Et dommersukk!

Dette verset fant jeg i en oversikt over Trondheim Lagmannsrett, godt skrevet synes nå jeg..

 

Går grensen nå her eller der?

Er naboens grav til besvær?

Skal barnet forbli hos sin mor

eller flytte til far som nyss for?

 

Bør ansatt få “bli ved sin lest”

eller slutte som sjefen syms best?

Skal kunden få heve sitt kjøp?

og få gjen det hele beløp?

 

Må NN ha fengsel som straff

når slaget så vidt bare traff?

Gid ungdommen sluttet å slåss

så slapp de å komme til oss!

 

Mon forlik vil være til gavn

og lette på saksøkers savn?

Er mekling da veien å gå

om tvisten god sluttstrek skal få?

 

Sukk, mangt bør man på seg forstå

og dertil forsiktig og trå

om saken skal ende i ro.

Man burde hett Salamo…

 

Det er ikke hvordan man har det….

I dag våknet jeg av at solen tittet inn på soverommet. Godvær er noe vi absolutt kan tåle nå etter en heller miserabel sommer så langt. Nå har jeg mange planer for dagen, jeg skal vaske hus, pakke for hyttetur, male et par gulv og så litt generell rydding og husmorsyssler. Det er litt shipt for det jeg aller helst vil er å dra på tur med sykkelen. I dag ville det vært spesielt fint å sykle langs Nidelen opp mot Leirfossen, men det skal jeg ikke gjøre, i dag skal jeg virke og ikke nyte. 

Kroppen er sliten nå om dagen, den sliter med sykdom og har det ikke bedre enn den må. Det er litt som å gå i sirup, man trenger nesten å ta seg sammen for å flytte bena. Men nå vet jeg at det vil bli bedre så da for det bare våge seg. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det heter det og det prøver jeg å etterleve.  Det går nå fremover i alle fall og jeg har god tid…..

21.06.2012

En sang!

Gi natten et kyss

og dagen en klem,

gi gråten en sjanse

og latteren et hjem.

 

Gi angsten et ansikt

og gleden et speil

gi gubben rett

når du vet at han har feil…

 

Denne falt litt i smak på morgenkvisten i dag. Ta ting som det kommer, påvirk i positiv retning når du kan, ta sorgene med på kjøpet, le når du kan, godta at det ikke er så greit i perioder og vær glad når du har noe å glede deg over. Og sist men ikke minst, vær smidig i samhandling med den som er det nærmest…….

 

Vårt nest yngste barnebarn Silje er nettopp fylt to år.  Det er en morsom unge med sin egen veldig spesielle personlighet. Hun er nyskjerrig og vitebegjærlig og stuper inn i en hver situasjon uten frykt eller reservasjoner. Ikke alldeles ulik sin mor som var akkurat slik da hun var barn, Til tross for sin meget unge alder er hun en liten jåle og uttaler med stor overbevisning “så fin a var” når noe faller i smak. For noen dager var det min sko som var imponerende fine og de ville hun gjerne prøve. Da gikk hun rundt i sko som var omtrent 15 nummer for store og skrøt uhemmet om hvor fin a var….Mormor falt naturligvis fullstendig for den taktikken og ilte til nærmeste skobutikk. Barnebarn skal skjemmes bort. Og så er de da så søte at det er umulig å motstå dem….så da så….

 

Annes damer!

I dag skal jeg på dametreff.  Det er ikke mine damer, de tilhører alle en venninde, men jeg har da fått være med likevel. Anne`s damer møtes annen hver onsdag på en pub som heter Karl Johan. De har alle arbeidet i samme bedrift og holder kontakten på denne måten. Koselige damer som det er trivelig å bli kjent med. Ettersom det er pannekakedag så er ettermiddagen okkupert, men etter at ungene er levert tilbake til opphavet så er vi invitert bort på kaffe. Hmm kanskje litt vel mye for en dag…..

