Jeg er en svak sjel i butikker!

I går skulle vi bare sykle en tur til midtbyen. Men når man først er der finnes det mange fristelser for en svak sjel. Uno er en av dem, fine klær i topp kvalitet…. litt bohemaktiv, men akkurat slikt jeg trengte i går. Bukse og overdel satte meg litt tilbake økonomisk, men ikke verre enn at jeg er fornøyd med tingenes tilstand. Så trengte jeg skoletter ettersom været snart blir kjøligere og slike hadde de jo over alt. Ikke særlig sansynlig at jeg dro derifra uten skolettene. Det hang nå med et par av dem også. Jarle er heldigvis ikke grådig og unner meg alt jeg har lyst på.

Mens vi var i byen ringte min søster og ville at vi skulle bli med ut å spise.  Så syklet vi hjem, dusjet og dro til Heimdal for å møte dem. Så var den dagen også historie. I dag har vi så langt ingen planer, men skulle ikke forbause meg om vi finner på noe etter hvert…

Fra barnemunn!

For noen dager siden var mine to eldste barnebarn sammen på besøk her hos oss. Håkon som er eldst begynte på skolen nå i høst og er naturlig nok opptatt av det. Følgende samtale utspant seg mellom de to guttene ” jeg har engelsk på skolen”  og så dro han likegodt elegant noen eksempler på hva han hadde lært, det var mange ord blandt annet alle fargene. Da så den andre som er et år yngre opp på han ” jeg kan snakke engelsk jeg også” hvorpå den eldste repliserte ” hva kan du si da. “Too bad” kom det kontant fra den andre. Jeg lo litt for meg selv. 

Noen dager senere var Andreas igjen på besøk. Da kunne han med stor overbevisning fortelle meg at han hadde en hund da han var to år. Hvor er den hunden nå da spurte jeg. Han er død svarte Andreas. Uff da sa jeg, hva var det som skjedde med den. Den ble gammel og fikk vondt i magen og hodet. Var han så gammel da spurte jeg. Ja den var hundrede dager, svarte Andreas. Men jeg har aldri treft den hunden sa jeg, Er du helt sikker på at du snakker sant nå. Ja da svarte Andreas med stor overbevisning…

Som dere forstår har jeg stor glede av samværet med ungene, de er så befriende naturlig og rett frem. Hører man etter kommer det stadig nye gullkorn. 

Hvor blir tiden av?

Dersom jeg måler ting oppimot hvordan dagene er nå kan jeg ikke forstå at jeg hadde tid til alt det jeg gjorde før. Jobben som tok mere enn sin del av dagen, alle verv både politiske og faglige, samt hus og hjem. Det måtte ha gått fort i svingene slik jeg ser det i dag. Men det er vel slik at man ikke tenker videre på det når man er oppe i det. Mange synes det er en kjempejobb å ta vare på barn, da jeg var oppe i det med egen barn syntes jeg aldri det. Jeg syntes ikke det var noe særlig slitsomt med alt annet heller. Antagelig legger man seg til en annen rytme, bruker tiden på en annen måte og vips så er formiddagen gått. Nå er det så vidt jeg får gjort det jeg egentlig burde gjøre på et par timer med en hand på ryggen. Nå er det slik at jeg føler jeg trenger noen ekstra timer hver dag. 

Uansett har jeg tenkt å få shinet opp leiligheten en smule før Anne og jeg drar ut på sykkeltur. Må være mest mulig ute nå før vinteren setter en stopper for det. Litt trim så forsvinner uroen i kroppen for en stund. Så har vi en del liter øl som skal tappes på flasker. Begynner å bli spennende nå. Og så er det plutselig helg igjen…..

Det er vel politikk!

Det blåser på toppene og noen ganger lekker noe av det ut til media. Syndebukkene vil ha oppreising og de som prøver å gjemme seg bak ryggen blir avslørt. Denne gangen var det hele den begredelige saken om Brustadbua.  Halve Norge ristet på hodet og lo godt av den saken for noen år siden. Men  som nok hadde et par ekstra momenter som vi nok ikke fikk høre om den gangen.  Og det var nok et par personer til som kunne vært stilt i gapestokken. Sylvia syndebok måtte ta støyten og ingen av hennes kompiser stod frem for å forsvare henne. Desverre er det nok slik at noen har en lei tendens til å bli usynlig når andre trenger dem mest. Man toer sine hender, stikker hodet i sanden og håper at andre får ta støyten. Selvbiografer kan nok skremme en eller to dersom man har noen svin på skogen. 

