Sånn ble det!

Det er ikke alltid så greit å være på topp. Så det lar jeg like godt være. Man kan måle seg med så mangt,  og noen ganger kan man kanskje nå opp på øverste rekke  men deg er ikke noe poeng for meg. Jeg trenger ikke bake den fineste kaken, strikke den vakreste eller ha det reneste huset. Men å være det beste jeg kan bli det trenger jeg. Ambisjonene og behovene kan være så forskjellige, men en ting har vi til felles vi trenger å bli sett som den vi er på godt og vondt. Det gjenstår vel litt av barnet som roper se på meg, i oss alle. Vi trenger anerkjennelse og aksept for den og det vi er. 

 I dag lager vi solbærsyltetøy og baker kanelsnurrer.

Det er litt småkaldt ute så da er det greit og styre litt inne.   

Prøve igjen!

Tre ganger har jeg skrevet innlegg og tre ganger har jeg rotet det bort. Som ikke det er nok har jeg postet et med bare overskriften. Tydelig ikke min dag i dag. Det jeg skulle skrive og skrev tre  ganger før er at temperaturen her på trøndelagskysten ligger omtrent 25 grader under sydentemperaturen fra Rhodos sist uke. Vårt barnebarn som er like ensporet som sin mormor, han vil fiske og han vil plunke bær. Thats it. Fisken skal han spise, solbærene skal bli syltetøy og ripsen dessert. Vi robbet svigerinne Doftheas bærbusker da vi besøkte henne i dag. Nå har han mast morfar med ut på sjøen mens mormor prøver å rette opp det verste her. 

I dag!

Dagen i dag er avsatt til å oppgradere et gammelt og slitt soverom her på Lista. Vi har vært å kjøpt nytt gulvbelegg igjen en ny seng så på slutten av dagen skal soverommet ha fått et litt høyrer terningkast selv om man nok ikke da heller har nærmet seg sekseren helt.

Andreas er til god hjelp ,han bruker brekkjernet som en proff og trives med å være der ting skjer. Det regner ute så da går vi ikke glipp av noe der.

Jeg prøver å lære meg å bruke den nye Samsongen . Egentlig helt greit å

lett å finne ut av. Jeg bare elsker elektroniske dupoeditter, er nok en liten nerd på det område.

Lista…..

Så er vi kommet frem til Jarles siste ferieuke og da blir det avslappning på hytta. Vi har fremdeles en stor arbeidsoppgave der før vi kan senke skuldrene helt. Nå er det soverom som skal til pers, nytt gulv og ny seng skal på plass i løpet av denne uka. Etter et par års iherdig flikking begynner nå endelig hytta og ligner på noe som det bor folk i. Min far bygget hytta på sekstitallet av gamelt materiell, grei nok etter den tids standard. Manglet det en cenimeter eller to på at ting passet sammen satte han på en list. Derfor går den under navnet “Lista”. Nå har vi vel fortsatt på samme viset så navnet er ikke misvisende i dag heller. Men den har blitt glad og rød, det blomstrer i staudebedet  og jeg blir glad når jeg kommer bortover stien og ser all fargeprakten. Nå har vi en levd etter en ambisjon om at hytta er hytte og avslapning og ikke noe man drar til for å fortsette arbeidsuken. Slik tenkte vi i alt for mange år, men til slutt bet den oss i rompa og da var det bare å brette opp ermene og hive seg ute det.  

I går for middag styrregnet det, men utpå ettermiddagen løyet det og vi kunne finne frem syklene å sykle ned til midtbyen. Vi stoppet ved Nidarosdomen og tok en kopp kaffe før vi syklet hjem igjen. Herlig å sitte på sykkelen igjen, har savnet sykkelen mens vi har hatt ferie. 

 

 

Hjemme best!

I uke med over 30 varme grader på Rhodos og hjem til…gjett hva…regn. Men så har det vist vært fint vær og sommerrekord i varme her i Trondheim den uken vi var borte så litt har dte blitt til de som er ferdig med ferien også. Det er alltid godt å komme hjem og sortere inntrykkene. Få en ny forståelse om hvor bra det meste er her hjemme. Turistmaskinen er forholdsvis slitsom, alle menneskene tett i tett, alt dreier seg om turisme og salg. Jeg ble litt fasinert over håndtereingen av alle disse nye turistene som strømmet til hver eneste uke. Fly etter fly, avgang og adgang hvert femte minutt. Og så medaljens bakside en liten gutt på tre fire år med en liten utmagret kattunge som satt i gata og tigget sent om kvelden. Tragisk og vondt opp i all den velstanden vi andre hadde med oss. 

Vårt reiseselskap og faste turvenner Anne-Lise og Kalle er enkle og letvinte og reise med, vi liker mye av det samme og trives i hverandres selskap. Denne gangen var også deres datter Elin, svigersønn Runar og deres to fine døtre Malin og Veronika med. Disse fire tilførte et ekstra plusspoeng til det sosiale på turen og jentene oppførte seg eksemplarisk. Man kan ikke la være å se hvor godt disse to har det med foreldre og besteforeldre. 

Apopos barnebarn så kom tre av våre på besøk i går ettermiddag og den eldste er her enda. Koselig….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Borte bra….men!

Så er vi hjemme igjen etter 1 uke på Rhodos.  Vi har hatt en kjempefin tur, men etter som jeg er en hjemmekjær person er jeg alltid glad for å komme hjem igjen. I natt ligger vårt nest  eldste barnebarn over og han har tinget seg med på hytta den siste uken av ferien. Vi drar utover på mandags ettermiddag og da skal han være med. Siste uken av ferien skal brukes til å legge nytt gulvbelegg på soverommet og montere ny seng. Skal bli herlig å ha noe ekstra godt å ligge i også der ute. 

Nå gleder jeg meg til å finne frem sykkelen og ta en tur mens vi er hjemme.