En kløpper til å spille bingo?

Det regner her i dag, men jeg skal sykle en tur for å lukte på heggen som nå er i ferd med å springe ut. Ikke mange ting lukter like godt som hegg i blomstring like etter et regnskyll. Man får nesten lyst til å stoppe opp sette seg under treet og bare nyte lukten. Desverre nytter det ikke å ta med en bukett å sette inne, da lukter det ikke fult så godt lengre. Min far sendte meg bilde av en bukett liljekonvall i går, han bor på den siden av byen hvor alt blomstrer  et par uker tidligere. Min kjærlighet til markblomster kommer nok fra de genene, han er en kløpper til å plukke markblomster. 

Forleden høret jeg en heller fornøyelig historie om en mann som var så stolt av kona si. Til og med hennes store interesse for Bingo var gjenstand for mannens beundring. Hun var vissnok en dyktig bingospiller. Jeg lo litt, men egentlig var det litt fint også. Det er en fin ting å kunne se andre mennesker og gi den feedback på det som er bra, kanskje være litt flikere til å overse det negative og la det posetive skinne. Ingen ting galt med å være flink til å spille bingo eller hva?

 

 

Markblomster….

Har jeg fortalt at jeg elsker markblomster? Det er i alle fall slik at når jeg er ute på tur er nesen så nære grøftekanten som mulig i en evig søken etter nye sorter i blomst.  I løpet av et par dager med sol eksploderte det ute og en rekke nye sorter slo ut i all sin prakt. All blomstringen er noe av det som er så fantastisk med våren, at livet starter  på nytt etter en lang vinter. Enda mangler vi mange sorter, men når de kommer skal jeg se dem og nyte dem. Slik er det fint at ikke alt kommer til samme tid. Nå venter jeg mest på Liljekonvallen, det er den jeg liker aller mest. 

I dag skal jeg på behandling igjen, merkelig hvor fort tiden går. To uker raser forbi, dess eldre man er dess fortere går tiden synes jeg.Skulle gjerne ha holdt igjen litt slik at jeg er helt sikker på å ha fått med emg mest mulig.

Nå etter tre dager med sol i pinsen ligner været mere på seg selv slik det alt for ofte er her i trøndelag. Men akkurat nå er det i alle fall oppholdsvær så da er det bare å ta sykkelen frem og trø seg oppover bakkene. Håper jeg slipper regntøy, det blir så klamt og ekkelt at jeg nesten foretrekker å bli våt…

 

Ja vel!!

I dag tenker jeg at livet på morgenene er blitt veldig mye rutine etter hvert. Når man har tid nok så kan man rote med sitt en times tid etter at man står opp. Men når alt det kjedelige av morgenrutinene er gjort er kaffekoppen og avisa veldig god å finne. Så sitter jeg her å kokkulerer å tenker på litt og ingenting. På radioen er det streken som gjelder, søppelet flyter over alt nå etter som Bydrift er tatt ut i streik. Det er egentlig litt godt å sitte på sidelinjen og bare følge med hva som skjer. Har vært med å organisert en del streiker i min tid, men nå er jeg bare glad for å slippe. Livet på streikekontorene er ikke akkurat noe feriested.  

På hytta er min stolthet staudebedet i god form, jeg kan liksom ikke se meg mett på det. Har egentlig ikke vist at jeg trengte det heller, men nå som det er der er jeg over middels interesert i hva som gror der. Noe blomstret og noe står i knopp og noe skal vel ikke ha blomster bare dekrotive blader. Den lille rødmalte hytta er min oase, skuldrene faller på plass, jeg går der og surrer og trenger egentlig ikke gjøre så mye bare være der til stede i meg selv. Noen ganger trenger kroppen ro slik at den kan nå igjen hodet. Hos meg går tankene alt så fort, som en stumfilm, bildene raser forbi, jeg vil så gjerne få det til å roe ned, men det er ikke alltid mulig. 

Sykkelen har fått stå i fred noen dager nå, men jeg må passe på at den ikke blir alt for lat. Hjulene må holdes i gang, men først vil jeg rydde litt så får vi se. 

Fint ved sjøen…

Etter to kjempefine dager på hytta våkner vi til regnvær i dag morges. Gradestokken sank 20 grader i løpet av natten, men vi er fornøyd med pinsen likevel. Lille Andreas har vært med oss i pinsen, gjett om han var stolt da han dro i land sin aller første torsk. Hadde ikke ørene vært i veien ville smilet ha gått hele veien rundt. Nå blir det nok likevel greit å komme hjem til mamma og pappa i dag, selv om han nok kunne ha tålt noen flere dager. 

I natt ble det lite søvn, min kjære følgesvenn Terry kommer seg ikke lengre opp i senga av seg selv og vekker meg for å få hjelp sånn  en gang i timen. Neste gang skal det lages en trapp så vi slipper det maset. Selv synes han tydeligvis at dette er en smal sak, og han har ingen skrupler når det gjelder matmors nattesøvn. Må man så må man…og Terry må opp og ned av sengen. Sånn er det bare….

