Canasta i kveld!

Hurra det sner det sner heter det i en barnesang som kom meg i hug. Men det var den gang og ikke nå. Skulle jeg rope hurra nå måtte det være om den omsider forsvant. Nå ser det ikke ut til å bli mange hurrarop på en stund, men man kan alltids håpe. Akkurat nå snør det i alle fall tett.

Man kan si mye om politikere, men våre er i alle fall ikke kjedelige. De finner på et og annet sprellet slik at pressen har noe å gasse seg over. Mye kan vel sies om stakkar Lysbakkens bevilgninger, men ingen har så langt klart å finne noe seksuelt i det og det er jo et pluss i forhold til noen av de andre. Nå blir det spennende å se hvordan dette utvikler seg. Begynner man å grafse skal det vel godt gjøres å ikke finne litt grums.

I dag hadde jeg egentlig planer om en bytur, men så er det også mye å gjøre her hjemme og da kan det venter til over helgen. I kveld skal vi spise middag hos Gerd og Kjell og så blir det vel en runde eller to med Canasta slik vi pleier av og til på lørdagskvelden. Foresten lenge siden nå så det skal bli koselig. 

 

Gnagsår!

Jeg har verdens verste gnagsår. Da Linda og jeg skulle gå kveldstur i går fant jeg ut at jeg skulle prøve å bruke et par joggesko som ikke var brukt på lenge. Nå hadde jeg ikke gått langt før jeg forstod hvorfor de ikke var brukt på en stund. Til å begynne med gikk jeg tappert videre, så ble det verre og verre og jeg ymtet forsiktig frem om mine lidelser til LInda. Innen vi kom hjem hadde jeg sagt au noen titalls ganger. Rett innenfor ytterdøra ble skoene tatt av og befinner seg nå i søppla. Altså: jeg har gnagsår. Verdens verste. 

Nå er det verre for Hege og tvillingene som alle er syke. Nå skal jeg straks gå ned dit å se om hun trenger hjelp til noe. Tvillinger på ett og ett halvt, begge syke og syk selv. Nå ja….

 

PET scanner – Positron emisjons tomografi…altså PET scanner.

I dag må jeg leke litt husmor å få ryddet og vasket det som ryddes og vaskes på torsdager. Da er stuen, vaskerommet og kjøkkenet igjen slik at jeg har litt å kose meg med i morgen også.  Egentlig skulle jeg ha ønsket at jeg kunne vaske 10-20 ganger med det samme og så ta fri like mange uker etterpå, men det ville vel ikke funke. Aller først skal jeg prøve å overbevise Terry om at en god morgentur gjør susen. Noen dager vil han helst slippe, og andre dager går det bra, litt avhengig av formen hans. 

Det store temaet her om dagen er om man trenger en PET-scanner i Helse midtnorge. Nå er det vissnok 7 år siden Rikshospitalet fikk sin så det er kanskje på tide. Jeg for min del forstår ikke at dette er noe tema i det hele tatt. Om det er slik at dette apparatet kan diagonsere kreft tidligere og bedre så bla opp den tykkeste lommeboka, dra frem 10 millioner og kjøp det. Kan det redde et liv så er det verdt det. Nå mener Hele midtnorge at de er kjempegode på krefdiagnosering fra før og bra er det. I følge dem ligger vi over landsgjenomsnittet i kreftoverlevelse. Men om bra kan bli bedre er det vel verdt alle pengene man bruker på den. Så da så….Alle liv er dyrebare og verdifulle og vi skal gi de som blir syke all den ekspertise de kan få om ulykken rammer dem. 

 

 

 

Perlemarkrame,

Det er alltid moro å lære noe nytt. Nedenfor ser du resultatet av 2, 5 timer hardt arbeid i går kveld. Når det er blitt langt nok skal det limes på en lås i hver ende og så er det blitt et nytt armbånd. Nå er jeg bare spent på om jeg husker hvordan, men Anne kommer en tur i løpet av dagen og hun var med på kurset i går så det ene ikke husker, husker kanskje den andre. Dersom det skulle være så ille at ingen av oss husker, må vi krype tilbake til Perlehuset og be pent om hjelp. 

Dette armbåndet flettes med ti tråder og problemmet er å finne ut hvilken tråd skal man ta nå og så skal det være to knuter og noen ganger fire med hver tråd. Phhhhhh….

 

Kong Harald skal feires….

I dag fyller vår konge 75 år. For meg er det litt rart at noen skal kunne fødes inn i en slik rolle. Ikke for det når vi først skal ha et slik system så har vi vel den beste. Systemet blir bare så ut av tiden., men det virker heller ikke som man har noe bra alternativ.Oppgaven å være konge begynner å bli vel vanskelig. Man skal være opphøyet fra oss vanlige, men samtidig folkelig og naturlig. Man skal oppføre seg på en måte som aldri gir rom for kritikk. Barna skal gå på vanlig skole, ha en mest mulig normal oppvekst og oppdragelse, men likevel ende opp som noe veldig spesielt. Men hva er egentlig dere rolle, er det bare representasjon, noen til å tråkke på den røde løperen, eller er det noe mere som jeg ikke har fått med meg. 

