med. 

Hva om jeg vinner i Lotto!

Ville det ikke vært herlig å vinne en stor premie i Lotto? Noen ganger kan man ta den tanken litt lengre å lage lister over hva man skulle gjøre om man noen gang skulle kunne få en slik opplevelse. Jeg ville nok gitt bort en god del…til barn og barnabarn og kanskje et godt prosjekt eller to. Kanskje rive den gamle hytta og bygge en ny, men kanskje ikke, jeg liker den egentlig litt som den er i all sin utilstrekkelighet. Kanskje flytte i et hus, men så igjen trenger vi et stort hus..eller har vi det fint her vi er? Hvor mye plass trenger to mennesker?. Det betse ville vel være å  se litt på hvem som virkelig trenger noen kroner ekstra…Nå blir det vel med drømmen, men man kan jo alltrids levere en liten Lotto og håpe på at lynet skal slå ned, men jeg tro ikke jeg skal holde pusten mens jeg venter….

I dag tenkte jeg ta sykkelen ut av kjellerboden og i trafikk ned sykkelstien til midtbyen. Det er nøyaktig 7,5 kilometer noe som er en passe tur for denne kjerringen. Så skal Linda og jeg ut på vår vanlige kveldstur og da har jeg fått dne mosjonen denne kroppen tåler i løpet av en dag. 

Enda en helg!

I dag kom vi tidlig hjem fra hytta fordi vi skal feire 3-årsdagen til våre to yngste barnebarn. Litt rart å tenke på at det er gått tre år allerede. Tiden flyr alt for fort nå om dagen. Er det slik at tiden går fortere dess eldre man blir eller i alle fall virker slik? Man får nesten lyst til å holde den fast slik at vi kan henge med i svingene.

Det er i alle fall slik at helgen har passert i rekordfart…må være minst ny verdensrekord, men likevel et par herlige dager ute ved trøndelagskysten. Nå spirer det i staudebedet, et par sorter var like ved å blomstre da vi dro i formiddag. På vei hjem var vi innom Plantasjen for å kjøpe blomster til min datters svigermor som nettopp har mistet sin far. Der var det masse folk og lange køer. Mange som jobber i hagene på denne tiden. Nå hadde de endelig fått inn Homle og da bare måtte jeg kjøpe med to stykker. De skal plantes på hytta neste helg om værer blir slik. 

 

Stauder på hjernen!

Ettersom det er finvær drar vi på hytta i ettermiddag. Nå er det bare så spennende å se hvordan det går i blomsterbedene. Merkelig hvor viktig dette skulle bli…jeg som aldri har hatt et blomsterbed før og heller ikke savnet et. Nå har jeg alltid mye blomster på verandaen og kan nesten ikke komme i gang fort nok, men at jeg skulle bry meg så mye det ville jeg aldri ha trodd. Nå er det like før jeg har lært meg navnet på noen av stadene også. På legens venterom i går tok jeg meg selv i å lese et hagemagasin. Ble helt oppslukt og tenkte..slik skal jeg ha, disse var fine…hadde egentlig litt lyst til å legge magasinet i veska og ta det med meg hjem. Men jeg er godt oppdratt så slik gjør jeg ikke. 

I løpet av dagen må jeg innom apotektet . På kontrollen i går fikk jeg enda en ny medisin og så fikk jeg beskjed om at jeg måtte ta tilskudd av kalk på grunn av all cortisonen. Rart hvordan ting blir…fra aldri å ta så mye som en paracet til å få medisin i store bæreposer. Kan ikke være bare bra…selv om vondt skal vondt fordrive. Håper jeg…..