Benskjøre sparedyr i dag!

I dag skinner solen for tredje dag på rad noe som antagelig er ny rekord denne sommeren. Når disse dagene blir så få, blir de dessto mere dyrebare. Slike fine dager burde man kunne kopiere slik at vi fikk noen til, men man må vel bare nøye seg med å nyte dem når de er her, leve i nuet  og grip dagen…

 I dag skal jeg sykle til Heimdal sammen med to andre damer. Nå har jeg ikke annet ærend enn å kjøpe en ny sparegris. Den jeg hadde som egentlig ikke var en gris, men en høne, tålte ikke fallet fra kommoden og ned i gulvet, Det gjorde heller ikke grisen jeg kjøpte for de pengene som var i høna, men jeg håper at alle gode ting er tre slik at det sparedyret jeg håper å  kjøpe i dag har et lengre og bedre liv.  Nå synes jeg at disse sparefigurene burde tøffe seg opp litt og ikke være så pysete. Et fall fra komoden og ned en stakkars meter hadde jeg selv tatt på strak arm. 

Nå om dagen er det forøvrig fødselsdager som gjelder, på onsdag var det Linda, i går var det Kalle og i dag er det tredje på rad…. min gudsønn Hans Jørgen. Gjennom årene har det blitt tradisjon å gå ut å spise sammen akkurat denne dagen. Nå er gutten blitt en mann, men det er alltid koselig å se han. Godgutten min vil han alltid være uansett. 

 

Mattilsynet er bra å ha…..

Nå har Mattilsynet vært på ferde i en storaksjon mot kiosker her i området. Av de 56 stedene som ble skjekket gikk bare 28 gjennom nåløyet. Da jeg leste dette i Adresseavisen i morges var jeg rimelig glad for at jeg ikke handler mye i kiosk, men man vet vel egentlig aldri helt hvordan det er der maten lages når vi spiser ute. Det kan se så delikat og flott ut der hvor gjestene er og ikke ligne grisen på kjøkkenet. NÅ har jeg en kresen mage og blir fort litt uvel av slike avsløringer. Blir nok en stund før jeg orker mat fra slike steder. Jeg liker egentlig smilefjesene som Mattilsynet bruker etter en vellykket kontroll. Da vet man at det har vært en  kontroll og at restauranten eller hva det måtte være holdt en grei standard. Bare tanken på at det er grisete gjør at jeg mister matlysten. 

En ting man orker å spise litt av er bær. Nå har den norsk gode jordbæren kommet, den kan man ta med hjem og skylle ren og den kan man nyte med og uten sukker og fløte. 

I ettermiddag er det et nytt fødselsdagselskap, denne gangen vår gode venn Kalle. Så har min søster også fødselsdag i dag, men hun er borte på ferie så da får jeg nøye meg med en gratulasjon over telefon. Nå håper jeg nesten at fødselsdagskaken ikke er like god som den vi fikk i går ettersom jeg ikke trenger mere godsaker rundt midjen, men det er den vel…så da så…..

Rydde, rydde, rydde…..

Kjøkkenskapene mine har vært fulle av tallerkener, kopper og dill som er blitt alene igjen etter at kompisene har blitt knust eller gått tapt  på andre måter. I går bestemte jeg meg for å ta et oppgjør med skapene og deres noe rotete innhold. Krus i alle farger og fasonger med og uten reklame forsvant i bøtta som skulle  tømmes i glasscontaineren, fire versjoner av middagstallerkener fikk følge med og slik holdt jeg på til alt var som det skal være. Når så skapene var så fine og ryddige at jeg burde ta dørene bort slik at alle kunne beundre inholdet ……..vasket jeg over resten av leiligheten. Nå skulle jeg egentlig ha vært hjemme i dag og bare sittet å sett på all prektigheten, men det går nok ikke. Jeg har lovet en venninde å være med på vennindetreff. Nå er det hennes venninder, men hyggelig likevel og bli kjent med nye mennesker. Så skal jeg i fødselsdagselskap  Linda i kveld. Bløtkakefaktoren er rimelig høy om dagen, det er flere fødselsdager nå i starten av juli. 

Når det gjelder skap og rot har jeg funnet et system som fungerer for meg. Jeg starter i en ende, tar litt av gangen og før eller senere kommer jeg rundt. Når så enden er der begynner jeg på nytt. Det er en evighetsmaskin, men slik er det vel med alt husarbeide, kjedelig men nødvendig……

 

 

 

Støttehjul på sykkelen?

