Det kribler!

I dag kjenner jeg et aldri så lite snev avv reisefeber. København står på programmet og litt utpå kvelden er vi på vei. Så skal vi være der til torsdags kveld. Det har blitt en liten tradisjon at vi reiser bort for å feire brylupsdagen. I fjord var vi i Kristiansund og i år er det altså København som gjelder. Har ikke vært i København siden jeg var tenåring så det blir sikkert et greit gjensyn. 

Ute får gradestokken prøvd tblåallene under streken og strekker seg helt ned til 10. Det frister ikke til utesyssler akkurat, men litt frisk luft må man vel prøve å få med seg i løpet av dagen. I går var vi på kunsthåndtverkmesse med mange flinke utstillere. Morsomt å gå å se og få litt inspirasjon med på kjøpet. Jeg elsker å gå på slike messer og prøver å få med meg et par i tiden før jul, denne var veldig tidlig ute, men skal man ha det med seg må man gå når det inviteres. Jeg kjøpte også en adventskalender så nå har alle barnebarna fått en hver. Denne var i lappesøm og veldig fin. 

På ettermiddag dro vi på en asiatisk resturant for å spise middag sammen med Anne. Før vi dro fikk vi kort besøk av Hege og barna og da ville Andreas absolutt være med oss ut for å spise. Jeg prøvde å overbevise han om at dte sikkert ville bli litt kjedelig, men det trodde han lite på. Den endte opp med at han ble med og storkoste seg. Han fylte en stor tallerken fra buffen og spiste opp alt sammen. Så ble det nok litt kjedelig å sitte i ro sammen med de voksne, men han var smart nok til å erklære i bilen på vei hjem at det var slett ikke kjedelig. Han ville være med hver gang vi skulle dit for der var det god mat og ikke noe kjedelig i dte hele tatt. Så da så…..

Hjelp det er vinter!

Her er ikke mye som ligner på oktober. Ute ligger snøen hvit, selv på parkeringsplassen her utenfor hvor snøen fort blir kjørt bort. Med snøen og søndagen kommer en spesiell stillhet da snøen demper alle lydene man hører ellers. Før i tiden da Terry enda var med oss gikk man tur veldig tidlig på slike morgener. Da kunne man få for seg at man var først av alt, ingen spor i snøen, ingen lyder bare deg selv, hunden og stillheten. Jeg liker roen, men liker også å vite at det er andre mennesker rundt meg og her er de både over, under og ved siden. 

I går var vi på besøk hos lillebror Dag og svigerinne Wenche. De er i ferd med å selge huset på Stjørdal for å flytte til Asker. Selv om jeg har glad for dem og den fine muligheten til jobb og så videre, er jeg også litt trist for at de flytter så langt bort. Jeg vil helst ha alle mine kyllinger under vingene og aldri slippe dem ut. Uansett så håper jeg av hele mitt hjerte at de får det bra og at de skal trives på sitt nye hjemsted. 

I dag skal Jarle og jeg ta på oss tilstrekkelig med varmt tøy og gå oss en skikkelig tur i nærmiljøet. Så skal vi spise middag sammen med Anne på en restaurant i byen. Jarle elsker asiatisk mat så det er mye som borger for at det kan bli på en av de asiatiske spisestendene. I morgen drar vi til København sammen med Anne.-Lise og Kalle og blir borte til torsdag. Gjett om jeg gleder meg……

Hallo i stua!

Værmannen lover storm i løpet av dagen, men enn så lenge ser det rolig ut. Nå tenker jeg at snøen som ligger hvit kunne tatt en noe lengre ferie, men igjen jeg har ingen råderett i den saken. Jeg føler meg nesten litt rådvill og trenger noen  dager for å finne ut hvordan man takler den nye årstiden. Sykelen som har vært mitt must siden snøen forsvant tidlig på vårkanten skal settes i vinteropplag så da bør jeg finne en annen form for mosjon. 

I dag skal jeg i alle fall ta siste økten av rundvaskingen av stua og da er det gjort for i år. Men det er nok av rom så det holder en stund enda. Med den farten jeg holder nærmer det vel seg jul før jeg har kommet rundt. Litt i dag og litt i morgen så beveger det seg i rett retning og så er det vel slik at alt som beveger seg kommer frem til slutt. Når jeg tygger litt på det forsvinner den sure smaken og det er egentlig litt positivt. REne rom har en sterk apell til meg…og når jeg er ferdig skal jeg tenne levende lys og sitte i min nyvaskede stue og bare nyte det…….

Ha en fin dag….

Det er hjertet som teller!

Ute ligger sneen hvit på bakken og snøen laver fortsatt ned og gjør dagen stille og litt vemodig. Jeg er i ferd med rundvask i stua. En og en halv vegg i gangen, en luksus bare hjemmeværende er forunt, det er tid til å ta litt i gangen og enda nyte gleden av det som er gjort. Nå har jeg nok tålt å vente en stund enda på snøen, men det er andre som styrer slike saker og jeg har ingen stemme der. Så er det bare å bestemme seg for at når det først er slik kan man likegodt like det…..

