Verdens beste!

Min mann er versens beste. I går kjøpte han  et lenge etterlengtet Macroobjekt til kameraet mitt i sommergave.  Jeg var ikke tung og be, veien til fotobutikken ble rimelig kort. Nå er jeg desverre ikke helt oppdatert i fotografspråket og traff naturligvis på en besservisser som briljerte med fototermer og vanskelig nisjespråk. Men etter at jeg ba han måtte jekke seg ned et par hakk og snakke norsk til meg ble det skikkelig trivelig. Jeg hater alle bokstaver og tall som blir presentert når man snakker elektronikk. Det er ikke en del av min oppdragelse eller skolering. Jeg er oppvokst med en av og en på knapp og thats it.  I voksen alder har det vært lommeboka og ikke bokstaver og tall som har bestemt modellene. Bruksanvisningen er enda verre, forstår man ikke fotospråket på norsk blir det ikke bedre når det presenteres på engelsk. Nå leser jeg ikke bruksanvisninger på norsk heller, det er jeg rett og slett for god til og så er det så kjedelig.  Prøv og feilemetoden fungerer på det meste har jeg funnet ut til min manns store fortvilelse. Det er ikke bare-bare å være gift med meg. Jeg hadde i hvert fall ikke orket det. Men for å si det slik….jeg er fornøyd…tralalalala jeg har fått et nytt leketøy….jeg skal fotografere. 

Nå er det herlig med digitale dippedupper da. Man kan knipse så mye man orker og ta vare bare på de som er bra. Jeg tar alltid mange bilder og sletter de jeg ikke liker. 

 

Det gikk jo bra…..

I går fikk jeg gele med fransk manikyr på tåneglene, det tok et par evigheter før alt var klart, men nå ser føttene betraktelig bedre ut enn resten av kjerringa. Så er jeg antagelig ikke øverst på julekortlista til værgudene for det øser ned i dag. Drømmen om å vifte med de nye tærene ute i solskinnet brast rimelig fort denne morgenen. Nå er det ikke så vidt meg bekjent noen klageinnstans for dårlig vær, men det synes jeg egentlig det burde være. Men tærne er der inni i sokkene og om det skulle finne på å bli vær til det så skal de frem i rampelyset.

Så var det martna med to toåringer og en firåring. Toåringer liker ikke å sitte i vogn, derimot liker de å springe hver sin vei. Firåringer er for kjekke til å holde i handa og mormor hadde hjertet i halsen et par ganger da han plutselig var ut av syne. Men fireåringer liker å kjøre karusell og det gjør toåringer også. Tre blide ansikt med store smil ble forevighet og vist på “Midtnytt” i går. Smilene var ikke like store da vi skulle løfte dem av, men det gikk heldigvis midtnytt glipp av. Firåringen ville ha sukkerspinn så da hadde han det å klisse med, toåringene fikk kjærlighet på pinne, det var kort å godt et genistrek for da var de plutselig villig til å sitte i vognen. Tre timer og tom lommebok senere tok vi bussen tilbake med tre stuptrøtte, men fornøyde unger. Resten av kvelden hvilte mormor og morfar. Likevel…alle stunder med barna gir oss noe som er veldig verdifult, de myke kinnene, forundringen, gleden, det å virkelig se og oppleve slik små barn gjør…..herlig….

 

Fint skal det være…..

Det er onsdag og alt jeg vet om denne dagen tyder på at det skal bli en av de bra. Nå når alle de kjeldelige morgenrutinene er overstått skal jeg sykle til Heimdal for å ta fotpleie og så shellakk på tåneglene. Dette er fast takst på sommeren, men i år er jeg litt senere ute enn vanlig. Her har ikke vært vær nok til å gå barbent. Nå etter i formiddag skal jeg gå med tærene bare om det ryker eller fyker eller så er vel hele greia bortkastet. Jåla jåla rattata……… fint skal det være om halve baken henger ut. Nå ser ikke været i dag ut som et vær for bare føtter, men jeg skal ganne frem solen når jeg bare har fått pyntet meg ferdig.  

Så er det ferieavslutning på pannekakedagene. Til helgen tar foreldrene ferie og da reiser de bort. Så må vi kose oss litt ekstra i dag…Nå er det martna i byen og jeg kunne hatt lyst til å ta med hele gjengen til byen, men vet ikke helt om vi klarer å holde styr på dem. To toåringer og en fireåring….i menneskemylderet kan bli litt for mye, men så er det jo slik at også de må få være med å få noen fine opplevelser så vi får se. Hadde egentlig vært en fin avslutning, martnasmat og martnastasj…..alt ungene kan begjære…..så da så….