Nå er jeg ingen tilhenger i å lete etter feil hos folk og i alle fall ikke de som står i fremste rekke med et stort og tungt ansvar på sine skuldre. Jeg har en generell oppfatning at de vil at ting skal bli bra. Det samfunnet vi er en del av er nok det beste bevis på det, selv om det er et hull eller to å tette til enda. Ellers så ville jeg nok ha mye respekt for en politiker som stod frem og forsvarte en kollega spesielt dersom han hadde vært med på å rote til saken.

I går så jeg en ny episode av “Best for barnet” et annet vanskelig tema. Barnevernet har en viktig og vanskelig jobb. Det er nok ikke alltid like lett å skulle ta avgjørelsene når det har så store konsekvenser. Noen barn har for mange som vil ha omsorgen og andre har ingen. Jeg er i hvert fall glad for at jeg ikke har den byrden på mine skuldre. Barnets beste er ikke alltid like tydelig….tror jeg…..så da så….

 

Det er både godt og litt trist!

Det har vært en tre fire fine høstdager her i trøndelag nå. Blå himmel og den kalde friske temperaturen vi har på denne tiden av året.  I går natt bekket den ned under 0, men i løpet av dagen ble det herlig friskt og godt. Selv om høsten har sine gode sider er den også vemodig, den får meg til å tenke på livets forgjengelighet og alle dem som har forlatt oss. Det gjør meg trist og kanskje på en måte litt sint. Jeg har vel en litt for stort ønske om å holde fast ved ting og menneskene rundt meg. Savnet kan være tungt å bære inneimellom. LIkevel er det slik, noen kommer og noen går og det er ingenting noen av oss kan gjøre for å hindre det. Man må bare gjøre det beste av alt så lenge vi kan være sammen.

Nå er det veldig hyggelig med alle som kommer da, min niese fikk en liten Matilde nylig og min venninde skal få et nytt barnebarn på nyåret. Apropo barnabarn, så kommer vel tre av mine på middag i dag. Ingen kan være trist med disse rundt seg. Men aller først skal jeg til behandling. Snart ferdig nå………

 

Tannlegen!!!!!!!!!

I dag skal jeg til tannlegen og får å si det slik…jeg er ikke særlig glad for det. Jeg liker ikke tannleger, angsten fra barndommens terrorvelde sitter igjen i margen og tar meg tilbake til skoletannlegens kontor med den sterke tannlegelukten. Som om ikke dette er nok skal man også være tvungen til å betale i dyre dommer. Dette er ingen god dag før dette er overstått. Nå er det ikke særlig god grunn til denne angsten i forhold til dagens tannleger. Utstyret er nok litt andeledes og også den måten tannlegen fører seg på.  Dagens utgave er nok ikke like biks som den som behandlet meg som åtteåring. Heldigvis er det tidlig time og jeg regner med å overleve tross alt.

 

 

Husarbeide er kjedelig i dag!

Noen ganger misliker jeg virkelig alt som smaker av husarbeide. Det kan i alle fall til tider virke helt meningsløst, man blir liksom aldri ferdig og alltid er det noe man burde ta tak i. Noen ganger liker jeg ikke husarbeide og i dag er en av dem. Likevel skal jeg manne meg opp og måkke det unna. Vaskeromet er i slik stand at man bare kan åpne døra på gløtt i skrekk for at noen skal se hva som er innenfor. I løpet av dagen skal det fremstå som et ryddig og rent rom.  Stekeovnen bør og skal vaskes….i dag….Så er det dynger med klær som skal legges sammen, strykes og komme seg inn i skapene der de skal være, for ikke å snakke om alt som skal i vaskemaskinen og så sørge for at det blir nye dynger å etterbehandle. Noen ganger ert husarbeide kjedelig og i dag er det kjedelig også på snakke om det. Så nå skal jeg slutte. 

Jeg kunne heller tenke meg å dra ut på sykkeltur, eller besøke en venninde eller lese en god bok. Eller kanskje kan jeg hive meg rundt å få det gjort så slipper jeg å tenke mere på det. 

Hjemme igjen!

Så er vi hjemme igjen etter en helg på hytta. Formiddagen i dag ble brukt til rengjøring av hytta noe som ikke akkurat var unødvendig. Men da  det luktet godt av nyvasket og grønnsåpe dro vi til Anne-Lise og Kalle. Gutta dro på fjorden og Anne- Lise og jeg gikk tur opp på en topp som kalles Kråka. Derfra ser man Hitra og leia mot Trondheim. Mens vi var der gikk Hurtigruta forbi. Været var slik som det er på det beste i september, det var deilig å være ute. Vel hjemme drakk vi kaffe i solveggen før vi spiste middag. Anne-Lises hjemlagede fiskekaker som er de beste fiskekakene jeg noen gang har spist. Hvordan det er mulig å få dem så gode er mere enn jeg forstår. 

Nå skal jeg se resten av “Alt for Norge” og bare  slappe av resten av kvelden.