Helg…igjen!

Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne ta dagen og strekke den ut et par hundrede meter slik at den varer litt lengre. Dagene flyter forbi og nå er snart denne uken også passert med syvmilsstøvler. I ettermiddag skal vi kjøre til hytta. Nå er det på tide og få opp båten og flytebrygga før høststormene gjør det for oss. Svigersønn Bjørnar er snill og kommer utover på lørdag for å hjelpe til. Andreas ringte i går og spurte om å få være oss i dag, mens resten av gjengen kommer i morgen. Det hadde vært fint med litt godvær i helgen og akkurat nå ser det slettes ikke verst ut.

Jeg siter fortsatt med konsentrasjonen. Startet opp med å strikke en babyjakke med hullmønster og har  tatt opp et bra stykke fem ganger. Etter så mange forsøk tror jeg kanskje at jeg skal være litt snill med meg selv så nå strikker jeg perlestrikk der mønsteret skulle vært. Forbasket irriterende at det er slik, men å holde konsetrasjonen slik er bortimot umulig for meg nå. DEt er ikek det at jeg ikke prøver, men det går bare ikke. 

 

 

Puff the magic dragoon!

Her om dagen fikk jeg en fancy neglelakk av en venninde. Den legges på slik man gjør til vanlig, men det følger med en magnet som gir mønster i den ferdige lakken. Jeg er ikke sikker, men tror det er noe helt nytt. Neglelakken er kjøpt på Vita så om dere vil ha negler litt utenom det vanlige og har en slik butikk i nærheten løp og kjøp. Det var rimelig enkelt i alle fall. 

Nå om dagen har jeg gjennopplevd mine unge dagers herlige musikk og fått laget meg en favorittliste på You Tube med bare de gamle gode. Det stoppet ikke med godsaker på den tiden, melodiene, tekstene og alt er bare herlig. Så sitter jeg her med Maxen koblet til høytalere og bare koser meg mens jeg kommer på stadig nye høydare. Akkurat nå spilles Puff the magic dragoon, det er nok flere enn  meg som husker Peter, Paul and Marys storslager. 

I dag skal jeg gjøre minst mulig, to dager med mye styr har gjort at jeg trenger en rolig dag nå, men jeg skal sykle en tur til sykehuset og besøke min søster som ligger der.

Det er onsdag igjen!

Når alle mine søsken deres partnere, min far og noen få gode venner kommer på fødselsdagskaffe er det rimelig fult her i stua. Men det er vel slik at der det er hjerterom er det også husrom om det er aldri så lite. Koselig å treffes alle sammen er det alltid. Nå har jeg vært så heldig å ha søskenene rimelig nære. Tre bor i Trondheim, en i Soknedalen og en på Stjørdalen. Nå skal en av mine brødre begynne å arbeide i Oslo og flytter dit 1. desember. Litt trist for jeg kommer til å savne dem masse, men fint for dem tror jeg. 

 

Mine to søstre Gerd og Tone, bror Atle, svigerinnene Heidi og Wenche.

 

Far og bros Dag

Anne og jeg…

 

Anne-Lise og meg…    .

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Netti er med…

 

 

Alt for lite plass!

Det er litt rart med de tingene vi omgir oss med. Selv om de med årene kanskje blir alt for mange så er man blitt så glad i de at de må være synlig en eller annen plass i huset slik at man kan se dem hver dag. Det er nesten uungåelig at det etter hvert blir litt for mye. Noe er arvet og er med på å minne oss om en spesiell person. Noe har man ervervet selv og noe har man fått i gave og alt er like dyrebart. Ettersom tingene øker litt i antal hvert år burde leiligheten øke tilsvarende men slik er det desverre ikke. Eller kanskje man burde sette et øvre tak på antall ting man kan ha i en kvadratmeter og holde seg til det. Men når jeg tenker på det er jeg ikke i stand til å legge bort en eneste ting. Slik blir det ikke mye minialisme av, men hjemmet vårt har aldri brydd seg om trender eller mote, det har blitt til litt etter litt i løpet alle de årene som er gått. . Ingen ting er kjøpt samtidig og da blir det ikke så mye stil. Da jeg var nygift først på en liten hybel med en liten servant i gangen og etter mye styr  et mere permanent hjem var rommene store og tomme. Veggene skrek etter litt å pynte opp med, det var langt mellom møblene og langt mellom pengene, men det ble litt etter litt og nå 40 år er nok situasjonen litt andeledes. Det er noe som heter for mye og for lite er like galt, men jeg vil nok foretrekke det slik det er i dag.

