Heklet oldemorpledd og andre syssler!

I går  var vi oppe å besøkte lille Pontus igjen. Fire små tykkaser  (valper) krablet nå rundt på gulvet, et par var eplekjekke, en litt forsiktig og så vår lille Pontus som frem til nå har hett den brune etter fargen på halsbåndet. Han var verken av de eplekjekke eller den alller mest forsiktige, men sånn litt midt på treet. Jeg får et lite støkk i meg  hver gang jeg er der fordi de voksne hundene ligner så på Terry. En av de tingene man aldri helt klarer å akseptere..det å miste noe eller noen som du er glad i. 

I dag har jeg ingen morsomme planer på  formiddagen, bare vaske leiligheten noe jeg må innrømme nok ikke er noen dum ide. Så er det den ordinære kveldstur med Linda. Inne i mellom der er det kanskje litt tid til overs til håndarbeide. Siljes Ludvig genser er ferdig og jeg har begynt på et nytt pledd med oldemorheklede ruter. Begynte å hope seg opp med restegarn så noe måtte jeg bruke det til. Da er det greit med et slikt pledd. Og så går det rimelig fort å hekle en rute, noe som på en måte blir en avslutning og det liker jeg. Trådene blir festet etter hvert og rutene heklet sammen. Orker ikke sitte der med 140 ruter med løse tråder til slutt så da blir det gjort slik. 

Det blir nok en ny bra dag….håper jeg…..

 

 

 

Hallo Kitty!!

Nå kan man se dagene bli lysere for hver dag. Den verste vintermåneden har passert og nå begynner man å ane konturene av den lyse årstiden. For meg går alt an bare jeg kommer meg ut. Nå blir det snart hund igjen og jeg kan ta de daglige rundene med luftig som jeg er blitt vant til etter mange år med hundehold. 

I går var Jarle, jeg og vårt barnebarn Silje på to og et halvt til byen på skjemme bort tur. Vi skulle drikke kaffe, kjøpe kjole og gå på lekebutikk. Kjolen var hun litt likegyldig til, men Hallo Kitty skoene fremkalte et frydefult hvin og hun var solgt. Ingen ting spilte noen rolle annet enn Hallo Kitty. Ble litt overasket for jeg viste ikke at hun kjente til merker enda, men det gjorde hun. Skoene ble kjøpt og hun forlangte å bære posen selv. Så var det lekebutikk og der var det litt verre å bestemme seg. En prisessekrone og en barbidukke seiret til slutt og da var hun fornøyd. Kaffebesøket var heller ikke noen nedtur, hun  spiste med stor appetitt og koste seg med det. Jarle påstod etterpå at hun  var lik  mormor og like handlegal, håper ikke det stemmer……

I dag er det pannekakedag, men med bare to unger, en er syk og må være hjemme. 

29.01.2013

I dag kan jeg endelig koble meg opp på internett etter en tids dataproblemmer. Enda bare gjennom mobil, men i løpet av en dag eller to skal også resten være i orden. Jeg blir helt satt ut når det elektroniske klikker, hater brukerstøtter, forstår lite og ingenting. Tror jeg må fri litt til svigersønn Bjørnar som er en kløpper på alt slik om han kan ta et lite grunnkurs om data og datautrykk slik at jeg kan forstå litt mere av hva som foregår. Savner de dagene da man bare puttet kontakten inn  og så var det tekniske i boks. Men så var det vel ingen data og kun en TV kanal så kanskje man heller skulle satse på litt kompetanseheving.

Nå er vi i alle fall på plass i Romolslia etter turen til St. Augustin. Nå står Dvitaminene nærmest i kø og resten av vinteren blir til å holde ut. En sydentur i januar burde være obligatorisk for alle

 

Mine reisekompiser. Godt selskap er halve turen.

 

Skjøla….

 

PÅ hotellet..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva man kan finne på å drømme om.

