En ny herlig dag!

I dag har Pontus og jeg en rolig morgen. Slike dagligdagse ting er det jeg nyter mest nå om dagen. Alle år i arbeidslivet hvor man er tidlig oppe  gjør det med deg…det får deg til å forstå hvor godt det er å kunne ta en ekstra kaffekopp før man begynner å virke. Dagen er ung og dagen er min ..jeremias for en luksus. Men så tter hvert er jeg likevel klar for en ny dag og dager må ha innhold, de må ha frisk luft, de må ha mosjon, de må ha kjærlig omtanke og næring. Så blir det min oppgave i dag og sørge for at alt dette er på plass…sørge for at det blir en god dag. 

I ettermiddag skal Pontus og jeg på ringtrening igjen. Den lille Bølla trenger nok en fast hånd nå om dagen. Han er blitt 4 måneder og nyter godt av å være familiens lille kjæledegge. Litt slik at han tror han kan gjøre akkurat det han vil. For meg er det greit at han er litt bortskjemt, men han skal fungere bra både hjemme og ute og da kan vi ikke slippe han alt for langt. Det er nok slik med valper som det er med barn, to gjentagelser på de opplever som positivt og de kan det, to gjentagelser på det oppdragene og de forstår ingenting. Men så ser han på meg og er bortimot uimotståelig. Det burde ikke vært lov å være så søt.

Min lille røde!

Vår lille røde hytte er virkelig mitt paradis på jord. Den ble bygd av min far på 60 tallet og er ikke noe som ligner et ferieparadis slik man ser dem i dag, men jeg er glad for det som er og ønsker ikke å bruke tiden vi har der ute til å gjøre ting bedre. Mye av interiøret er arvegods både fra min mors og min fars familie og har sine historier som jeg ikke vil miste. Her ønsker vi ikke å telle statussymboler, men bruke den til det den er tiltenkt nemlig rekerasjon. Ikke misforstå meg dit at jeg ikke kunne ha villet hatt en ny  og moderne hytte og jeg har vært i såpass mange at jeg vet forskjellen, men vår lille røde med sine feil og mangler er god nok for meg. 

I dag tenkte jeg å ta meg en sykkeltur. Må benytte seg av oppholdsværet og nå er det jo så godt å få komme seg ut. 

 

 

 

 

 

Hyttetur!

Da ble det endelig vår og med våren starter også hyttesessongen. Første tur om våren kan nok bli litt mye jobb, man vet jo aldri hvordan vi finner hytta etter et halvt år hvor vi ikke har vært der, men ettersom det ikke har vært  innbrudd og ingen mus så er jeg fornøyd,  nå er vi i alle fall i gang. Jeg elsker å¨være på hytta, skuldrene finner sin rette plass, pulsen senkes et par hakk og jeg koser meg med å høre bølgene slår mot land. Det er kort og godt mitt paradis her på jorden. Da vi gikk tur i dag møtte vi noen for meg ukjente turgåere. Dere har gått hånd i hånd her slik siden dere var 14 år sa den ene. Jammen er det ikke sant…vi burde jo vært stoppet ut. Hummm.

Pappa har jo hatt bruksrett på et aneks ved vår hytte. Nå må vi også tømme den og få laget en gjestehytte der. Blir vel liggende en stund i jobbglasset, men det må jo gjøres en gang. For øvrig ligger det i godt selskap med mye annet som burde vært utbedret. 

Lille firbente sjarmøren Pontus var med for første gang så vi var litt spent på hvordan han ville finne seg til rette, men det hadde vi ikke trengt å tenke på. Han snuste rundt litt, gikk to ganger rundt seg selv og la seg til rette. I dag har han gått rundt hytta…luktet litt her og der og sprunget etter løv som blåser bortover stien og vært helt bekvem med tingenes tilstand. Slike bahateller tar jo han på stak arm. Man er da litt fleksibel selv om man ikke har fylt fire måneder enda.

I dag har vi hatt besøk av en god gammel venn og så har vi møtt min svigerinne og noen av hennes venner på hjemvegen. Jarle ville avgårde i rett tid…det er vist en kjempeviktig fotballkamp i vente. Så er i alle fall kvelden reddet for han. 

 

 

Kontstrikk!

Hui og hei hvor dagene går nå for tiden, men denne uken har det vært et rimelig hektisk program. I går hadde vi strikkekafe hos en venninde hvor en bekjent av henne lært oss kontstrikking. Eller kanskje jeg skulle ha sagt …prøvde å lære oss. Muligens har jeg begynt å forstått prinsippet, men teori og praksis er ikke alltid det samme. Jeg synes alltid det er moro å lære noe nytt, men jeg har liksom blitt litt treg og husker dårligere. Holder i alle fall fortsatt på med prøvelappen og den kan få hvile seg litt før jeg prøver å strikke videre.

I morgen skal vi ta første turen til hytta. Det er alltid morsomt når tiden er kommet for å åpne for en ny sessong. Håper bare det blir litt bedre vær. Trenger litt utetid nå etter den lange mørke vinteren.

 

Skal man kunne slå barn for å oppdra dem?

