Kjeltringene mine!

Silje har oppdaget en pose drops i rotskuffa….

 

 

 

Hun har enda ikke oppdaget meg med kameraet og er dypt konsentrert om oppgaven…

 

Au da her er brosjan på sporet…

Og hun oppdager mormor…

 

Nå ja jeg vet hvor jeg har deg….

 

Kristian har fått smake….

07.11.2012

Ja vel…. så ble det Obama noe som sikkert er en bra ting for USA og resten av verden. Men at noen skulle sette himmel og jord i bevegelse for å få den jobben er mere enn jeg kan forstå. Det må være en av topp 10 på verstinglista. Det å skulle endre et bestående system er ingen enkel oppgave og når han må ha folk med som egentlig er i mot så blir det ikke lettere. Nå håper jeg for amrikanernes skyld at han kan få til et fungerende velferdsamfunn. Men en tøff tid blir det nok, og det er ikke gjort i løpet av en kort periode, så vi får leve i spenning enn  så lenge. 

I går kveld hadde vi juleverksted her hos meg noe som er kjempekoelig. Årets nissejente har antagelig anorexia, den er kjememager så jeg har antagelig glemt sømmingsmonn da jeg klipte den. Kanskje den skal døpes Barbi, men en radmager Barbidukke er vel ikke akkurat det vi forventer til jul. Hadde nok vært bedre om den var litt mere på den andre siden av vektskalaen. Nå har jeg tenkt å jukse det til med litt romslige klær så får vi se. 

I dag snør det her på Romolslia, jeg kan se at det ligger mye snø utenfor her. Jeg skal ut å kjøre bil, men ikke veldig langt bare noen kilometer lengre opp i dalen her til behandling. Så er det onsdag og pannekakedag og utpå ettermiddagen er det vel fult kjør her. 

 

Mon tro om det blir bra?

Den store begivenheten i disse dager og denne i særdelighet er vel presidentvalget i USA. De to kandidatene er antagelig rimelig sliten nå etter en såpass intens stemmesanking. Det er noe merkelig i amerikaneres fokus, der det skal skapes en grobunn for den amerikanske drømmen om suksess og penger. Systemet der arbeidsplassen er så viktig for å ha tilstrekkelig med forsikringer og frynsegoder som rammer deg midt i magen den dagen arbeidsplassen ikke lengre vil ha deg, kan vel heller ikke være særlig inkluderende eller trygt for den enkelte. Nå heier jeg på Obama og håper han får en ny sjanse til å rette på litt av systemet, kanskje få til et helsesystem som fungerer likt for alle. Så må vi bare håpe på at vårt eget land ikke blir fristet av noen av disse ideene og opprettholder det vi har igjen av offentlige ordninger som ikke gjør forskjell på fattig og rik. Jeg er ikke særlig redd for offentlige monopol, men de private skremmer meg. Vi har vel sett noen eksempler på hvordan det kan gå.

I dag skal jeg på treff i “transporten” på formiddagen. I kveld skal vi ha nisseverksted nummer to her hos meg. Det er alltid hyggelig å komme sammen å se de forskjellige nissene blir til. I år blir det antagelig bare 1, men det er litt arbeid bare det. Nå gjenstår det å finne å noe godt å servere. Kanskje en salat…..vi får se……

 

 

En herlig hverdag!

Mørketiden er i godt i gang og enda er det litt skumring der ute. Det må være tøft for de som bor så langt nord at det er mørkt døgnet rundt. Energieen vår trenger nok lyset. Jarle er på jobb igjen etter en ukes velfortjent ferie og jeg er tilbake til hverdagen slik den er nå for tiden. I dag skal jeg busse ned til byen for å utføre noen få ærender. Så skal jeg lage Bacalao til middag før Linda og jeg skal gå på vår vanlige mandagstur. Jeg tenker at ferie og slike dager er gode å ha, men hverdagen er grei den også. 

I går hadde vi to menn på middag en stor og en liten. Min far skulle komme på middag og da Andreas hørte det ba han seg selv på middag. Jeg ville ikke veddet mye på at en femåring skulle like gammelsaltet sei, men denne gjorde det, han spiste med begge hendene og ba straks om mere. Måtte le litt i skjegget for hans mor var akkurat likedan, hun spiste alt det andre barn ikke likte og spiste det med velbehag. Eplet faller ikke langt fra stammen selv om dette spesielle eplet av utseende likner mere på sin fars slekt. 