I dag tar jeg det litt med ro, soser bort den første delen med bare gjøre koselige ting, så er det frem med vaskebøtta og ta dagens økt. Setter man på litt musikk går det som en lek….

Skulle jeg kunne velge en ting akkurat i dag hvor jeg hadde veto ville pelsdyrnæringen legges ned med umiddelbar virkning. Gårsdagens avsløringer og skrekkbilder rystet meg slik at jeg tenkte på det langt utover natten. Jeg kan ikke forstå med min beste vilje at noen kan synes slik skal få fortsette. Nå må noen våge å skjære gjennom og legge dette i historien…..

 

Sjerfet mitt med mange glade farger. Jeg elsker farger og da blir resultetet slik..

 

 

Blomstene plukket jeg på hytta sist søndag. 

 

En glad musefamilie….

Har du tid og penger!

Jeg må ha vært litt for ivrig i mine lovprisninger av været i trønderhovedstaden for i dag høljer regnet ned. Ettersom det ikke er særlig koselig ute skal jeg prøve å gjøre noe hyggelig inne. Bananbrød for eksempel er greit å bake og godt å smake. Nå tenker jeg plutselig på en sang hvor noe av teksten handler om tid og penger. Men kommer ikke helt på hvilken det er. Hadde jeg husket resten skulle jeg ha spilt den, men kansje kommer det om jeg slutter å tenke på det. Så har jeg et sjerf som har lyst til å bli strikket ferdig. Dette er sjerf nummer 6 tror jeg. De første fem er ikke lengre i mitt eie, men jeg har så lyst på et selv også. Sjerf nummer fem er hos min eldste søster, hun tok sjerfet i bytte mot garn så da har vi begge litt valuta for pengene. Etterpå skal jeg strikke et ganske høgt tall nummer Ludvig, denne skal bli julegave, så en Soline til meg selv ettersom Andreas ville ha den som var her. Men så er det ganske typisk meg når jeg først har lært noe så kjører jeg den veien helt til jeg blir lei. Her er det ikke alt for mange spor å velge i. 

Er det ikke rart hvordan været påvirker oss, godt vær i positiv retning og dårlig vær det motsatte. Men det er egentlig litt godt å sitte inne å se på styggheten. Dersom det ikke regner eller sludder er det foresten ikke så ille, litt vind i serken kan man jo like. 

Dagens kortversjon: Det regner, jeg strikker, kjerringa har det bare bra…(-;

Forventninger!

Jeg liker timene tidlig på dagen da alt er nytt og ubrukt. Jeg har alltid likt å starte ting, men er ikke like ivrig på avsluttningene. Det ligger litt i min natur, tror jeg å alltid ville holde fast i ting, jeg vil ikke at noe bra skal ta slutt. Kjedelige oppgaver derimot de skal måkkes unna slik at de ikke tar overhånd og blir til noe stort og uoverkommelig. Men når jeg sitter med min obligatoriske kopp kaffe på morgenen tenker jeg at i dag kan alt skje. Jeg tenker at jeg skal få utrettet mye, selv om jeg har erfaringer som tilsier at det nok kommer til å begrense seg utover dagen. Men enda tidlig på dagen er det mulig. Jeg venter ikke på de store tingene, men er tilfreds med det dagligdagse og finner glede i det som er her og nå…

I dag har jeg ikke de helt store planene. Men senga har sagt til meg at den gjerne vil ha nytt sengetøy og det virker jo ikke som noen umulig oppgave. Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne finne på å vaske rundt en bit av stua. Men så er det finvær og høstdagen lokker på meg og lover at dersom jeg lar hus være hus og kommer ut skal den varte opp med  god og frisk høstluft. Jeg får se, men jeg liker bedre å gå tur enn å vaske hus så det…..

 

Koselig…..

Så er jeg hjemme igjen etter en begiventhetsrik dag. Det startet med bowling og nå har jeg ny personlig rekord på imponerende 188 poeng…ikke fult så bra om jeg innrømmer at dte er to runder, men dog…Det ble til om med et par strike så da skal man ikke klage. Etter bowlingen var jeg på alle tiders hyggelig besøk hos Bibi. Hun vartet opp med belgiske vaffler og nydelig middag. Bibi er en interesant dame, har skrevet bøker, er opprinnelig belgisk, bodd i Kongo og er en alle tiders hyggelig. Jeg følte at vi hadde mye til felles og timene i hennes selskap gikk veldig fort. En koselig dag i hennes koselige hjem. Så fikk jeg også treffe hennes mann som også var veldig koselig. De to så ut til å ha det bra sammen…Håper at vi kan treffes igjen om ikke alt for lenge.