Det er lørdag!

Det er lørdags formiddag og vi har allerede brukt opp mye av dagen. Båten er kjørt til Skarsøya for vinterkonservering av motor og vi har stoppet hjemvveien for en kopp kaffe. Det regner litt innimellom, men nå koser vi oss inne. I går kveld for 25 pakker med seifile ned i fryseren . Anne Lise og Kalle fisket dem for oss I går. Regner med at de har fylt opp sin egen først. I kveld kommer de på middag her hos oss forhåpentligvis sammen med Jarles bror med frue. Nå blir det antagelig en hyttehelg til før vi stenger av for vinteren.

Man skal være snill!

Jeg har alltid ment at det er viktig å være snill. En venninde av meg er slik, det finnes rett og slett ikke noe vondt i henne. Om noen nevner noe som ligner på negative ting om noen, er hun der med en gang og har flere positive ting å si om den personen. Jeg prøver veldig hardt å være slik jeg også, men skal jeg være helt ærlig så  kommer det  nok ikke like naturlig hver gang. Jeg vet ikke helt om jeg synes alle fortjener  å bare omtales positivt. Men likevel: 

 

 


 

En hustavle!

Det er en lykke i livet

som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.

  Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent
  da du skjønte dette.

  

Sirkus shopping – galemattias!

Man kan prøve mye en gang, men noen av de gangene bør nøye seg med å telle til en. Gårsdagens gale infall var å dra til åpningen av Trondheims nye store shoppingsenter. For å se det slik andre hadde kommet på den samme ideen. Det var mye folk…mye folk og trengsel, for å komme fra den ene enden til den andre gikk vi ut og rundt bygget. Men det var mat og få ute så det var greit. Nå fikk vi med oss litt av åpningshowet og et lite blikk inn på en butikk eller og så fikk vi oss litt kaffe og da bestemte vi oss for å komme tilbake om mange nok uker. Det var en del butikker der som ikke finnes ellers her omkring så det skal bli moro. Da vi kom ut og på bussholdeplassen så vi to brannbiler som kom bort til holdeplassen. Noen mente det var enn øvelse, men senere fikk vi høre at dte var gasslekkasje på senteret så alle ble evakuert. 

I dag skal jeg sykle til byen for å kjøpe garn. Anne skal strikke en luehatt til Jarle så da har jeg ærend. I ettermiddag er det Linda og jeg som skal på vår andre tur for denne uken. Mye mosjon nå for tiden, men når jeg kommer hjem sitter jeg i en stol og kjenner på at det er vondt overalt. Og så er det høst, vinteren kommer om en stund og da blir man mere rolig inne. Så lønner det seg å bygge opp et lite overskuddslager til da. 

 

Ha en fin dag….


                                                                                                                         Bildet er lånt fra Sirkus shoppings hjemmeside.

 

 

«Se så fin a e».

Det er nok mange av oss litt rare mennesker i verden. Men orginalene de er det langt imellom nå. Før i tiden var det mange av dem og alle viste av dem. Jeg har alltid hatt et soft spott for det som er andeledes. De som kan være seg selv, være ekte på godt og vondt. Noen ganger tror jeg vi sliter litt for mye med å passe inn, spiller vår tildelte rolle så godt vi kan, være A4 ikke gå utenom streken for det som er samfunnets deffinisjon på normal. Kanskje burde man omfavne det som er andeledes, våge å være seg selv, selv om det selve skiller seg litt ut. 

Vi har sikkert alle forventinger fra mennesker rundt oss om hvordan vo skal være, og vi har sikkert igjen forventninger til dem. Det koster å skille seg ut. Vi lærer tidlig i livet at skal man passe inn og bli godtatt må man oppføre seg på en bestemt måte. Er vi flinke til noe skal vi helst ikke skryte for mye eller rette fokuset den veien. Slik er små barn så velsignet naturlig. De skjuler ikke sitt potesiale og er helt bekvem med å profelere sine gode sider. Mitt svært unge barnebarn spradet nylig rundt i nye sko og uttalte høgt og tydelig gjentatte ganger ” se så fin a e”.  Naturligheten er så herlig, enda har hun ikke lært at man ikke sier slik om seg selv, men enn så lenge nyter jeg henne og oppmuntrer hennes tro på seg selv. 

I dag skal Anne og jeg på åpningen av det nye store kjøpesenteret i Trondheim nemlig Sirkus. Vi har meldt oss inn i kundeklubben slik at vi fikk adgang til åpningen. Vi kunne sikkert ha klart oss uten noen av disse kjøpesenterene, men jeg er nok desverre av dem som liker dem litt for godt. 

Ha en fin dag…..

Litt rar kan man få lov til å være.

Jeg har beskrevet meg selv mange ganger som et følelsesmenneske. Noen ganger er det som om følelsene ligger utenfor huden og responderer på alt og alle rundt meg. Når man er slik vil noen dager være så bra at du nesten blir litt andektig, mens andre kan være litt verre å komme igjennom. Nå synes jeg av og til at det er greit nettopp fordi oppturene blir så bra. I går var en slik dag da alt bare stemte, det var masse energi, været var slik at man blir litt andektig og begynner å tenke at noe større enn oss selv må være for å få dette til, for å si det slik tærne krøllet seg i ren og skjær fryd over livet og dagen. Kvelden ble ikke dårligere, det var hyggelig besøk, nystekte bananbrød, levende lys og alt som ligger til grunn for en fin kveld. Jeg tenker at slike dager burde man kunne pakke inn, legge i fryseren slik at de holder seg og ta dem opp når man har behov for det. Lukte på dem å kjenne den fine klare luften, kjenne på vennskapene som er med å gjøre livet enda bedre, kjenne på følelsene for mannen som alltid er der for meg og som har tålmodighet og kjærlighet nok til å holde ut med denne en smule rare kjerringa…..

I dag er jeg nede på jorda igjen, men livet er fortsatt på plussiden………

En ny fin dag!

Den lange valgkampen er i gang et år før selve valget. Selv om jeg har vært mere enn middels interesert i politikk  skal jeg vel være godt forsynt inntil da. Nå fikk jeg to fine røde roser på lørdag av en representant fra  mitt eget parti så noe godt kommer det vel ut av det.

Hjemmehjelpene sier i en stor undersøkelse at de sliter med å ha nok til til sine pasienter. Det er hjerteskjerende å tenke på konsekvensene av dette. Et av verdens rikeste land, velferdstaten,  lar eldre pleietrengende sitte med bleie fordi det er raskere  enn å følge dem på toaletten. Dette må vi da kunne få bedre til. Ikke godt for de som skal gjøre jobben heller å vite at man ikke har anledning til å bruke tilsrekkelig med tid på hver enkelt pasient.

Ellers ser det ut til å ble en ny fin høstdag, en slik dag man bare må prøve å glemme at man kanskje skulle ha gjort noe annet å komme seg ut i finværet. Nå vil jeg fylle opp med fine uteopplevelser før vinteren tvinger meg inn. Håper det blir en stund enda…….uansett skal jeg nyte hver enkelt som om det skulle vært den siste……