Morgenstund!

Morgenen er den tiden av døgnet jeg bruker til å reflektere over ting. Som uføretrygdet nyter jeg den luksusen å ha lange rolige morgener, hvor jeg kjenner etter hvordan det er med meg selv om ting rundt meg. Det er så mye der ute som trenger til at noen bryr seg, men desverre er det slik at engasjementet mitt på ett og vis har tatt en lang pause. Ikke fordi jeg vil det slik, men fordi jeg trenger det. Kroppen min har sagt at den vil være seg selv nok en tid, men jeg håper at jeg etter hvert vil kunne være med igjen. I mellomtiden prøver jeg å nyte dagene som best jeg kan. prøver å se alt det vakre, alt det som gjør livet til et vidunderlig sted å være. 

For meg er det ofte de små nære tingene som betyr mest. At menneskene rundt meg har det bra. At jeg får være en del av en stor fin familie, ha gode venner rundt meg. Jeg tenker ofte på hvor velsignet jeg er som får leve med en snill god mann som bare vil meg vel og at hjemmet vårt er det stedet i verden jeg helst vil være. 

I dag regner det, men jeg skal likevel sykle en tur til byen. Jeg trenger mere garn og da er en sykkeltur til Jens Hoff akkurat det man burde gjøre, spesielt om man vil ha litt mosjon i samme slengen. Så senere i kveld er det Jan Eggum som står på plakaten. Desverre er det den siste billetten for denne delen av året, men vi får se hva som lokker til høsten igjen. 

I dagens adresseavis står det en artikkel om Rema Reitan som lanserer kylling som de skal sprøyte saltvann inn i. Da jeg leste det måtte jeg se på datoen om det var 1. april, men det er vist  desverre alvor. Produktene skal merkes med Godt kjøp og være billigere enn vanlig kylling. Nå burde vi fra et dyrevernsynspunkt la være å kjøpe kylling med eller uten saltvann og akkurat dette “billigere” er vel årsaken til at den stakkar kyllingen blir behandlet som den blir i sitt korte liv. I følge Reitan etterspør folk forskjellig kvalitet. Ikke det at jeg har noe i mot billig, men enda viktigere er kvalitet og dyrevelferd. 

 

 

 

 

 

I dag!

Nå er alle platene under kjøkkenskapene på plass. Det er noe som heter at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe og slike dager er det bra man har et lite kjøkken. Må skryte litt av min flinke mann som fikk dette til i et skjevt og vanskelig kjøkken. Den mannen er jo genial…(-: 

I  dag tenkte jeg å fortsette litt på syprosjektet mitt. Har klipt en tunika og latt den ligge der i tre fire uker nå, det ble egentlig litt for vanskelig for meg, men den som ikke våger inten vinner så nå får jeg prøve å finne ut av det likevel. Desverre er ikek tålmodighet min styrke, jeg er mere av de som gyver på og gir opp når jeg får litt motstand. Nå er det likevel slik at jeg har gitt meg selv et løfte om å fullføre alt jeg starter på. Jeg har angret et par gangert på det, men som sagt jeg skal i alle fall gi det en ærlig sjanse. 

 

 

 

Og slik går nå dagan!

Det ble en vellykket kveld på teateret i går kveld. Musicalen Hair var konge og jeg storkoste meg hele tiden. Kunne sett det en gang til umiddelbart etter at det var ferdig. Nå har jeg en bilett igjen og den skal brukes allerede på tirsdag.  Da er det Eggum som står på plakaten. Blir nok ikke helt den samme farten og insitiviteten, men en litt annet stil. Ette forestillingen i går gikk vi på en asiatisk restaurant og spiste. Jeg sier sjelden nei takk till et måltid jeg ikke har laget selv og uansett ville ikke jeg gått denne restauranten i næringen. Matlaging er nok ikke min sterke side. 

I dag sliter Jarle med å feste plater mellom kjøkkenbenkene og overskapene, men jeg gør ingenting fornuftig. Blir vel litt finale shining etter hvert  og da er det min tur. Senere i dag skal vi spise middag sammen med Anne-Lise og Kalle. Bortskjemt jeg? Svaret på det må nok være ja. Men i dag skal vi spandere middag på dem som takk for en ting de har gjort for oss. 

Verandadøren står åpen her og inn kommer en iskald trekk. Skulle ikke forbause meg mye om det kom en ny ladning med snø.

Hair i dag!

Det er en god ting å ha noe koselig på kalenderen. I dag er det koselige et teaterbesøk for å se/høre Hair sammen med Lilian og Jenny. Når vi først har det koselig skal vi ta en middag ute på byen før vi drar hjem. Mye bedre blir dte vel ikke, litt kultur, god mat og gode venner, alt i en smekk. Det regner her i dag så på formiddagen blir det innesyssler.  I går begynte jeg å strikke på et sjal i sterke klare farger. Man begynner med 278 masker og minsker i hver side med to masker hver omgang. Det strikkes 10 riller i hver farge. Det blir mye bedre enn det vanlige som er motsatt hvor det blir flere masker for hver omgang. På sidene av sjalet skal det festet duppedipper som lages av garnet. En slags dusk kan det vel kalles. Mine vane tro går jeg på med dødsforakt og så daler engasjementet sakte men sikkert inntil det er et ork å gjøre det ferdig. Men ferdig skal det bli og det litt fort for det skal bli fødsesdagsgave etter hvert…håper jeg.