Jeg husker ikke ofte hva jeg drømmer om, men den fra i natt husket jeg tydelig . Jeg fikk brev om at jeg var kommet inn på Trondheim økonomiske høyskole. Straks jeg åpnet brevet viste jeg at dette ikke var gjennomførbart , men det var bindende påmelding. Jeg kan ikke matematikk og har aldri hatt lyst å lære det. Jeg kan til nød regne meg ut av en brøk, litt prosentregning, pluss og minus samt litt bokføring og har greid meg fint med det så langt i livet. Panikken tok meg og eskalerte da jeg oppdaget at jeg var den eneste over 21 i kullet. Så skulle jeg velge fag , men fagene var gresk for meg.å Jeg ringte min sønn for å få oversattt. Da han bare lo våknet jeg. Nå er jeg rimelig glad for i slippe tre år med økonomisk utdanning. Phhhhhh!!!!

Hjem kjære hjem.

Det heter at borte bra,men hjemme er best og mange flere enn meg som mener er et sant ord. I dag er vi hjemme i vante omgivelser. Ingen palmer å se bare en vanlig fin vinterdag som mange andre her i Trondheim by. I dag har Hege og tvillingene vært her på middag. Så har vi sett Hanne Krog leter etter sine røtter på TV. En sterk historie det.

Siste kvelden med gjengen!

Merkelig hvor fort en uke kan gaa. Denne har i alle fall gaatt i rekordfart. Synes ikke det er lenge siden vi kom og naa er det plutselig siste kvelden.  Jeg vaaknet i morges med öyne som var skikkelig hovne. To stygge poser hang  under øynene og de verker som besatt. Med jevne mellomrom maa jeg vaske dem i iskaldt vann, saa naa maa jeg vel manne meg opp og oppsøke lege naar jeg kommer hjem igjen. Naa sitter jeg med store solbriller og haaper paa at det ikke blir verre før jeg kommer meg hjem.

I dag har Jarle og jeg vasset barbent langs stranden her nede, det var skikkelig romantisk med en rød fin sol som var paa vei ned i havet, hvite bølger og fiskebaat som var paa vei inn. Bedre blir det ikke om man betaler med alt gull i verden.  Saa ble det ogsaa en aldri saa liten stopp med noe godt i glassene før vi klatret alle de 152 trappetrinnene hjem igjen.

I morgen reiser vi hjem igjen…siste informasjan fra Romolslia var bare minus 11. Fryser bare jeg tenker paa det jeg.

Bulletine!

Det er fortsatt kjempefint v?r her i St. Augustin. Kan nesten ikke tro det er sant. Er blitt aldri saa lite solbrent i ansiktet…tenk det langt ute i januar. Naa er vi akkurat kommet tilbake fra vaar daglige tur langs strandpromenaden. Tidligere i dag har vi nytt solen ved bassenget. Naa er det snart tid for middagsbuffe og saa er det underholdning igjen. i dag er det viss nok akrobater som kommer. Lenge siden sist vi saa noe slik.

Jarle koser seg bare verre, turene opp til bassengbaren er ikke langt fra hverandre, men det er han vel unt i varmen. Det er rimelig her, naa har jeg falt for fristelsen…nok en gang…og kjøpt en sommerkjole, her kan man faa flotte kjoler for under en hundrelapp og da kan man vel la seg overbevise om at akkurat den burde bli din.

 

 

Enda en solfylt dag!

Noen ganger er livet ok. Man synes man har alt man trenger for aa nyte øyeblikker av pur og ren glede. Slik er det aa ligge ved bassenget her og se paa livet rundt omkring, slik er det aa staa opp tidlig om morgenen aa se at solen skinner utenfor vinduet, slik er det aa gaa til dekket frokostbord og slik er det aa vÆre sammen med den som du er mest glad i av alle og kunne fryde seg sammen over noen varma dager sent i januar naar kuldegradene staar i kØ hjemme i Trondheim.

Paa hotellet der vi er er det underholdning hver kveld etter middagen, en kveld var det Mama Mia, i gaar var det en kjempeflink tryllekunstner og i kveld er det noe, men jeg vet ikke helt hva enda. Men at vi skal dit…det vet jeg…..

I dag har vi brukt 5 timer til soling, da hadde jeg faatt nok og ville ned alle de 152 trappetrinnene for aa nyte en tur langs strandpromenaden. Dette er fØrste gangen var har tatt alt inkludert med naar vi bestilte reisen og det har vi ikke angret paa, her er en kjempestor spisesal med plass til sikkert 500 stykker paa en gang. Maten er variert og veldig god, naa er ikke jeg noen vinkjenner, men vinen smaker faktisk veldig godt og de4t er masse av den.