Har jeg fortalt at jeg er en stor kløne? Om jeg har glemt å nevne den lille detaljen så kan jeg trygt si at større kløne finner du  ikke i syv prestegjeld. Jeg mister ting, jeg faller, jeg går på ting…jeg er rett og slett klønete. I går syklet jeg meg av…..igjen…tok et svalestup over sykkelen…foresten svalestup er vel å ta i litt, det lignet vel mere på en ku, men uansett var det et heller tøft møte med bakken. Etter noen minutter hadde ringingen foran ørene avtatt og jeg forstod at jeg kom til å overleve. Armen var ikke helt god, så jeg måtte ha hjelp til å fjerne sykkelen og komme meg på bena, men da forsøkte jeg meg på et smil og sa med liten overbevisning at dette gikk jo bra. Armen verket infernalsk, den hevet seg som en brøddeig og Jarle måtte slite ringen av fingeren. Nå truer han med å sette støttehjul på sykkelen. I alle fall, armen er bedre i dag, selv om det kjennes at den er der. Albuen som var det stedet som møtte bakken først er fremdeles blå og hoven, men ikke slik som i går. I løpet av noen dager er jeg nok god som ny.. Men for å sette litt alvor til så tror jeg at jeg skal slutte med dette. Ikke slutte å sykle, men slutte å falle av. 

I dag skal jeg teste armen og ta en ny sykkeltur…med hjelm…og så er det bare tut og kjør igjen….

Med litt hell!

Nå på morgenen titter solen frem og gir et lite håp om en godværsdag. Jeg håper været holder det det lover nå tidlig dag, men det har vel vært litt forskjellig de siste to, tre dagene. Men uansett vær,  i dag skal jeg ut på sykkeltur, trenger sårt litt forsiktig mosjon nå etter helgens stillesitting. Det er så stille nå om dagen, jeg ser ingen her ute, det er mindre trafikk på veiene og tydelig at mange nå har tatt ferie. 

Det er litt det som er så godt på hytta, ingen bilvei, ingen trafikkstøy, ingen gjenboere, bare sjøen, måkene og roen. Likevel har jeg på mange måter en urban personlighet som til daglig liker travelheten, mulighetene,  menneskene, aktivitetene  og lydene i blokkmiljøet. Hva er det Ole Brumm sier “Ja, takk bege deler”. Litt ro, litt travelhet…en fin balanse..det kan man leve med. 

Sist uke kjøpte jeg en såkalt full pakke tipping. Ettersom jeg 45 av årets 52 uker glemmer tippingen fullstendig ga den fulle pakken store forventninger om toppgevinsten. Men ingen melding kom på mobilen om at jeg hadde vunnet i et av Norsk Tippings spill. Det var egentlig litt synd for jeg hadde allerede begynt å planlegge hva jeg skulle bruke pengene til. Men med mitt hell kommer jeg sikkert fortere til målet om jeg glemmer å tippe, men det er håp i hengende snøre, så hvem vet. Nå er jeg ikke dummere enn at jeg forstår oddsen, men likevel er jeg hellig overbevist om at en dag kommer en hyggelig stemme gjennom i telefonen for å gratulere meg med milliongevinsten. Så skal jeg få tilbud om rådgivning for å plassere pengene fornuftig. Det skal jeg bare blåse foraktelig over, ingen plassering her i gården, mye skal gies bort, men et par småtteri skal nok komme meg selv til nytte også. Nå holder jeg ikke pusten mens jeg venter , det ville nok ikke vært særlig lurt. 

Hvordan er det med dere, tipper dere og om dere tipper vinner dere noe?

Fotograferer!

Så er vi hjemme igjen etter en fin helg på hytta. Nå vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har tørket av bordene ute, men noen er det i alle fall. Det har vært tørke av, sitte litt, rømme inn, regn, opphold, tørke av osv. Likevel har det vært litt bra også, på lørdag var Anne-Lise og jeg på shopping tur til Øra, etterpå tok vi oss et glass kald hvitvin i solvggen utenfor hytta…og så regnet det igjen. På morgenen i dag var det ikke så verst, men så tordnet det, da pakket vi sammen og kjørte. På hjemveien stoppet vi på Orkanger for å besøke Gullbjørg og Per og da var det solskinn igjen. Nå har jeg i hvert fall fått prøve mitt nyeste leketøy, litt av resultatet følger her. Litt og mye rart har vært gjenstand for min oppmerkosmhet, det ble rkmelig mange bilder etterhvert, alle fra hytta…..

 

Jeg elsker markblomster…

I fra hagen…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Terry er med…