Skatt er moro – eller?

I går kom endelig våren til trøndelag- Nå ligger det snø enda, men vi hadde en god del varmegrader og Anne og jeg satt ute på hennes veranda med håndarbeide og koste oss i sola. Man kunne nok tåle litt mere av den sorten og selv om det er oppholds enda, er det meldt regn igjen. 

Med våren kommer også skatteoppgjøret, jeg for min del er fornøyd bare jeg er på plusssiden…. slik det ble i år. Men så er jeg heller ikke av dem som klager på skatten, men er glad for hver eneste krone jeg kan bidra med. Dette høres kanskje litt merkelig ut, men tanken bak er at det samfunnet vi er en del av er slik delvis på grunn av at de aller fleste bidrar etter evne. Vi har mange eksempler på hvordan det norske velferdsamfunnet kommer ut i forhold til andre land hvor man har andre ordninger. Så er jeg klar over at det er andre faktorer med i regnestykket…olje for eksempel, men uten skatteinntekter hadde vi nok hatt litt mere bekymringer for liv og fremtid. 

 

 

 

Salg på XXL!

Man kan få mye billig på salg, men det kan også bli dyrt om man er en svak sjel som lett faller for fristelser. I dag skulle vi dra på salg på XXL og kjøpe billige joggesko til gubben. Det gjorde vi, men vi nøyde oss ikke med det. Det var jo salg på mye annet også så da så….Det ble fritidsklær til far og fritidsklær til mor, men da var det på tide og dra hjem igjen. 

I dag har vi 12 varme grader her i Trondheim og det lukter vår. Det er bare så godt å være ute. 

Jeg venter fortsatt på den operasjonen som  er avlyst tre ganger nå. Jeg ringte i går og traff på en veldig blid dame som lovet å se på saken. Det er faktisk veldig vanskelig å være sur på blide damer i telefonen og hun er vel sikkert ikke den som bestemmer dette, men nå begynner jeg å føle at nok er nok. Hva er det med helsevesenet her i landet ettersom de ikke klarer å få ting unna. De burde ta seg en tur på mammografiavdelingen. Der er det effektivt, du aner ikke ordet av før du er ut igjen. 

I hinne dager!

Gerd og jeg hadde noen fine timer i går da vi satt og sorterte bilder og gamle dokumenter. Vår far og mor som unge og nyforelskede. Han stram og fin i uniform, hun ung og søt i full gang med å starte sin store familie. Besteforeldre og oldeforeldre trer frem som mennesker som har levd og som er grunnen til at jeg selv er her. Brev som kjennes for personlige til å lese, som nok ikke har vært ment for andre enn de som skulle ha det. Dagboken min farfar skrev da han satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig, ansettelsesbrevet fra NSB da min oldefar ble ansatt i 1897. Familiebilder hvor mange er kjente og kjære, mens andre er ukjente. Verdt å ta vare på…sikkert, men mest av alt deres historier som er i ferd med å gå i glemmeboken. Greit å ta frem å se på inne i mellom, men heller ikke glemme å leve her og nå med de menneskene som enda er her. 

I dag skal jeg riste av meg alt dette og dra på bytur sammen med Anne. Må ha vatt til å gjøre ferdig den siste Solanen. 

For øvrig har jeg fått dilla på et av spillene på Facbook, helt fanget av tanken på å klare nok et nivå. Totalt bortkastet tid, men ok…..

 

Ok……

Livet begynner så smått å gå sin vante gang etter den siste tids vidreverdigheter. På mange måter er hverdagene fine for en som kan like at ting er i sine faste former. Om kaken bare hever seg over formen en og annen gang så er jeg glad og fornøyd. Husets firbente derimot vil gjerne at det skal skje noe hele tiden. Så har han helt av seg selv funnet ut at matmor er den som skal få tingene til å skje. Litt slitsomt egentlig, må nok begynne å stramme til litt etter hvert. Enda er han bare en liten valp og leken er viktig. Og hvem kan vel motstå all den søtheten. 

