For et vær!

Det ble tidlig retur fra hytta  i dag, været fristet ikke til annet, men hytta er vasket og er klar for påske så da hadde det litt for seg likevel. Man er ikke alltid like glad for regnet, men det heter seg jo at det er aldri så galt at det ikke er godt for noe og det gode denne ganger er at snøen snart er borte. Blir det bare finvær nå så borger det for en grei tid fremover. 

Ute ved kysten hadde våren kommet et hakk lengre enn hjemme. Løvet viste så vidt frem litt av grønnfargen sin og hestehoven vokste i alle grøftekanter. Det er mye vann i alle elver nå og flere plasser skal det ikke mye til nå før det renner over. Men en gang må det vel stoppe å regne også. 

 

Første tur i år!

Så er hyttesessongen i gang. Her ute er det stappe mørkt. Helt andeledes enn det man er vant til i en by hvor det alltid er lys. Ellers har det regnet i hele dag så starten ble ikke helt det vi hadde håpet på. Vi trosset været likevel og gikk yndlingsturen og merkelig nok var det oppholdvær til vi kom hjem.

Noen ganger går det rette veien!

Terrys store undersøkelse i går avdekket ikke kreft slik jeg fryktet. Bortsett fra mye nyrestein, veldig mye nyrestein, var det bare slike ting som de forventet å finne hos en så gammel hund. Yeah….I hele går kveld oppførte han seg veldig rart, sprang rundt og så helt forvillet ut, skalv så han ristet og var bare helt rar. Narkose er ikke bare, bare. I dag er han sitt gamle jeg og bare så på meg da jeg kom opp, han skulle i hvert fall ikke opp enda, så mye forstod jeg da. Så får vi bare ta en dag i gangen og være glad for dentiden vi får sammen  og når tiden kommer så kommer den. 

I dag skal jeg måkke unna litt husarbeid og så skal jeg pakke til årets første hyttetur. Nå skal det shines og vaskes etter vinteren og gjøre klart til en ny sessong. Håper vi kan få litt oppholdsvær etter alt regnet de siste dagene, det hadde jo vært fint. Gleder meg nå til den årstiden jeg liker best…..så da så….

 

 

Det er ekte kjærlighet!

Etter en dag i lagmannsretten er jeg klar for  litt frisk luft og mosjon. Har planer om årets første sykkeltur tur/retur Trondheim sentrum i dag. Men akkurat nå regner det så vi får se. Man kan vel nyte en sykkeltur litt bedre om det er opphldsvær. 

Jeg må uansett levere Terry  til veterinæren først. Han skal ta ultralyd av prostata og mage i dag. Ikke alle er i stand til å forstå hva  et dyr kan bety for eieren og kanskje tenker man ikke så mye på det selv heller før det begynner å spøke litt. Høy alder og sykdom er ikke alltid noen særlig match. Spesielt de to siste tøffe årene har Terry vært en av de premisser som har fått meg til å smile. Den uforbeholdne gjensidige kjærligheten mellom en hund og dens eier kan ikke verdsettes i kroner og ører. Bare det at det finnes en i verden som alltid er glad for å se meg. Et lite liv viss livskvalitet jeg er ansvarlig for…og som gir så mye tilbake..Det sies at det er ikke ekte tater uten hund…..hmmmmm.  

I ettermiddag er det pannekakedag igjen, byttet dag fra onsdag til torsdag denne uken. Så har man håndarbeid noen timer…før de overlevers forhåpentligvis i god stand til sine foresatte. 

 

 

 

Lagmannsretten i dag!

I dag skal jeg gjøre tjeneste som arbeidsrettskyndig meddommer i en arbeidsrettsak. Dette er en ankesak som går for lagmannsretten. Så er det i hvert fall et dommermøte etter et par uker før det faller dom. I slike saker får vi alltid sakspapirene tilsendt på forhånd slik at vi lese igjennom den før hovedforhandlingene. Noen dager kjenner jeg at jeg savner deltagelsen i arbeidslivet, spenningen og følelsen av å ha gjort en jobb. Lønningsdagen da man belønnes for innsatsen, vissheten om at man har gjor rett og sjel for seg. Men så innser jeg at det er ikke situasjonen i dag. Nå må jeg fylle dagen med andre ting. Litt luksus det også når det først er så galt. 

Ellers ville jeg ikke vært ekte trønder om jeg ikke fortalte at det øser ned ute i dag. Nesten så jeg gruer litt for å gå ut. Hadde egentlig vært greit å sitte hjemme på formiddagen. I kveld er vi bedt bort på kaffe så da er den dagen i boks.  

 

En bjørn til mormor!

I løpet av gårsdagen kom det 10 cm. nysnø og dekket over barflekkene som skulle bli vår. Ser jeg ut nå ser jeg bare masse hvit skuffelse, men slik er det vel på denne tiden av året, det kan komme mye snø enda.

Mens jeg venter på våren og den fineste årstiden strikker jeg. I går fikk Ludvik´s kompis Solan sin siste finish. Mitt barnebarn Andreas som har blitt fortalt historien om Ludvik som er så redd for alt og Solan som kan trøste han når livet blir tøft, bestilte sporenstreks en Solan til sin Ludvik. Allerede etter en dag kom han tilbake å lurte på om hans Solan var ferdig nå. Ludviken hans var så redd å være alene så det hastet vist fælt med å få en kompis til han. I mellomtiden hadde han laget en bjørn som var til begge to, både mormor og morfar. Han fortalte med stort alvor at han hadde laget den selv og den var blitt ferdig. Underforstått kunne nok mormor skjerpe seg litt å få fingeren ut hun også. 

Ettersom det ikke ble vår og sykkelvær og ettersom jeg ikke har noen avtaler for en gangs skyld og ettersom jeg er litt svak for barnabarnas bedende øyne, skal jeg hekle ferdig et lite arbeid jeg skal gjøre for en venninde og så er det Andreas Solan som skal prioriteres. Nå tar det antagelig litt lengre tid enn en bjørn, men det får bare våge seg. 

 

Våren dro igjen!

Det har snødd tett i går kveld og i natt og nå ligger det et bra lag med snø over der det var barflekker i går. Nå kunne snøen ha tatt seg en lang ferie for min del, jeg ville nok ikke savnet den før bortimot jul eller noe sånn, men jeg har desverre ikke noe veto i slike saker. Planen i dag var å ta frem sykkelen og ta årets første tur, men det blir liksom ikke helt det samme når det ligger ti cm. snø på sykkelstien. Hadde desember sett all den snøen ville den blitt syk av misunnelse. Kanskje jeg skal sitte inne å være sur i steden.

Jeg venter fortsatt på resultatet av Terrys prøver, men det tar vel noen dager. Mine blodprøver viste i alle fall at bortsett fra det kroniske som er forventet, er jeg rimelig fitt for alderen. Så nå er det bare  å lene seg tilbake i trygg visshet om at jeg henger vel med noen år enda. 

Så skal vi for første gang passere fem millioner nordmenn i dag. I 1942 passerte vi tre millioner og i 1975 fire millioner. Nå mangler det vel enda litt før vi kan sammenligne oss med de største, men det sies jo at alt som går fremover…..kommer frem til slutt. Det er vel plass til et par tre ekstra enda.