Så fikk jeg verdens søteste bilde av mitt eldste barnebarn som har mistet sin første melketann. Han er så søt på bildet der han står uten tannen. En merkedag slik det kommer mange av. Skolegutten vår minus den første melketannen. Søtere blir det ikke……

 

 

 

Søndag morgen i Trondheim…

Hei i stua! 

Jeg er på min vanlige morgenplass, men morgen vil kanskje være å trekke det litt langt. Ettersom det ble rimelig sent over Masttiskortene hjemme hos Anne-Lise og Kalle ble morgenen strekt litt i dag. Men kaffen smaker alldeles utmerket likevel. Jeg spilte Mattis som en mester , eller kanskje en av mesterens lærlinger  og da alt er bare bra. Det gjelder og ikke tape siste runde for da må man ha Mattis i sitt hus inntil neste kortkveld. I går ble han ikke med oss hjem og da er alt bra. Mattis har det nok utmerket på Flatåsen. 

Jeg ert av dem som prøver å ikke irritere meg på småting, kaffekannen som drypper utover bordet er ingenting å kaste bort energi på. Men hadde jeg vært av dem som blir irritert over småting ville nok kannen på trakteren være en av de tingene som pirret min sinnstemning. Slik kunne jeg nevne noen saker til, men ettersom jeg ikke er av den irritable sorten så bryr jeg meg ikke nok til å utdype det mere. Nå…..  i dag er det kjempefint vintervær, vi skal på kirkegårder med kranser og lys og i ettermiddag kommer min far på middag. Jarle skal varte opp med sin spesialitet, nemlig gammelsaltet sei så da blir det fest i dag også. Alt tegner til å bli en dag av den bra sorten. 

I går fikk vi satt opp posjon nummer to med øl. Ingefærølet, som var det første vi prøvde oss på , er ferdig tappet i flasker og smaker merkelig nok ingefærøl. Rimelig enkelt dette da. Denne dosen har betegnelsen Ale, tror det betyr at det er litt mørkere enn vanlig pils, enn så lenge gjelder det å prøve seg frem til det man liker best. Matøl er greit å ha…..så da så….

 

 

Skappel – genser igjen!!!

Når man bor i et blokkmiljø er det alltid noe å se på. Akkurat nå er det hundelufting utenfor, naboen rett over har fått seg en stor valp og de to koser seg ute sammen. Det er alltid noen som kommer eller går på gangstien. Mange er jeg blitt kjent med gjennom årene, men det bor også folk her i oppgaven som jeg ikke kjenner om jeg treffer dem på gata. Jeg er helt blottet for nyskjerrighet og gir en lang gjesp i forhold til hva naboene har på programmet,. Likeve liker jeg  å vite at det er aktivitet og mennesker rundt meg, kjente og ukjente. 

I dag har jeg veldig lite på programmet, skal rydde litt i rotehuset, gå en tur i finværet, lage litt mat og ellers bare ta livet med ro. Godt med litt hvile etter de siste dagers begivenheter, både kroppen og hodet har fått så det klarer seg. 

Jeg er i gang med å strikke Skappel genser nummer to. Regner med at det blir noen omganger i løpet av dagen i dag også. På mønsteret står det at man kan strikke en slik i løpet av en helg. Ikke  forstår jeg hvordan det er mulig selv om det går fort fremover. Jeg regner nok med å spandere litt mere tid, men så er jeg ingen superstrikker heller. 

Er jeg ikke heldig!

Da jeg kom hjem i går lå det en stor overaskelse i postkassen. Disse to nydelige kunstrikkdukene fra min bloggvenninde Aashild. Hun har stadig noe fint å vise frem på sin blogg: hobbyting.blogg.no. Måtte bare ta bilde å vise dem frem. Aashild er i ferd med å lage bok med mønster på noen av de fantastiske dukene hun strikker. Gleder meg til å se den når den er ferdig.

Ettersom jeg ikke kan å lage en lenke til hennes blogg må jeg bare sette det slik, men de som er litt bedre enn meg på slike ting finner sikkert frem til henne.