I nyhetene står Jens frem som ansvarlig statsminister og advarer sine landsmenn mot å låne for store penger. Norge er etter sigende  i Europa og vil lett kunne bli påvirket av de andre lands dårlige økonomi. Nå er nok min generasjon litt tilbakeholden når det gjelder å låne de store pengene, så jeg føler meg ikke særlig truffet. Da vi var i ferd med å etablere oss måtte vi stå med eller mindre med lua i hånden i banken og be om lån til å kjøpe en leilighet. Og så når vi hadde bedd lenge nok var vi livredde for ikke å kunne inn fri våre forpliktelser. Pengene vokste ikke på trær den gangen. Nå er jeg glad det ikke er slik lengre, men litt måtehold er sikkert ikke å fnyse av i disse dager heller. Nå er det sikkert litt verre å styre økonomien i et helt land enn i en husholdning,  men er det ikke litt av det samme likevel. Ikke bruk mere enn du har eller du kan forsvare. Ta høyde for at ting kan skje….og håp på det beste…..

 

En ny dag!

Ute øser det ned…igjen…men om man ser litt stort på det og det bør man vel så kan man trøste seg med at det er en fin dag for innesyssler og innesyssler kan det vel være behov for her i huset. Et skap eller to eller kanskje tre står for tur til rydding, verandaen skulle hatt en omgang, og så er det vel litt mere om jeg orker å bekymre meg for det. Jeg har et evighetssystem som fungerer sånn nogenlunde. Man begynner i en ende med skap og skuffer, tar et eller to av gangen, bruker en bra periode på å komme rundt og så begynner jeg på nytt. 

Når så alle pliktene er vel og vakkert ute av verden kan jeg fortsette på Mari`s babys krabbeteppe i lappesøm. Nå er det som skal syes for hånd som står for tur, egentlig det jeg liker best. da kan jeg sitte der med teppe og lure litt på hvordan den babyen skal bli. Helt sikkert en vakker baby, men hva vil være i livet, vil hun finne en kur mot Aids, eller vil hun bli en omsorgsperson, ikke godt å vite, men hun vil som alle andre gjøre en forskjell i mange liv. Lille Matilde vil nok ikke lide noen nød de første årene av sitt liv. Hun blir født inn i en storfamilie som vil ta vare på henne. Første barnebarn er vel heller ingen dum posisjon å ha. Min bror og svigerinne har fem barn, men dette er første barnebarnet.  Så former teppet seg sakte men sikkert mens jeg sitter der å legger det jeg kan av omtanke og gode tanker inn i det. 

Men nå aller først er det husets firbente som må ha litt oppmerksomhet. Ut på tur må vi om det ryker, fyker eller regner slik som nå. 

Da får man bare leve med det!

Jeg sov dårlig i natt og nå er jeg skikkelig trøtt. Den ene mardrømmen verre enn den andre ga natten et innhold jeg kunne ha vært foruten. I drømmen gikk jeg mellom rekker av mennsker og ba om hjelp, men ingen ville hjelpe. De så på meg som om jeg snakket et fremmendt språk og ga ingen respons på mine bønner om hjelp. Hva jeg så desperat trengte hjelp til det vet jeg ikke, men at det var livsviktig det er jeg nokså sikker på. Om den samme drømmen kom tilbake da jeg sovnet igjen eller om det var noe annet som jeg ikke husker nå ,det vet jeg ikke, men det var i alle fall flere. Det rare er at etter en slik natt sitter marerittet i kroppen og vil ikke helt slippe taket. Det virker som om slike drømmer kommer med jevne mellomrom, heldigvis ikke alt for ofte. Kanskje har de en misjon i det ukjente landet hvor tanker og følelser har sitt utgangspunkt. I så fall må det være ryddet godt opp der nå for en tid fremover. 

Når jeg vel ogg vakkert har fått i meg nok kaffe til at kroppen begynner å fungere igjen tenkte jeg meg ut på sykkeltur. Vi har et butikksenter en 5-6 kilometer herfra hvor de selger lungemos på matvarebutikken. Jeg spiser det ikke, men husets firbente har fått for seg at det kan han aller nådigst ete. Etter som han nok kunne ha godt av et kilo eller to til på ribbeinene tar matmor gjerne turen. Nå er nok den hunden funnet ut at matmor ikke liker den skrinne kroppen og  derfor gjerne tar en ekstra mil for å tilfredstille den borskjemte gourmeen så han fnyser bare foraktig om han blir servert noe som ikke tilfredstiller ganen.  Nå har han ikke skjemt seg bort selv så da må nok bare den som har skylden…..jeg….leve med det….

