Dagen før dagen!

I dag har Pontus og jeg sovet lenge, for så vidt både greit og godt, men jeg liker egentlig en tidligere start for å få litt mere ut av dagen. Sove kan vi gjøre når vi er død sa alltid min mormor når vi klaget over at vi var trøtt og det kan man vel ikke nekte for. Man må være litt grådig på den tiden vi har til rådighet for den renner ut og vi får den aldri tilbake. Mannen i huset stakkar han må nok opp tidlig for å dra på jobb, men om et halt års tid går han av med AFP og da kan han gjøre som han vil. Nå er han et typisk A-menneske, opp tidlig uansett, men det er noe med den frie viljen…man må ikke man vil. Det er en forskjell der.

Nå når vi først er oppe har vi planer for dagen. Nå først på formiddagen skal jeg møte søster Tone på en kopp kaffe. Så jabber vi vel bort et par timer. Så har vi noe på gang i kveld med Anne-Lise og Kalle, men det er rimelig løst enda så vi får se hva det blir til. 

Det regner ute så Bølla ville ikke gå lengre tur enn det tok å riste ut av seg det mest nødvendige. Jeg bryr meg ikke så mye om litt regn, jeg går på med dødsforakt og liker egentlig litt vær så lenge det holder opp en gang. I dag er det er dagen før dagen…i morgen skal vi ut å gå i tog slik vi alltid gør 1. mai. 

 

 

Hva kan vi finne på i dag!

Det er mandag….igjen og Pontus og jeg sitter på frokostplassen og lurer på om vi skal gjøre noe fornuftig i dag. Jeg er i gang med et vidtrekkende ryddeprogram og kan kanskje fortsette litt på det..må prøve å komme rundt før alt er rotet til på den andre enden igjen, men det er det jo som regel. Kunne vel kanskje bakt et eller annet, men har egentlig ikke lyst til det. Litt håndarbeide kanskje, har begynt å strikke en hel babydress til min vennindes barnebarn som kommer om ikke alt for lenge. Jakken til Silje er ferdig heklet, mangler bare knapper, jeg har omsider strikket ferdig et pannebånd i kontstrikk, det satt langt inne, men jeg fant ut av det til sist. Det siste frister vel mest, men må vel ta en liten husmorrunde først. Det nyttige før det behagelige sa min mormor noe man for så vidt kan støtte seg til om det ikke blir alt for mye nyttig. 

I går møtte vi tilfeldig bloggvenninde Bibi på en asiatisk restaurant helt tilfeldig. Jeg stod å forsynte meg av bufeen da jeg hørte en kjent og kjær stemme. Verden er ikke alltid veldig stor da. Vi var der sammen med Hege, Bjørnar og ungene så vi satt ikke alt for lenge, å sitte i ro lenge etter man er ferdig å spise er ikke noe særlig når man er to år. 

Nå er Rune Øygard i fri dressur igjen og flere grisemeldinger er avdekt. Jeg prøver å ikke dømme folk i negativ retning, men denne mannen har jeg ikke mye til overs for. Gjøre den stakkar jenta til løgner for å fri seg selv. Mannen har en selektiv hukommelse og husker kun det som er til egen fordel. Kanskje litt rart det……han burde heller krøpet inn i et hull og skjemmes selv bare av det å ha en slik sak mot seg….

 

Prototypen på kjerring og sykkel!

I dag skinner solen fra en nesten skyfri himmel og gubben og jeg skal på sykkletur. Vi tenkte å ta Pontus med i kurven for første gang og er litt spent på hvordan det vil gå. Hans forgjenger Terry var med på mange sykelturer, satt i en spesiallaget ryggsekk som ble plassert i kurven på sykkelen. Nå var han ikke alltid like god å ha med fordi han hadde fått det for seg at alle andre hunder som ble plassert måtte få vite at det satt en stor liten tøffing i kurven og da bjeffet han av hjertes lyst. Litt eplekjekk høyt der oppe. Men dersom noen av dere skulle være mellom Romolslia og Trondheim sentrum om en times tid og øyner prototypen på kjerring på sykkel …så kan det være Pontus og meg. Det er nok desverre ikek til å ta feil av, vi skiller oss ut som en kjerringparkert bil. Men vi sykler og det er vel en bra ting…så lenge man holder seg oppe på sykkelen.

Gårsdagen feller inn i historien som en av de sosiale dager. Vi møtte niese Ingrid og hennes niese Liv Mari til kaffe før Pål og Håkon kom på besøk, de var både til formiddagsmat og middag før vi startet opp med middag nummer to til  Gerd og Kjell kom på mat og Canasta. Vi rakk to lange runder hvorav resultatet ble 2-0 til gutta. Men det er også en del av historien og neste gang da skal vi slå dem. Nå vet de to motstanderene våre å gni det inn spesielt min bedre halvdel som fryder seg så til de grader over seieren at man nesten kunne bli fristet til å la han vinne bare for å oppleve hans glede over å være øverst på pallen. Men bare nesten da….