Så skal man giftes å sikre arvingen til tronen, men man gifter seg med menige representanter fra folket. Mette Marit med sin bakgrunn stepper likevel opp og glir lett inn i rollen. Beundringsverdig hvordan hun fører seg, men hvordan og hvorfor er hun noe annet enn alle oss andre.

Alternativet med president er vel heller ikke skuddsikkert. Det kan vel diskuteres om demokratiet fungere. Hvor mye påvirkning har egentlig velgerne. Listene er nesten umulig å endre. Partier kan man selfølgelig velge, men hvorfor kan vi ikke i større grad påvirke personvalgene bak listene. 

I politikken må man ha venner. Venner som kan sponse dyre valgkamper. Om vi ser til det amerikanske valget, kan man ikke nå frem uten pengesterke venner. Men hva vil pengesterke venner og hvorfor er de villige til å bruke penger på en kandidat. Kan det være noe som faller rimelig lett å forstå…de vil ha noe tilbake. 

Men vår konge er 75-år i dag og jeg stiller meg i køen av gratulanter.   så da så…

Enn en gang…

Denne dagen skal bli den dagen jeg slutter å male. Nå er det gudskjelov kun en vegg igjen og så er den jobben i boks. Nå skal det bli veldig lenge til neste gang…..tror jeg. Men det er vel litt slik med meg, det ene tar det andre og det tredje blir litt for mye av det gode. Akkurat nå kjennes det som jeg er likeglad om jeg aldri ser en malingsboks mer.

Når jeg har tatt første strøk på veggen skal jeg klippe håret, denne gangen hos frisør. Det er vel et sterkt behov, mye mere er det vel ikke å si om den saken. Egentlig føler jeg meg litt sliten og ufiks og må vel ta noen tak snart. Men fargen får jeg ta fra en boks eller en tube, min klaustofobi forhindrer meg i å ta solarium. En litt fiksere frisyre kanskje kan hjelpe litt håper jeg. 

I kveld kommer Anne-Lise og Kalle på kaffebesøk, men først skal Linda og jeg ta vår faste kveldstur. Hun er brun og fin etter noen runder solarium, mens jeg har den mindre kledelige gråfargen man får etter mørketiden… men nyfrisert må vite….så da så…

Søndag i Trondheim…

Gullsmed Møller..

 

 

Rådhuset med Domkirka i bakgrunnen.

 

Jarle fant seg ny kjerring.

Olav Trygvason og torget.

 

Hornemannsgården og Vår Frues kirke.

 

Hmmmmmm….

 

Kanalen.

 

Fin gangsti langs kanalen.

 

Hotellet i elva.

Solsiden med Bispehaugen skole

 

Etterlattenskaper etter Trondheim mekaniske verksteder.

Bakke gård hvor jeg hadde kontor.

Terry er med.

Bakklandet.

Bakklandet og Brinken.

Ved Nidelven, høyskolen i bakgrunnen.

Trenger vel ingen nærmere presentasjon.

Stoff og stil!

Det har snødd mye her i natt og brøytekantene her er nå høyere enn meg. Likevel har jeg lyst å ut å gå en skikkelig god tur. Hodet trenger litt frisk luft før det kan forstå at i dag er det søndag og vi skal slappe av. I går var Hege og jeg først en tur på Stoff og Stil hvor jeg fikk handlet stoff til en tunika og en kjole, så var vi på Solsiden en snartur hvor hun hadde et ærend og jeg et annet. Nå står symaskinen og stirrer stygt på meg, ubrukt over en lang tid. Hun liker bedre å bli brukt enn å stå til pynt som et alibi for å ha et hobbyrom. Men nå skal hun til heder og ære igjen i et ærlig forsøk på å få til et plagg eller to. 

I min ungdom sydde vi nesten alt selv. Stoff ble innkjøpt hos Klinge i Nordre gt. Der var det store disker hvor stoffet ble klipt opp av en rekke ekspeditører. Men der var ikke jeg, jeg hadde funnet restekassen, hvor mitt stoff kom i fra. Det fikk du for en veldig billig penge og billige penger var vel det vi hadde å bruke. Så hadde vi et mønster på deling blandt alle småbarnsmødrene i 50 meter omkrets. 

Etter at Klinge og restekassen forsvant og pengepungen ble litt tyngre ble det lite sying før jeg begynte med lappesøm. Så sydde jeg alt for mye i en periode og trengte en pause, men nå er jo Stoff og Stil et eventyrland. Reol etter reol med de vakreste stoffer og alt hva hjertet ellers skulle finne ut å begjære. Det er jo moro å skape og lommeboka lider ikke akkurat under det heller.