Det er vist EM……

Så er også denne helgen snart tatt slutt og hverdagen banker på døren. Jeg skulle egentlig reise bort neste uke, men av årsaker jeg ikke skal nevne her må jeg stå over denne gangen. I dag regnet det på hytta så vi dro tidlig hjem, men så ble det tid til overs slik at vi kunne besøke  våre venner Per og Gullbjørg på veien hjem. Vel hjemme dukker finværet opp igjen og nå har vi både rukket å gå tur, spist middag og vært på snarvisitt til Hege og Bjørnar. Nå hører jeg gemalen snakker om fotballkamp på TV, etter sigende skal det vist være Europamesterskap, men så er det alltid et eller annet fotballmesterskap, det er veien hit og dit, Champion cup, Norwaw cup og gud vet hva mere. I mitt neste liv skal jeg bli fotballinteresert så jeg kan medlem i klubben jeg også. I dette livet kan jeg ikke med min beste vilje opprette noen form for engasjement. For å si det som det er kan jeg ikke forstå stasen med å se folk springe frem og tilbake på en bane i 90 minutter.  Men så liker jeg vel antagelig mye annet som andre synes er like kjedelig..

Ellers gjør det ikke noe om været kunne velsigne oss med et smil eller to. Halve sommeren er snart passert og man har ikke akkurat svettet vekk på vår kant av verden. Nå skal jeg ha meg en god kopp kaffe, finne frem strikketøyet og så går vel kvelden med. 

 

Slapper av i dag!

Jeg har stor medlidenhet med min svigerinne i dag. Hun greide seg fint i begravelsen i går, men det må ha vært tøft for henne. Over 150 personer møtte opp i kirken for å følge Årstein til hans siste hvilested. Godt at det er over nå og familien kan roe ned litt. I dag spiser Jarle og jeg frokost på terassen. Det er fint vær selv om det blåser litt. Nå i formiddag har vi ikke store planer bare sulle litt runt omkring hytta. Her jeg sitter ser jeg utover bukta og landet på andre siden. Nå skal jeg finne frem strikketøyet, men først skal jeg banke mannen i yatzy.

I dag!

I dag er det fredag den femtende juni og det er fremdeles surt og kaldt. Det er også den dagen min svoger skal begraves så det kan komme til å bli en tøff dag for mange. Nå titter likevel solen frem og minner oss om hvordan det kan være når det er fint og sommer. Jarle er i full gang med oppgradering av møblementet på hytta. Ingen sak for han å snekre sammen fra flatpakken det selges i. Men så er han da god også…..

Slik er det i dag!

Nå om dagen er byen full av turister. Det kryr av dem rundt vår stolthet Nidarosdommen og sykler man forbi vestveggen kan man høre hvor imponert de er på mange språk. Den veggen må være noe av Norges mest fotograferte. Jeg skal også på tur først neste uka da jeg reiser med buss til Lovvund på helgelandskysten og så i august da vi skal dra til Rhodos. Men nå i helgen er det hyttetur i og med at det er begravelse på fredag drar vi allerede i dag.

Jeg er i bunn og grunn en hjemmekjær person og kan trives bra med å gå hjemme og surre, men det er vel litt slik at man trenger litt andre impulser og opplevelser for å kjenne at men helt er i live. Litt ekstra krydder i en ellers veldig ordinær hverdag. Ute regner det litt og barna som er på vei til barnehagen har luer på. Denne sommeren har ikke vært den aller beste så langt, det har vært mye dårlig vær. Får bare håpe den har litt mere sol å by på etter hvert.

Den store saken i nyhetene er naturlig nok Breiviks psyke. Så langt har alle sakkyndige vært flinke til å skape enda større forvirring. Men dette er vel et vanskelig tema…tilregnelighet….hvem er rett og hvem er gal…for oss vanlige lekfolk spiller det antagelig ingen rolle…bare man ikke får mulighet til å gjenta ugjerningene….