Marengskake%/(&%=(/%&/$#$%*^ ==)((/

På sett og vis er det vår og på sett og vis er det godt å være ute nå om dagen, men hadde det bare kunnet vært et par ekstra varme grader nå så hadde jeg ingen ting å klage på. I dag tenkte jeg å trosse kulden og sykle en ur til Plantasjen. Kan være at stemorene kan berge seg nå selv om det nok er et par minus enkelte netter. Sist sommer kom jeg aldri særlig lengre. Jeg skulle vente på varmen, men den kom aldri. Får håpe denne sommeren blir bedre.

I går hadde vi besøk av Anne-Lise, Kalle, Tove og Toves nye sønn Tobias.Jeg er en soffti når det gjelder babyer og falt fort for denne nydelige lille gutten. Man burde egentlig fått et nytt barnabarn hvert år inntil det er på tide med oldebarn, slik at man alltid har en baby tilgjengelig. Nå ble denne akkurat mishandlet av sine besteforeldre heller da. Anne-Lise og Kalle blir nok gode besteforeldre for lille Tobias. 

 Hadde egentlig tenkt å overaske med en marengskake, men etter to mislykkede forsøk ga jeg opp og serverte kjøpekake full av e-stoffer i stedet. Må da være noe alvorlig feil med mat som har holdbarhetsdato langt inne i fremtiden. Skepisk jeg i alle fall…..Men man blir aldri så lite oppgitt over seg selv når man ikke får det til. Og jeg er i alle fall slik innrettet at når jeg har satt meg noe i hodet så må det bare skje.

 

 

Mormor, morfra og de tre ungene!

Mormor, morfar og de tre ungene hadde det kjempekoselig på bytur i går. Besøk på lekebutikken med tre små er likevel ikke noe jeg anbefaler veldig varmt. De tre vi hadde med har bare seks hender til sammen, men hvordan seks hender kunne henge fast i så mye har jeg ingen svar på. Så var det tre stykker som skulle velge en ting hver, helst uten å ruinere den som skulle betale….når butikken har så mye man har lyst på ….ingen enkel øvelse…Nå overlevde vi og alle involverte inkludert gamlingene var fornøyd med handelen så da var alt vel så langt. Middag må man jo ha og er det barn med så er ikke Burger King et  dårlig valg. Her gikk det ned på høykant…og det ble stilt en stund mens godbitene forsvant ned dit de skulle. 

Vel ferdig med nødvendighetene er det tid for kultur, denne gangen i form av byens mange statuer. De beste var dem man kunne klarte på og tre unger klatret med stor iver. Utsagn som “ikke hold i meg jeg kan” ledet tankene tilbake til barnas mor som var likedan i hinne dager. Men vi fikk da vist frem de av stauene som var i nærhet før vi tok bussen hjem igjen. Nå fikk vi også med navn og bakgrunn for noen av dem og Andreas skal komme å se på mormors bok hvor alle Trondheims stauer er avbildet . 

Jeg liker å gjøre ting sammen med ungene. jeg liker å se at de blir glad og at jeg kan være en faktor i livet deres slik min mormor var for meg. Hun hadde nok i like mye i pengeboken, men hjertet var stort og varmt og hun brukte gjerne sine siste grunker for å glede noen. Enda i dag blir jeg glad når jeg tenker på henne. 

I formiddag hviler jeg etter gårsdagens vidreverdigehter, men i ettermiddag kommer Anne-Lise, Kalle, Tove og lille nyfødte Tobias på besøk. Kan vel kanskje benytte anledningen og bake noe godt til kaffen…

Kontstikk!

Man er alltid i stand til å lære nye ting, urfordre seg selv i stort og smått , kjenne det kribler i spenning om hvor vidt jeg kan klare det. Alle ting man får til er en tilfredstillelse og tilfredstillelsen øker med hvor vanskelig det var å få til. Jeg har i de siste dager lært meg kontstrikk…noe som satt langt inne. Jeg prøvde…tok opp…prøvde tok opp og forstod lite og ingenting. Så natt til søndag våknet jeg å lå å tenkte på det, noen masker skal hit og noen dit, da må jeg strikke slik og slik, plutselig trodde jeg det satt , jeg kunne nesten ikke vente på morgenen for å prøve det ut….men, igjen hadde jeg tenkt feil. Så i går….plutselig kan jeg kontstrikking. Nå høres sikkert ikke dette ut som en livsnødvendighet, jeg kunne nok ha telt alle de dagene jeg har igjen uten å kunne kontsrtikk og leve bra med et,  men jeg kan og jeg fikk det til til slutt. Stolt jeg, flinka, jeg kan lære jeg….til slutt…..

Bølla og jeg var på miljøtrening igjen i går. Veldig nyttig for oss begge to. Det dreier sge mye om å holde oppmerksomheten rettet mot eierne. Tenkt dere en valp på fire måneder sammen med mange andre valper og tenk på hvor enkelt det er å få den oppmerkosmheten. Bølla var mere opptatt av de andre velpene enn de godbitene jeg prøvde å lokke med, men vi fikk det da til i noen koret stunder. Stolt matmor jeg da…når Bølla endelig rettet oppmerksomheten mot meg. Nå har han sikkert helt siden lurt på om matmor er helt god, men det får bare våge seg. 

I dag skal jeg være med Anne på dametreff…så da er vi kommet et stykke ut på dagen. Så i ettermiddag skal vi ta med tre av barnabarn på bytur. To to-og et haltåringer og en femåring. Hmmmmm……