I går demonstrerte en del innvandrere her i Trondheim  mot barnevernet. Akkurat her på dette området er det lett og forstå at det kan bli kræsj mellom deres tradisjoner vedr. barneoppdragelse og vår egentlig strenge barnevern. Nå skal jeg ikke misforståes dit at det er greit med fysisk avstraffelse..det kunne jeg for min egen del kunne aldri slått et barn. Men jeg tror det er slik at disse i all hovedsak vil sine barn bare det beste. Før i tiden dekket foreldre her i Norge seg bak utsagnet at den man elsker tukter man. Riset han bak døren og var en stødig påminnelse om hva som ville være konsekvensen av dårlig oppførsel. Man skal ikke fundere lenge på denne påstanden før jeg innser hvor selvmotsigende den er. Vi vil vel at barna skal oppfører seg fordi de forstår at det har sin hensikt ikke fordi de er redd for avstraffelsen. 

Min  datter hadde en innvandrernabo som hadde en liten gutt. Hun kom i ramme alvor til Hege og lurte på hva hun gjorde for å disiplinere sin sønn. Hun var ingen dårlig mor, hun hadde bare lært en annen sannhet om barneoppdragelse. Hun var sterkt bekymret over hvordan hennes sønn skulle bli når hun ikke kunne slå han. 

Heldigvis er det forbudt å slå barn i Norge, heldigvis er det forbudt med kjønnslemlestning, tvangsekteskap og annet som ikke nødvendigvis blir gjort av vond vilje, men heller fordi det er deres kultur. Det er en god ting at barnevernet kan gripe inn i slike saker og det er en bra ting at disse barna blir beskyttet av norsk lov. 

Kanskje det egentlig problemmet ikke barnevernet , men enmanglende forståelse for vår tankegang. 

Stakkar liten!

Pontus og jeg hadde en travel dag i går. Vi fikk begge stusset hekken…. noe som nok er litt mere traumatisk for han enn for meg. Jeg får sitte i masasjestol mens håret vaskes, får hodebunnmasasje, en hyggelig prat med frisøren og alt er vel helt til man skal betale. Pontus derimot sliter, klippemaskinen er skummel, klotangen er skummel, han ser bedende bort på matmor og forstår ikke hvordan jeg kan utsette han for dette. Men så er det slik at en silke terrier må børstes, må bades og må klippes og man må bare venne seg til det. Selv om jeg til tider kunne ha lyst til å gi etter og bare ta han med hjem.

Så var vi på ringtrening noe som var veldig morsomt. Terry som var den yngste og den eneste som ikke var puddel klarte seg fint….en stund…så ble han lei hele saken og nektet og samarbeide. Nå har en puddelkompis så pudler er nok bra ting, men alt i passe posjoner. Man må ikke begynne å tro man er en puddel. 

I dag tenkte jeg meg ut på sykkeltur og så kommer de tre pannekakespiserne til middag. Men først skal jeg presentere lille sjarmøren nyklipt og uimotståelig. 

 

 

Søten min…..

Overgangen mellom vinter og vår har kommet plutselig nesten fra den ene dagen til den andre…slik den har gjort de siste årene. Men jammen er det deilig at vinteren endelig slipper taket og fører oss inn i min favorittårstid. Jeg blir nesten litt andektig og sentinmental når jeg tenker på det. Lysegrønne små skudd på bjørka, svette hestehover i et eggeglass, hvitveisen som etter hvert vil ligge som et hvitt teppe oppover i bakkene her. Jeg elsker våren.

Nå er den andre ting som ikke akkurat får meg til å tenke på himmel på jord. Ryddejobben i går for eksempel …utviklet seg til litt mere enn det jeg hadde borget for ….så det tar nok enda en dag. Men jeg har også andre planer. Bustet oppe på hodet skal stusses hos frisøren rett oppe i bakken her. Nå har jeg en uvane med å ta saksen i egne hender noe jeg nok kunne la være med om jeg vil se sånn nogenlunde ordentlig ut på håret. Men så klarer jeg ikke ha det ned i øynene og da må det skje med en gang. Og så skal jeg på ringtrening med Pontus i ettermiddag. Valpekurs i regi av puddelklubben hvor Pontus vil være den eneste fra en annen rase. Så må jeg nok innrømme at den lille vennen nok ikke har vondt av litt oppdragelse og en fast hånd. Den hånden sitter nok nå litt løst for å si det slik. Men han er så søt at jeg har store problemmer med å motstå han. Søten min……….

Rydde..rydde..rydde…..

Så er enda en helg passert og Pontus og jeg sitter å planlegger denne mandagen. Vi har en bra arbeidsfordeling, jeg arbeider og Potus skaper mere arbeid. Det er nå litt med å ha småbarn i huset selv om de går på fire ben. 

Nå er det slik at vi har et gjesterom som nok ikke ville ha noe vondt av en skikkelig shining. Det brukes også som lekerom for ungene så det har en tendens til å bli litt rotet, men målet er at i løpet av dagen skal det skinne av ryddighet eller noe slik. Det betyr at en seksjon må ut og inn et annet sted og den komoden som står i arbeidsrommet skal bytte plass. Kan jeg klare det alene…vet ikke, men jeg kommer til å finne ut av det ganske snart. 

Jeg er av den sorten som trenger å rydde mye…tror det kan ha litt med at når jeg ikke rydder så roter jeg. Det er som en evighetsmaskin….rote-rydde-rote-rydde man blir aldri ferdig.