Herlige hjem og litt til!

I dag våknet jeg litt sent, men utrolig uthvilt. Det er mandag og starten på en ny uke. For meg som liker å starte på ting er mandag den beste dagen i uken. Det er en spennende kalender denne uken med både operasjon og legeavtale. Jeg er hos legen hver tredje måned for å ta blodprøver å teste ut næringsinntaket. Så er det i tillegg en årlig skjekk på sykehuset. Nå håper jeg at når vi kommer til lørdag er kjertelen i halsen blitt rensket opp og begynner å fungere greit igjen. Dette blir den tredje kjertelen som skal til pers. Håper at det nå at det er den siste. 

Ellers om dagen er jeg rimelig opptatt av interiør, jeg endrer ikke mye her, men ble i hvert fall inspirert til å bytte gardiner. Har vært å sett på gardiner nå over tid, men kunne ikke finne noen som  var slik jeg ville ha dem, så jeg nøyde meg med å henge opp panelgardiner som jeg har hatt i mange år. Så får jeg heller fortsett å lete. Mitt yndlingsprogram for tiden er “Herlige hjem” . Imponerende hvor mye enkelte kan få til. Selv er jeg nok ikke den som har et gjennomtenkt utrykk. Her er det mere innfallsmetoden som gjelder. Alt er klasket sammen uten mål og mening og jeg liker det slik. Det beste man kunne beskrive tingenes tilstand er koselig. Så er det programmet som heter “Hjelp han pusser opp”  Skikkelig moro og severdig. 

I helgen har jeg tatt en pause fra oldemorteppet og strikket meg en lue. Den er nå ferdig bortsett fra to pongponger. På mønsteret ser de ut som to små dusker, men det står ingen fremgangsmåte så om noen vet hvordan man lager ponponger så hadde jeg blitt glad. 

 

 

Bare bra ting å se frem til….

I dag er det oppholdsvær igjen og Jarle og jeg belager oss på en tur ute etter hvert. Nå er det så tydelig at året lakker den rette veien og at vi har mange ting å se frem. Jeg har for tredje gang fått time til operasjon og dersom alt går min vei blir det på førstkommende fredag. Hadde i hvert fall vært fint å få det overstått nå før lille Pontus kommer om 14 dager. Da trenger man nok den energien man kan oppdrive, en liten valp som skal oppdras, som biter i alt og  som tisser over alt, her er det nok å velge i når man skal liste opp utfordrende oppgaver. Men jeg gleder meg likevel masse masse. Min venninde Lillian fikk ny valp for noen måneder siden og sier hun er en som ikke misunner meg. Men jeg tenker ikke slik, jeg vet det blir litt, men gleden over valpen og det å ha en hund i huste overveier det meste. Det heter seg at man er ikke ekte tater uten hund så da så…..

 

 

 

Dippedatter og flipp-flapper.

Lørdag morgen er en av ukens beste stunder. Da kan Jarle også slappe litt av og vi kan ta en god frokost sammen i fred og ro uten å se på klokken. Når så frokosten er vel fortært og avisen gjennomlest skal vi ut på shopping. Jeg trenger flipp, flapp innesko ettersom de jeg har hatt er avgått med døden. Merkelig rart dette ettersom jeg inntil noen få år siden trivdes best barbent. Nå er det nesten helt umulig å klare seg uten. sko på bena selv innomhus. 

Gårsdagens tur  opp gjennom firbladskogen i vind og sno ble rimelig tøff. Gjennomvåt og iskald da vi endelig kom hjem. Men godt likevel, min eminente treningsapp som  måler avstand, tid, antall kalorier gjør at motivasjonen er på topp. Elektroniske dippedatter et must for denne damen. Jeg laster ned…elsker dem et kvarter eller to….og b lir lei av dem…..laster ned en ny….elkser den en dag eller to….blir lei av den……

Realkompetanse vurdering!

I dag har vi bekket over til en ny måned. Jeg slår opp i min “Tenk positiv” kalender hver dag og i dag står følgende ” Bruk et minutt på å skrive ned alle dine positive egenskaper. Fordi vi har blitt fortalt at vi ikke kan, ikke duger o.s.v. Du kan mye.” Teksten ga meg et aldri så lite flascback ettersom jeg de siste årene i arbeidslivet jobbet en del med realkompetansedokumentasjon og har sett hvor man får en aha opplevelse når man virkelig ser på et stykke papir hva man har tilegnet seg av realkompetanse. Selv de som i utgangspunktet mente de kunne lite eller ingenting gikk ut i fra en realkompetansevurdering med hodet hevet. Veldig moro og ikke minst givende. Da jeg holdt på å lære metodene tok jeg også selv en slik vurdering og ble positivt overasket over den vurderingen min sjef ga meg. Man kan og man duger til mye mere enn det man selv gir seg kreditt for. 

 I dag skal Anne og jeg gå opp gjennom firbladskogen og til Søbstad hvor det er et gjenbrukstorg. Vi liker begge å gå å se på varene der om det kan være noe som faller i smak. Jeg har lenge lett etter et rundt gammeldags røkebord men har enda ikke funnet et som passer, men jeg lever i håpet og så sies det jo at den som  leter den finner. Og finner man ikke noe så har m,an fått seg en fin tur.