Vekking til besvær!

Ettersom jeg er litt grådig å tiden bruker jeg å sette på vekkeklokken på mobilen slik at jeg kommer meg opp i nogen lunde rett tid. Som regel våkner jeg før den rekker å slå den av før den ringer, så selve ringelyden hører jeg ikke så ofte. Men i morges ringte den vel og lenge og som vekkerklokker flest ble den temmelig ilter etter hvert. Før jeg hadde summet meg nok til å forstå hva den irriterende lyden kom fra hadde den gått opp i den høye C og det var sikkert rett før den kom gående for å riste i meg. Med den tanken i hodet kom jeg meg fort ut av senga og fikk stoppet den før noe riktig galt skjedde. Nå tror jeg den er rimelig godt fornøyd med seg selv…det gikk denne gangen også…og den fikk sikkert vekket en nabo eller to på kjøpet. Det er egentlig litt morsomt når man går ute på gangstien utenfor blokken her i rett tid på morgenen. Det er en fin konsert med vekkeklokker med forskjellige lyder, men sikkert ingen som er så ilter som min. Men nå er jeg i alle fall vel og vakkert i gang med denne tirsdagen. 

I dag skal jeg sykle til byen for å….gjett hva…..kjøpe garn, genseren min er nesten ferdig, den skal bare monteres (som er verre enn å strikke den) og så var det vist litt i halsen. Nå skal jeg strikke Ludvig nummer fire som min svigerinne skal få. Så kommer min far på middag i ettermiddag og så er denne dagen også snart over. For min del kunne dagene gjerne vært dobbelt så lange. Jeg kjeder meg aldri og skulle gjerne hatt tid til litt mere. Så da så…..

 

I dag!

I dag skal jeg til byen og ha mitt siste dommermøte etter en sak i Lagmannsretten for et par uker siden. MIn tredje 4-årsperiode er kommet til ende og jeg har ikke villet ta en ny utnevning. I løpet av de 12 årene har det vært mange dager i retten og i den tiden jeg var  yrkesaktiv var det nyttig å lære  arbeidsrett fra innsiden. Men nå er det bare meg og mitt og slik er det best nå for tiden. Men når så dette møtet er over er jeg invitert til en ny bekjent sammen med to andre damer på fiskesuppe. Det er litt sånn det må være når man ikke er på jobb om dagene, man skal likevel ha et sosialt liv og når flere er i samme båt så kan vi like godt ro sammen.  Det er litt slik tror jeg at livet byr på nye bekjentskaper og nye opplevelser om man bare er åpen for det. 

Etter en strålende helg er været litt ubestemt i dag, temperaturen er ikke så verst, men solen har gått i skjul bak et grått teppe. På radioen snakker de om en gjenganger. Mennesker med kreft  går i flere måneder og venter på operasjoner. Jeg kan lett sette meg inn i hvor vanskelig det må være. Dette burde noen ansvarlig man gjøre noe med umiddelbart. Livet er for dyrebart til å gamble med. Så da så…..

 

 

 

Drømmehelgen!

Av og til går tiden bare alt for fort, slik har det vært denne helgen. Det var nettopp fredag og nå er helgen snart slutt igjen. Nå har vi hatt det fantastisk på alle mulige måter, det har vært en drømmehelg, vi har kunnet sitte ute til langt på kvelden, natten har vært varm og lys og akkurat så bra som den kan være i trøndelag på denne tiden av året.  Natt til lørdag våknet jeg i firetiden, dte var så stille  og fint. Jeg la hodet opp i vinduskarmen og lå bare å lyttet til nattelydene og bølgene som slo mot land. Slik lå jeg lenge til søvnen kom og tok meg igjen.  

Denne helgen har vi ikke gjort mye, bare surret litt rundt omkring hytta. I dag var vi og hentet stein som skal legges bak blomsterbedet, men trenger nok en tur eller to enda før det holder. På vei hjem var vi innom å hentet Andreas og Silje, Kristian og Hege er syk så slapp de å tenke på disse to som virker veldig friske. I skrivende stund hopper en i senga og en går rundt og rundt solparasollen og synger av full hals. Men snart skal de følges hjem til sin egen seng. 

Staudebedet mitt!

For meg som alltid har bodd i blokk er det en stor ting å for første gang i livet ha et eget blomsterbed. Så er jeg barnslig stolt av det og gleder meg for hver gang noe blomstrer eller ser ut til å trives. Etter at dette bedet ble til sist sommer ser jeg på blomster over alt, har lyst på det meste og planlegger allerede neste bed.