I ettermiddag skal vi feire min fødselsdag. Min far, mine fire søsken med bedre halvdeler og noen venner kommer på kaker og kafe. Det blir vel morsomt……………….dess flere dess bedre……..men man burde nok hatt litt mere plass..

Hjemme igjen!

Så er vi vel hjemme igjen etter en knallhelg på fjellet. Jeg er av dem som er glad for å reise bort og oppleve noe nytt, men nesten like glad for å komme hjem igjen. Noen ganger er det godt å være helt for seg selv i trygge kjente omgivelser. Likevel kan jeg si med stor overbevisning at en helg i Rondane burde være obligatorisk for alle, det å gå i slike naturskjønne omgivelser gir ro i kropp og sjel. Det å se og forstå en liten bit av skaperverket, klarner hodet og gir overskudd for dager som kommer. 

I dag må jeg på sykelen igjen…denne gangen går turen til midtbyen for å hente skoene mine som har vært til utblokking. Merkelig at man aldri kan finne noe som passer ordentlig, men det gjør nok ikke jeg. Da jeg kjøpte disse var jeg i tvil om to størrelser, den ene litt for stor den andre litt for små. Så sier damen i skobutikken at jeg må ta de minste for skinn går litt ut når man bruker det. Mulig det…men ikke før ene hælen ser ut som en liten kjøttkake. 

Det  regner, men slik som denne sommeren har vært ville vi vel blitt overasket om det ikke gjorde det. 

 

                                                                                                    Jarle er spilloppmaker som vanlig…

Vår gode venn gjennom 30 år Per…

 

                                                                                                I følge Jarle er dette et sjelden syn, jeg venter utenfor butikken.

I Rondane!

En melkerampe..

 


 

 

 

 

Smuksæter

 

En liten rast.

Disse var med på tur. Ligner litt på et møte i Høyre, men langt i fra…

 

Anne-Lise oj jeg..

 

 

 

Her kjører bussen vår.

 

Vakkert.

 

Jeg bryner meg på den største bukkene Bruse…

 

Fødselsdag…enda et år…

 

 

I Rondane.

Det er merkelig hvor fort tiden går når man har det bra. I går gikk vi en lang tur i fjellet. På kvelden overhørte vi trøtte ben som helst ville sitte i ro og danset hele kvelden. I løpet av helgen har jeg funnet ut at det lønner seg å fylle år når man er på tur. Så mange gode klemmer får man nesten aldri ellers . I dag er det hjemtur og så er også denne helgen over.

Ut på tur!

I dag er vi på vei til Øygardsæter og Rondane . Da vi startet i morges var det sol og nydelig høstvær, men nå da vi forlot Dombås regner det. likevel håper vi på litt bedre vær når vi er en stakkars helg i slike omgivelser. Fjellet om høsten når været er med oss er en skikkelig treat. Men skal nå været s sikte får vi kose oss likevel med god mat og koselig selskap. Gleder meg uansett.

I dag!

Noen ganger er det godt å våkne til en dag uten noen spesielle saker på timeplanen. Leiligheten ville nok ikke ta noen skade av en aldri så liten shining ,så det får jeg prøve å få til. Så skal jeg ut å gå tur i ettermiddag, men noen timer skal det bli til sosing også. I løpet av dagen har jeg tenkt å fått montert den siste Soline som nå er tovet og ferdig til å dra til Dorthea for å møte Ludvik og Solan. Så har jeg lovet å strikke sjal til Tone. 

I morgen tidlig drar vi på helgetur til Rondane og Øygardsæter. Hadde jeg fått det som jeg ville skulle det bli fint vær slik at vi får nyte fjellet og høstfargene til gangs. Men slik er man jo ikke herre over. En helg bort sammen med gode venner blir sikkert bli bra uansett.

I løpet av helgen må jeg legge et år til når jeg blir spurt om alder. Tallet begynner å bli rimelig stort nå, men det er også en av de tingene man bare må akseptere. Litt merkelig er det for da man var barn var en sommer uendelig, mens den nå fyker avgårde før du rekker å snu deg. Man blir nesten litt grådig på tiden og vil ha mest mulig ut av det som er.