I dag!

En ny 1. mai har passert og er blitt en del av historien. Der ligger den som en av de bedre. Jarle og jeg syklet til byen i finværet, gikk i demostrasjonstoget, og så til Pepes sammen med Jarles kompiser,  noe som er tradisjon hver 1. mai. Vel hjemme kom Hege, Bjørnar og de søte små for å drikke kaffe. En fin dag kort og godt. 

Dagen i dag er avsatt til alle de små tingene i huset som trenger litt ekstra oppmerksomhet. Litt rydding i skuffer og skap, litt stryking, litt baking og litt av alle de kjedelige tingene som man bare må bruke litt tid på. Så i ettermiddag er vi invitert bort på middag noe som ikke er akkurat det verste jeg vet. Jeg er en takknemlig gjest ved en hvilken som helst verts bord. Jeg liker å spise og jeg liker å spise sammen med andre. 

 

 

 

 

Det er 1. mai!

I dag vil jeg først få gratulere med dagen. For meg er 1. mai en stor dag, den er et symbol på alt det som skal til for å bygge en velferdstad. Vi har verdens beste sosiale ordninger, vi har tariffavtaler som sikrer oss en månedslønn og gode arbeidsvilkår og vi har sikkerhet for et, alle velferdsordningene,  et innkomme om vi blir syk og ikke kan arbeide. Dette har ikke kommet av seg selv, noen har slåss for hver eneste krone og noen må fortsette å kjempe slik at det som er bygget opp gjennom 150 år ikke rakner og forsvinner. Angrepene i dag kan være vanskelig å få øye på, de er pakket fint inn i velformulert retorikk og kan tilsynelatende virke som gode ideer. 

Jeg har alltid vært overbevist om at man er sterke sammen. Om mange nok vil noe så er det mulig. Og er det viktig nok så vil vi det. I dag skal jeg gå i demostrasjonstoget sammen med tusen andre. Vise hva jeg tror på og hva jeg står for. 

Gratulerer med dagen.