Tøffe valg!

Det er mange dilemma i livet, de verste er der du selv må velge og hvor du står ovenfor nesten umulige valg. Landsyret i SV vedtok tidlig at de ville arbeide for tidlig ultralyd som et tilbud til alle kvinner. Dilemaet er for så vidt ikke nytt, akkurat denne debatten kommer med jevne mellomrom opp og er like hjerteskjærende hver gang. Hvilket verdi har et liv i en kropp som ikke er helt funksjonell, eller et hode som ikke helt fungerer som de fleste andre.  At en tidligere ultralyd ville gjøre at foster med “feil” ville bli valgt bort er vel sannsynlig, men vil vi ha ansvaret for å velge hvilket liv som har verdi og hvilket ikke. Og hvor skal grensen gå mellom det som har verdi og hva som ikke har livets rett. Selv mener jeg at hvert liv er dyrebart. Jeg har vært så mye rundt mennesker med handikapp at jeg vet at de nyter livet vel så meget som alle oss andre. Jeg har selv sluppet og ta  en slik avgjørelse og er takknemlig for det. Nå tenker jeg på hvordan det må være for mennesker som har et handikapp og vite at om mor og far viste om handikappet ville de ha valgt det bort. 

Jeg dømmer ingen, jeg forstår at ingen tar lett på en slik avgjørelse men ønsker at vi kan bli i stand til å se verdi i alle liv vi har skapt. Ikke alt blir som vi måtte ønske, men det kan likevel vise seg å være en velsignelse.

 

Hyttehelg!

Helgen som startet opp litt trøysamt med regn og elende,  utviklet seg til det bedre og i dag kunne vi ikke bedt om bedre vær.   På fredags kvelden satt vi der ute på hytta i regnværet  uten vann og uten TV,  for å si det slik, geipen hadde en aldri så liten tendens til å peke feil vei. Nå fikk vi ikke ordnet vannet og TV hadde den samme beskjeden hele helgen…..ingen signal, men radioen er en bra erstatter så det gikk da selv om jeg gjerne skulle sett The Voice på fredagen. Må vel se om det finnes en reprise i løpet av uken. I dag har vi vært ute hele dagen i finværet, grillet og koset oss og savner hverken TV eller vann. 

Vel hjemme har Terry og jeg gått oss tur i det fine vårværet. Terry bruker god tid nå, han må skjekke at alt er i orden og at det ikke har dukket opp noen ny rival om damenes gunst mens han har vært borte. Det var vist greit for da vi kom inn snøftet han fornøyd og inntok horisintalen. Jarle leser gårsdagens avis og jeg skal se hvordan det er i dusjen….  her er det sikkert godt med vann…..håper jeg…

Et barn av regnbuen….

Jeg skulle gjerne vært i Oslo i går og vært en liten del av det store koret som sang  Barn av regnbuen sammen med Lillebjørn Nilsen  og 40000 andre. Jeg skulle likt å ta min rose med til rettsbyningen å sette den sammen med alle de andre for å gi min støtte til alle de som sliter disse dagene. Jeg skulle gjerne vært en av de 40 000 som var sammen om en slik fin markering. Ære være de to som tok et slikt inisiativ og klarte det kunstykket og samle så mange. Det viser at det er håp og mange varme hjerter der ute og jeg skulle som sagt svært gjerne vært en del av det. Mitt hjerte er også litt varmere en vanlig disse dagene.

Så til i dag, her er stille og vått, men skal ut en tur likevel. Trenger å sykle av meg marsipankaken Astrid serverte i går. Ikke alle deler av meg satte like stor pris på den, desverre. Dess mere jeg spiser dess mere må jeg sykle for ikke å legge ekstra kilo til skrotten som klarer seg fint uten…..kiloene altså. Er et marsipankakestykke verdt det alle kilometerene…egentlig ikke, men det er jo litt greit også….

I dag skal jeg ikke spise marsipankake, ingen har fødselsdag så da får jeg klare meg uten. Men Anne og jeg…sykkelradarparet klarer nok noen kilometer likevel. 

 

 

Mange slags gaver!

I formiddag skal jeg på fødselsdagskaffe hos min gode venninde Astrid. Hun er sykemeldt etter en operasjon og da passer det godt å treffes litt bare oss to. Etter som det ikke er mere enn 3-4 kilometer til der hun bor tar jeg sykkelen fatt så får jeg en liten dose mosjon i samme slengen. Ettersom det er Astrid så skulle det ikke forbause meg mye om jeg får noe godt til kaffen. 

I går byttet vi ut pannekakene med grillmat ute på borettslagest grillplass rett her borte. Det er totalforbud mot grilling på verandaene, men når det er så bra tilrettelagt gjør det ingen ting. Så er det også en ny fin lekeplass rett ved siden av og da ligger det til rette for suksess og tre fornøyde barn. De to minste begynner å bli ordentlige personer nå og personligheten deres er nok allerede lett å se. Det er ikke mange ting i verden som er bedre en et mykt barnekinn, et vått nuss  og to skitne hender rundt halsen din. 

Barn er en dyrebar gave og tilhører på sett og vis alle.  Det er et voldsomt ansvar og et stort privigeri og få være en del av det…

 

 

 

Kultur an mas, men nå er det slutt!

Sivertsen og Eggum er blitt litt av et radarpar. I går fikk vi høre gamle og nye viser og oppleve stor stemning i en fullsatt Olavshall her i Trondheim. jeg likte nok de gamle visene best….og i følge applausen så var nok de aller fleste til stede enig med meg. men noe nytt må det jo være om man ikke helt skal stagnere. Desverre var dette siste billetten for denne sessongen, men til høsten er det vel nye sjanser. Det koster skjorta også. Nå ville jeg nok anbefale Hair til de som står ovenfor et valg mellom disse to forestillingene, men man kaster ikke bort pengene om man velger herrene Sivertsen og Eggum heller. 

Tidligere på dagen i går syklet Anne og jeg til midtbyen. Nå har vi også bestemt oss for å få med oss litt kultur og var innom et galleri og en brukskunstforening. I galleriet forelsket jeg meg i et maleri , men maleri er vel litt utenom den økonomiske rekkevidden akkurat nå……så da kjøpte vi en ekstra og ventet forgjeves på at en blid stemme fra Norsk tipping skulle slå på tråden. Nå ble et ble ingen telefon og derved ingen maleri så da så…

I dag er det pannekakedag, men først skal jeg til behandling og da blir det en god sykkeltur i dag også. Nysykelen har ikke skuffet meg og nå begynner vi så smått å knytte bånd. Ettersom vi forhåpentligvis skal være sammen en lang tid gjelder det at vi liker hverandre litt. Nå hadde han kanskje håpet på en smidigere og yngre eier, men slik er livet…skuff på skuff…..han må nok nøye seg med gamlemor….