To fine soldager ved sjøen er sjelebot for meg, det trenger ikke skje så mye, det er greit bare å sitte der å høre bølgene slå mot land, måkene skriker og fint lite annet. Er det finvær er Helandsjøen den fineste plassen på jord, er dte regn b lir det motsatt, da henger tåken ned langs fjellsidene og nesten ned i sjøen og alt blir grått. 

Perfect home!

I går kveld var jeg på et såkalt Perfeckt Home party hjemme hos en nabo i oppgangen ved siden av. Av erfaring vet jeg at slike partyer ikke er noe for svake sjeler og at de fleste uansett vil føle et aldri så lite kjøpepress så i utgangspunktet var jeg nok litt tvilsom til hele greia. Men så  var det en flink agent som presenterte alle varene på en fin måte, det er alltid moro å treffe nye mennesker og vertinnen hadde bakt ostehorn og kanelsnurrer så man kunne nok finne på å trives etter hvert om man ikke var alt for sær. Ellers så var det ingen mangel på fristelser, det var utrolig mye fint og nå vil jeg om noen dager være den stolte eier av to syltetøyskåler med lokk og et fat. 

Så tilbake til dagens gjøremål. Ettersom det ikke ble noe av gårsdagens sykkeltur tar jeg det igjen nå i formiddag.  (Min datter var tatt ut i streik, barnehagepersonel  likeså og det fristet lite å dra på møte med tre urolige små så da er mormor god å ha) . I ettermiddag kjører vi til hytta og skal feire pinse der. Det er overskyet her i dag, men temperaturen kjennes ikke så verst ut, så det kan bli bra. Gleder meg til å se hvordan det står til i staudebedet. 

I dag fyller mine to yngste barnebarn 2 år. De begynner å dra seg til nå, snakker litt og er våken og nyskjerrig på alt rundt seg. Barnebarn er en sann velsignelse og jeg er utrolig glad i dem alle fire. 

 

Tralalalalala!

Anne-Lise og jeg satt ute med eplevinen vår til klokka var over ti i går kveld. Makan til fin kveld skal man lete lenge etter, men når det først er slik da vet man at samme hva som skjer så har man opplevd denne spesielle kvelden og kan ta den frem og lukte på den når det kommer dager som ikke er helt slik. 

I går var jeg på sykehuset på kontroll og i den forbindelse er det også alltid blodprøver. Selv om jeg ikke er spesielt pysete av meg begynner jeg nesten å grue litt fordi mine årer er slik at man sliter med å få det til. I går var det tre forsøk, så varmt vann enda et par forsøk, ny sykepleier , så varme omslag og endelig ble det.  Når det gjelder sykdom ellers lever jeg etter prinsippet “det er ikke  hvordan du har det, men hvordan du tar det”.  Ingen vits i å syte og klage, men skyv det positive foran seg, la det smake lengst mulig og hold seg for nesen og svelg det som ikke er så bra som vond medisin. 

Så tilbake til denne dagen…gjett hva…kanskje ikke akkurat 100 000 kroners spørsmålet…jeg skal på sykkeltur, denne gangen til Heimdal…som ligger en 5-6 km. lengre sør. Skal møte en venninde der og så skal vi sykle en tur sammen. Må benytte seg nå når været er så fint. Ellers så får jeg en daglig dose kjeft av leiligheten nå, den  krever tiltak før helgen. Den vil vasket og shines og liker ikke at den som skal utføre disse tjenestene prioriterer andre ting. Så når jeg kommer hjem er det vel bare å krype til korset og sette i gang med godt mot….eller noe slik….

 

 

Enda en fin dag!

Sommeren kom hit  til Trondheim i løpet av en dag, det bokstavelig talt eksploderte. Det er egentlig litt rart at den ene dagen er temperaturer på 2-4 grader og så neste dag er det sommer, men slik har dte vært de siste årene.  I går observerte jeg mange nye sorter markblomster, noen som vanligvis ikke er å se før langt ut på sommeren. . Nå kan man bare håpe at det blir noen fine dager utover ettersom det er pinse nå til helgen. Jeg satser i alle fall på finvær og har plantet ut en rekke planter på verandaen. Begynte på den fjerde sekken jord så litt er det da. Jeg liker å ha masse blomster på verandaen, men har ingen plan, det er litt etter innfallsmetoden slik det er med det meste jeg foretar meg. Men det er egreit, man vet aldri helt hvordan det blir da og litt spenning må man ha i hverdagen også. 

I dag skal jeg på sykehuset til kontroll, og ettersom jeg da nærmer meg midtbyen skal jeg sykle innom Pandora. Så i ettermiddag er det pannekakedag med de tre yngste barnebarna. Etter at de er levert tilbake til opphavet kommer Anne-Lise og Kalle på besøk. har lovet dem eplevin på verandaen og det kan vel klaffe når været er slik.