Anne og jeg syklet til Bakklandet i går. Der er det mange koselige små butikker med håndtverk og vi var innom alle sammen. Jeg er slik at jeg blir inspirert av det jeg ser så et par gode ideer hadde jeg med meg hjem. Men først må jeg gjøre ferdig sjalet…..

Hvem fant opp våren?

Jeg skal sende en bukkett med fine fargerike tulipaner til den som fant opp våren. Snakk om scoop, det må være den beste oppfinnelsen ever. Jeg bare elsker våren, blir som ei gammel ku som slippes ut av fjøset, våryr og deilig. Nå etter to soldager eksploderer naturen, hvitveisknoppene stod tett i tett i går og blir det bare en ekstra varm grad så ser vi dem snart som et stort hvitt teppe i bakkene her nede. Linda og jeg storkoste oss på turen i går kveld. Det vil si jeg mest, Linda stakkar har en vond hofte og halter merkbart nå. Men ut skal hun, turene våre er dyrebare og listen for å melde avbud er rimelig høy. 

Ettersom alt husarbeide ble måkket unna i går ser leiligheten såpass frech ut at jeg blir med Anne på sykkeltur. Denne gangen til midtbyen og alle dens herligheter. Sko er vissnok et tema i dag. Skoringen selger to par for prisen av et og da blir det i følge Anne halve på hver både av kostnader og sko. Sko er ikke det verste som finnes og nye sko en gang i blandt det må man jo ha. Og kan jeg lure meg selv til å tro at man kan bruke penger å spare samtidig så er ikke jeg tung å be.  

Nå skal jeg bare gå morgenturen med Terry før jeg finner frem nyglise og trør til byen. Terry som for øvrig er blitt så mager at jeg som ansvarlig eier risikerer å bli anmeldt til dyrevernet. Men han ser ikke ut til å ha vondt noen plass og dyrlegen sier at gamle hunder mister mye av muskelmassen og kan bli magre. Jarle og jeg byr frem det beste som finnes i huset. Den firbente bortskjemte lukter, snøfter gjennom nesen og går bort. Men i dag skal jeg kjøpe kjøttdeig til han i håp om at han tar til seg litt.  

 

 

 

 

Pannekakedag!

Andreas i farten..

 

 

 

 

 

 


 

 

                                                      Keeper in spe?
 Stakkar katt!

 

                                                                  Brødre…

 

 

  Søskenflokk…

 

 

Det går fort i bakkene!

Jeg kan fortelle dere at det er blitt fart på kjerringa med en ny ny og raskere sykkel under baken. Det går så fort at jeg nesten blir litt redd. Den lettere aliminiumsrammen gjør at det kjennes ut som det er fint lite der under i forhold til gammelurken som var tung, trygg og bastant. Nå liker jeg å være litt utrygg, liker å kjenne at jeg lever når jeg suser av sted nedover bakkene. Men fart og fart fru Blom jeg ville nok ikke kommet særlig langt oppe på listene i et sykkelritt, men det gjør ingen ting, jeg måler meg mot meg selv, og da kommer jeg stadig bedre ut. Man må finne det positive der man kan kanskje se litt bedre etter fordi alt det negative ligger så mye bedre i synsfeltet. “Det er ikke hvordan man har det,  det er hvordan man tar det” et ordtak jeg prøver å etterleve, man kan alltids finne noe positivt om man ser litt godt etter.

I dag skal jeg ikke sykle noet sted, men være inne og være husmor. Huset vil gjerne vaskes og jeg trenger å bake brød, men i ettermiddag ligger LInda og vår faste fottur på dagsorden. Innen da skal leiligheten ha fått alle sine behov dekket og så er det en uke til neste gang vaskebøtte skal frem. Ute lokker våren med litt kald, men klar luft og Terry må jo ha sin morgentur, så får jeg en liten dose vår før pliktene skal utføres.

Ny sykkel hurra!

Endelig er våren kommet til trøndelag. Den er litt kald, men jeg elsker det. Med våren kom også sykkelen jeg har ønsket meg og nå kjenner jeg bare så alt for godt hvor mye bedre den er å sykle på. Gammelulken er stor, trygg og stødig og til dennes forsvar kan jeg si at den er tyverisikret. Ingen finner på å stjele den ettersom det er så mye annet og bedre dersom man først skal tilgene seg noe på uærlig vis. Min nye Scott derimot er vel mere fristende for den slags og må nok passes bedre på.

I dag har Anne og jeg vært på sykkeltur, på sett og vis debutten. Vi hadde med oss skjokoladekake og appesin og satt på en benk å koste oss ute. Om en times tid skal jeg hente tre av mine barnebarn i barnehagen og så  lage middag til dem. Men først en liten kopp kaffe og en liten rast i bakken. Noen ganger kjennes det veldig godt at man har en litt sliten kropp. Den trenger litt opplading før neste økt.