I dag venter jeg besøk av søster Gerd. Vi skal se litt på gamle bilder, dokumenter og brev fra min mor og min fars tid og litt før det også. Jeg har gått gjennom esker med dokumenter og funnet en del vi vil ta vare på og har lyst til å vise det frem til henne også. Min svoger ligger enda på sykehuset og er i ferd med å utredes.

Så i ettermiddag er det tur med Linda en times tid. Nå om dagen er det kjempegodt å være ute. Alt kjennes så mye bedre om man får med seg en liten posjon med mosjon. 

Jeg har nå endelig strikket ferdig en Ludvig og to Solaner, men mangler vatt så jeg har igjen og montere den ene. Gleder meg til å begynne å hekle jakke til Silje, men måtte gjøre ferdig disse tre først. 

 

 

Hmmmmmmm!

Til tross for at det ligger en del snø på marken enda og det er litt på den kalde siden av temperaturmåleren,  så  kjenner jeg at det er vår i luften. Det har vært en tøff vinter på mange måter, men jeg håper ting blir bedre nå når vi går den lyse årstiden i vente. Det onsdag og onsdag betyr pannekakedag med barnebarna. Men først nå i formiddag skal jeg prøve å gjøre litt nytte for meg. Ikke vet jeg hvem det er som kommer hit om natten og roter rundt på ting og tang, men jeg vet hvem som skal rydde opp. §!#!”$#”$#%$/& Skulle ikke tro at to voksne mennesker kan få til så mye skittentøy og så mye av alt annet som skaper noe så kjedelig som husarbeide. Men aller først er det tid for Pontustur bare håret tørker litt etter dusjen. Når det gjelder husarbeide så er det likevel en liten tilfredstillelse når det er gjort og huset fremstår ryddig og lukter av grønnsåpe og renhet. Det gjelder bare å bestemme seg for å like det….

Sykkeltur hurra!

Ute er det forsatt mere som minner om vinter enn om vår, men jeg har likevel tenkt å ta årets første sykkeltur i dag. Jeg har gledet meg lenge til å kunne starte sykelsessongen , så selv om det er kaldt og delvis isete så får det bare våge seg. I dag har Pontus og jeg vært i friområdet litt lengre oppe i veien her. Der er det store områder som hunder kan springe fritt i. Pontus og en vennindes puddelvalp hadde et ball der i morges og fikk springe av seg det meste av energien. Nå ligger lille bølla i kurven sin og blir nok der liggende en times tid til han har fått hvilt seg litt regner jeg med. 

Nå om dagen strikker jeg på Solaner for min søster og niese, Ludviger har de begge to fått før og nå er jeg snart klar til å montere de to Solanene. Det haster litt for jeg har kjøpt garn til heklejakke til Silje som jeg har veldig lyst til å begynne på. Må gjøre ferdig de to først for ellers så blir de liggende. Ikke alltid like flink til å gjøre ferdig ting jeg.

 

Søte Pontus!

I dag har Pontus og jeg vært ut på morgentur. Han er blitt tre måneder nå og opplever noe nytt hver dag. Han har fått mye oppmerksomhet slik bare små søte valper får og forstår ingen ting om folk bare passerer uten å snakke med han. Da setter han seg ned, legger hodet på skakke og jeg kan omtrent se hvordan han tenker. Han er en venlig sjel og prøver å skaffe seg venner der han kan. Det er fortsatt mye han må lære…ikke alle andre hunder er like venlige som han, ikke alle mennesker liker hunder, men enn så lenge synes jeg det er godt å verne om den uskylden som snart byttes ut med de erfaringer man må ha for å være trygg i verden. Han er en kilde til glede og morsomhet og han kan alltid få meg til å smile. Bortsett fra noen uhell begynner vi også å få tak på toaletttreningen og kan vel snart legge tepper på gulvet igjen. 

Nyhetene er fulle av konflikten i Korea. Bjørnen i Nord Korea er kommet ut av hiet og brummer sint og truende. Verden er full av gale krigshissere, men hva kan vi gjøre med det?